Bakgrunnen for prosjektet
UiO fikk i 2022 bevilgning på 21 millioner kroner fra Norges forskningsråd sammen med Universitetet i Tromsø, og vil ha et tett samarbeid med ARENA (Senter for europaforskning) og Senter for Europarett ved Universitetet i Oslo. Prosjektperioden til EURNOR er satt fra 2023 til 2028.
- Det er Nav-saken som er bakteppet for prosjektet, sier Ole-Andreas Rognstad.
EURNOR-prosjektet vil undersøke årsakene for hvorfor EØS-regler ikke har blitt anvendt riktig i norsk rett. Den såkalte "Nav-skandalen" avdekket at flere norske trygdemottakere hadde blitt straffet for å oppholde seg i andre EU/EØS-land til tross for at dette ikke strider med EØS-retten. Ifølge EØS-avtalen har borgere i medlemslandene rett til fri bevegelighet. Av den grunn har skandalen avslørt hvordan norsk rett kan svikte i å etterleve EØS-reglene. Utlysningen fremhevet at søknader med trygderettslig forskning ville bli prioritert, men EURNOR-prosjektet legger stor vekt på at også andre rettsområder vil bli undersøkt.
Skal undersøke hvilke utfordringer norsk rett har i møte med EØS-rett
Prosjektet vil undersøke ulike utfordringer. For det første de juridiske utfordringer Norge støter på i møte med EØS-reglene. For det andre vil prosjektet se på de underliggende sosio-politiske utfordringene ved integrasjonen av EØS-rett i møte med norsk rett. Og for det tredje forvaltningen av EØS-reglene, herunder den nærmere oppfølgingen. Hvordan skal EØS-reglene, som defineres av internasjonale aktører, anvendes i praksis i Norge? Hvordan skal disse tolkes og forvaltes i en norsk sammenheng?
Det er også et mål å identifisere hvilke spenninger som kan oppstå mellom Norges nasjonale regelverk og EØS-retten. Hvordan kan man på best mulig måte håndtere og hindre disse spenningene? Denne utfordringen peker på hvordan man kan lykkes med å integrere EØS-regelverket i norsk rett.
En overordnet utfordring med EØS-rett
Integrering av EØS-rett i norsk rett kan være ganske komplisert. Rognstad løfter frem et typisk problem:
- Først må loven vedtas i EU. Deretter må EØS-landene vurdere om loven har relevans for deres indre marked. Til sist er det EØS-komiteen som gjør den formelle beslutningen om den skal bli en del av EØS-avtalen. Men så kan det oppstå et problem – det såkalte «etterslepet». Det tar tid. EU-regelen kan utgå før den er tilpasset norsk lov.
Den trege lovgivningen i EU og EØS kan således ha stor påvirkningskraft på norsk lovgivning. Forskerne vil derfor se nærmere på hvilke konsekvenser slike juridiske prosesser kan ha for Norge.
Utover det forteller Rognstad at mange av problemene som tas opp i prosjektet ikke er særegne for EØS, men også gjør seg gjeldende for EU. Å ha et komparativt perspektiv i forskningen vil derfor være fordelaktig. Å vie oppmerksomhet til hvordan også EU-landene håndterer utfordringene kan styrke den norske forskningen.
Flere rettsområder skal studeres
For å unngå en såkalt «silo-effekt», forklarer Rognstad at prosjektet vil jobbe på tvers av institutter og forskergrupper. Isolert sitter deltagerne i prosjektet på høy faglig kompetanse innenfor fagfelt som er sterkt preget av EU- og EØS-retten, og ved å krysse arbeidsområder kan de enklere danne seg et overblikk over de ulike utfordringene og utvikle ny kunnskap.
Han forklarer at prosjektet vil ta et bredt utgangspunkt der flere juridiske vinklinger vil bli undersøkt. Dermed er det ikke kun trygderetten som skal under forstørrelsesglasset, men også rettsområder som arbeids- og diskrimineringsrett, utlendingsrett, miljø- og naturressursforvaltning, energirett, data- og AI-rett, og alminnelig forvaltningsrett. På den måten anvender prosjektet en tverrfaglig tilnærming innenfor juss, der forskerne kan jobbe i både «bottom-up» og «top-down»-stil.
- Vi låser ikke listen, men det er blant de områdene vi ser på, legger Rognstad til.
Hvilke rettsområder som blir forsket på er også avhengig av hvilke søknader de mottar fra stipendiater som ansettes i prosjektet. Foreløpig har EURNOR satt en ramme på seks stipendiatstillinger for prosjektet (med muligheter for ansettelse av post doc-er i noen av dem): tre stillinger ved Det juridiske fakultet i Oslo, to ved Universitetet i Tromsø, og én øremerket til ARENA.
- EURNOR er åpen for ulike vinklinger, så lenge de overordnende problemstillingene er representert, sier Rognstad.
Arbeidspakker
EURNOR har videre fordelt forskningen i fem forskjellige arbeidspakker:
- EU- og EØS-rett og forholdet mellom dem
- Metodologiske utfordringer ved å tolke norsk rett i samsvar med EØS-rett
- Styring og rettigheter
- Undervisning og formidling
- Koordinering
Blant de ulike arbeidspakkene er det en egen for undervisning og formidling.
- Utlysningen var tydelig på betydningen av å integrere forskningen på EØS-rettens innvirkning i norsk rett i undervisningen. Derfor har vi opprettet en egen arbeidspakke for undervisning og formidling, sier Rognstad.
Et felles løft
EURNOR ønsker også å involvere eksterne praktikere i prosjektet sitt. Rognstad forteller at de i fremtiden ser for seg å arrangere workshops, kurs og diskusjonsgrupper, og invitere relevante aktører fra domstolen, departementene og advokatfirmaer.
- Vi håper å oppnå et felles løft for forskningen og fakultetet, avslutter Rognstad.