Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- H.r.dommer dr. juris Kristin Normann, Oslo (leder)
- Dr Rolf Dotevall, Göteborgs universitet, 1. opponent
- Professor Vibe Garf Ulfbeck, Københavns universitet, 2. opponent
Leder av disputas
Dekan Hans Petter Graver, Universitetet i Oslo
Veiledere
Professor Are Stevik og Professor Ole-Andreas Rognstad, Universitetet i Oslo
Sammendrag:
Kan en fildelingstjeneste som bidrar til brukernes ulovlige utnyttelse av film, musikk og software, holdes erstatningsansvarlig når fildelingstjenesten ikke selv krenker opphavsrettighetene? Og kan en nettbasert markedsplass bli erstatningsansvarlig dersom det omsettes piratkopierte klokker, vesker, sko og solbriller fra kjente motehus via nettstedet, uten at markedsplassen selv begår varemerkeinngrep?
Dette er eksempler hvor spørsmålet om medvirkers erstatningsansvar aktualiseres, og som i senere tid har stått sentralt blant annet i den mye omtalte svenske rettssaken mot The Pirate Bay, og i flere utenlandske rettssaker mellom kjente motehus og eBay.
Eksemplene illustrer avhandlingens generelle problem: Om det i norsk rett gjelder en alminnelig regel om medvirkningsansvar, og hva i såfall innholdet og rekkevidden av et slikt ansvar er.
I erstatningsretten behandles som oftest situasjonen hvor flere kan holdes erstatningsansvarlig for samme skade, som skade voldt av flere. Utgangspunktet er klart nok: Når to eller flere er sammen om en skadevoldende handling, er samtlige deltakere ansvarlige, forutsatt at hver enkelt oppfyller de alminnelige vilkårene for erstatning.
Spørsmålet om man kan stå overfor erstatningsbetingende medvirkning i tilfeller hvor en lovregel pålegger en annen, og ikke medvirker, en handleplikt, er i beskjeden grad belyst – i motsetning til i strafferetten, hvor medvirkningsansvaret er en velkjent rettsfigur.
Et kjennetegn ved moderne lovgivning er at næringslivet reguleres i økende grad, og at vi får stadig flere lovbestemmelser om erstatningsansvar hvor lovgiveren skiller mellom skadevoldelse og medvirkning (immaterialrett, miljørett, selskapsrett og likestillings- og diskrimineringsrett kan nevnes som eksempler på hvor vi finner slike medvirkningsbestemmelser).
I lys av denne utviklingen oppstår to problemer: Hva er innholdet i dette lovfestede medvirkningsansvaret? Og kan det, som på strafferettens område, tenkes at det eksisterer et medvirkningsansvar også i tilfeller hvor et slikt ansvar ikke er lovfestet?
Avhandlingens analyser av medvirkningsansvarets eksistens og innhold tar sikte på å besvare spørsmålene. Kildematerialet som benyttes i avhandlingen er omfattende, men samtidig særpreget og sammensatt. Fremstillingens konklusjoner kan derfor ses som anbefalinger med hensyn til hvordan medvirkningsansvaret bør forstås.