Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
Professor Lars Gorton, Stockholm/Lund (leder)
Professor Christina Ramberg, Göteborg (2.opponent)
Professor Michael L. Rustad, Boston (1.opponent)
Leder av disputas: Prodekan for forskning Inger-Johanne Sand
Veileder: Professor Giuditta Cordero Moss
Sammendrag
Avhandlingen analyserer og vurderer erstatningsklausuler innenfor norsk og amerikansk kontraktsrett. Gjennom en komparativ tilnærming undersøkes også betydningen av kontraktsfestede bøter (”penalties”). Avhandlingen vurderer også nytten av erstatningsklausuler i lys av den faktiske bruken av slike innenfor forretningsområder som er av vesentlig betydning for den amerikanske så vel som den norske økonomien – finans og energi.
Gjennom en analytisk struktur utforsker avhandlingen de teoretiske rettesnorer og redskaper man finner i komparativ rett. De kulturelle og rettslige forskjellene mellom rettssystemer basert på sivilrett (norsk rett) og rettssystemer basert på common law (amerikansk rett) gjennomgås i kapittel 1. Her gis også en oversikt over hvordan erstatningsklausuler tolkes i begge disse rettssystemene. Videre presenteres i kapittel 1 avvikende teoretiske tilnærminger i henholdsvis common law og sivilretten. En tilnærming, som en finner i sivilrettslige systemer, er domstoles mulighet for revisjon og tolkning av avtaler basert på grunnleggende rettslige rimelighets- og lojalitetsstandarder. En annen tilnærming, som ligger innbakt i common law-tradisjonen, baserer seg på kontraktsfriheten, som i dagens amerikanske rettsteori har røtter i prinsippene i amerikansk nyformalisme.
En analyse av erstatningsklausuler under amerikansk og norsk rett nødvendiggjør en gjennomgang av rettspraksis, lover og betydningen av domstolenes inngripen i og tolkning av avtaler. Dette behandles i kapittel 2 som inneholder en drøftelse av den norske avtaleloven § 36 og dens forskjeller fra mer formelle regimer som finnes i amerikansk rett. For å utrede forskjellene mellom de to rettsystemene kommer avhandlingen inn på misligholdsbeføyelser som kan få betydning for tolkningen av erstatningsklausulene, herunder naturaloppfyllelse, erstatning for positiv kontraktsinteresse og heving. I tillegg diskuterer avhandlingen konseptet ”effective breach”, som forsvarer kontraktsbrudd der dette tjener den totale inntjeningen. Kapittel 3 fastslår at økonomisk analyse og den sosio-økonomiske hybriden en finner i tillitsbaserte kontraktsforhold (der det å opprettholde sitt kommersielle rykte er et viktig element) gir objektive, nøytrale holdepunkter for å sammenlikne bruken av erstatningsklausuler under det norske og det amerikanske rettssystemet. Til slutt, for å undersøke hvordan og hvorfor erstatningsklausuler oppfattet og benyttet i praksis, foretas i avhandlingen en spørreundersøkelse med deltakere fra store aktører innenfor energisektoren og den private finanssektoren. Kapittel 4 gjennomgår rettspraksis innenfor disse områdene, mens spørreundersøkelsens konklusjoner og metoder er behandlet i kapittel 5.
Avhandlingens undersøkelser avslører forskjeller mellom norsk og amerikansk rett. Først og fremst foretar amerikansk rett et absolutt skille mellom erstatningsklausuler som anses gyldige (”liquidated damages”) og erstatningsklausuler som ikke kan gjøres gjeldende (”penalties”). De norske domstolene har gjennom avtalelovens § 36 betydelig kompetanse til revisjon og tolkning av avtaler, en myndighet som er mye mer omfattende enn det amerikanske domstoler har. Økonomiske, kulturelle og sosiale forhold motiverer til bruk og gjennomføring av denne type klausuler, med resultater som lavere transaksjonskostnader og større sikkerhet for gjennomføring av avtalen forutsatt at dette har stor betydning i den konkrete avtale. Til syvende og sist er det forholdene mellom de kommersielle partene som avgjør om klausulene faktisk blir fullbyrdet, i og med at avtalene ofte inneholder slike klausuler som en følge av sedvane.
Summary
The thesis analyzes and evaluates damages clauses within the context of Norwegian and U.S. contract law. Employing a comparative approach, the role of contractual penalties is also examined. The thesis also evaluates the utility of damages clauses, as evidenced within areas crucial to the American and Norwegian economies—the finance and energy sectors.
Setting an analytical framework, the thesis explores the theoretical precepts and utility of comparative law. The cultural and legal differences between civil (Norwegian) and common (American) legal systems are reviewed in chapter one, providing insights into how damages clauses are interpreted under both systems. Chapter one also introduces divergent theoretical approaches specific to the common and civil legal traditions. The first, found in civil law regimes, is good faith judicial intervention and interpretation, grounded in standards-based principles. The second, embedded in common law traditions, is the freedom of contract approach which, in the context of modern American legal theory, remains rooted in the principles of new American formalism.
Analyzing damages clauses under the American and Norwegian legal regimes necessitates a review of case law, legislative acts and the role of judicial intervention and interpretation. These concepts, raised in chapter two, include discussion of section 36 of Norway’s Act on Formation of Contracts of 1918, and the Act’s contrast with the more formalized enforcement regimes found in the U.S. In order to unravel differences between the two legal systems, the thesis notes legal remedies affecting damages clause interpretation, including specific performance, expectation damages and contract termination, in addition to the concept of efficient breach. Chapter three asserts that economic analysis and the socio-economic hybrid of relational contracting (with its emphasis on maintaining a commercial actor’s reputation) offer objective, neutral means to compare the use of damages clauses under the Norwegian and U.S. legal regimes. Finally, studying how and why damages clauses are perceived and employed in practice, the thesis undertakes a survey of key actors in the energy and finance (privately funded mergers and acquisitions) industries. Chapter four examines case law in these areas, while the survey’s conclusions and methodologies are discussed in chapter five.
The thesis research reveals distinctions between Norwegian and American law. Most notably, the American legal regime absolutely distinguishes between valid liquidated damages clauses and unenforceable penalties, an approach not found under Norwegian law. A Norwegian judge is empowered under section 36 with significant intervention and interpretive powers, much greater in scope than those held by American jurists. Economic, cultural and social implications also motivate the use and enforcement of the clauses, with issues such as reducing transaction costs and ensuring deal completion given great import. Ultimately, relationships between commercial actors dictate whether damages clauses are actually enforced, with the clauses often contained in agreements due to custom and practice.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Gørill Arnesen.