Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor Hans Petter Graver, Universitetet i Oslo (leader)
- Professor Richard Susskind, Gresham College, London
- Professor Giovanni Sartor, European University Institute, Firenze
Leder av disputas
Veileder
- Professor Jon Bing
- Professor Kåre Lilleholt
Sammendrag
Juridisk Risikostyring: En metode for proaktive rettslige analyser, med særlig vekt på kontrakter.
Risikostyring blir av ISO definert som et sett av koordinerte aktiviteter som bidrar til å styre og kontrollere en organisasjons håndtering av risiko. Avhandlingen tar sikte på å vurdere hvorvidt risikostyringsmetoder fra andre fagområder kan tilpasses slik at de blir nyttige i en juridisk kontekst. Juridisk risikostyring er ikke begrenset til styring av rettslige risiko, men inkluderer også styring av annen risiko ved hjelp av rettslige tiltak.
Målet for juridisk risikostyring bør være å oppnå en hensiktsmessig styring av risiko i en rettslig sammenheng. Metoden er tenkt som et supplement til andre metoder som brukes av jurister, det er ikke meningen å erstatte disse. Jurister arbeider allerede i dag med å identifisere og kontrollere risiko, men metodene og tilnærmingene kunne med fordel integreres bedre med risikostyring på andre områder.
Det å utvikle metoder for juridisk risikostyring innebærer en rekke konseptuelle utfordringer. For eksempel, hva menes med begrepet ”rettslig risiko” og hvordan kan slik risiko best bli identifisert og beskrevet? Hva er relasjonen mellom rettslig risiko og rettslig usikkerhet? Disse og andre spørsmål behandles i avhandlingens konseptuelle rammeverk.
Avhandlingen presenterer to elementer av en metode for juridisk risikostyring. Det første elementet er en prosess for juridisk risikostyring, basert på en eksisterende ISO standard. Denne prosessen kan brukes for å identifisere, vurdere og behandle risiko på en strukturert måte.
Det andre elementet er et grafisk språk, som kan brukes for å støtte en rettslig risikovurdering. Ved hjelp av dette språket kan man tegne en bestemt type diagrammer, som kan brukes for å dokumentere identifisert risiko, særlig juridisk risiko. Diagrammene kan også brukes til å estimere en risikoverdi, og til å vurdere alternativer for å behandle risiko.
Avhandlingen beskriver også en empirisk case-studie, der risikostyringsmetoden ble brukt og evaluert i praksis. Resultatene indikerer at prosessen for rettslig risikostyring kan bidra til en strukturert identifisering, analyse og behandling av risiko. Det grafiske språket, som ble brukt for å modellere risiko i case-studien, ble av deltakerne evaluert som et nyttig redskap for å beskrive og analysere rettslig risiko. Samtidig var det tydelig at behovet for et brukervennlig grafisk språk innebar forenklinger som begrenser språkets funksjon som analyseredskap. Det kan derfor være nødvendig å supplere diagrammene med rettslige vurderinger i naturlig språk.
Avhandlingens konklusjon er forsiktig optimistisk med hensyn til fremtidsutsiktene for juridisk risikostyring. Tilnærmingen fremstår som gjennomførbar, skjønt det finnes en del faktorer som begrenser hensiktsmessigheten av risikostyring i en rettslig sammenheng. Avhandlingen gir en foreløpig indikasjon på at juridisk risikostyring under optimale forhold kan bidra til å forbedre beslutninger om risiko i juridisk arbeid.
Summary
Legal Risk Management: Developing and Evaluating Elements of a Method for Proactive Legal Analyses, With a Particular Focus on Contracts.
Risk management, according to the ISO, refers to a set of coordinated activities to direct and control an organization with regard to risk. This thesis assesses the degree to which risk management methods from other disciplines can be usefully adapted to the legal context. As conceived here, legal risk management is not confined to the management of legal risk, but also includes the management of other risk by legal means.
The proposed aim of legal risk management is the adequate management of risk in the legal context. It is not intended as a replacement for existing methods used by lawyers, but rather as a complementary approach. Lawyers already identify and control risks, but our methods and approaches could be better integrated with risk management in other fields, such as, for example, enterprise risk management.
The development of legal risk management raises a number of conceptual challenges. For example, what is legal risk and how can it be identified and described? How does legal risk relate to legal uncertainty? These are examples of issues that are addressed in the thesis’ conceptual framework.
The thesis presents two elements of a method for legal risk management. First, a legal risk management process is developed based on an existing ISO standard. This process can be used to identify legal and other risks and to assess and treat these in a structured manner.
The second element is a graphical visualization to support the legal risk assessment. This graphical approach can be employed to draw certain diagrams, which are used to document, assess and treat risks, with a particular focus on legal risks.
The practical utility of the legal risk management method was evaluated through an empirical case study, focusing on a corporation that assessed its risks related to a major contract. The case study findings suggest that the legal risk management process may indeed facilitate a structured approach to the identification, assessment, and treatment of risk. The graphical language was seen as helpful in communicating risk amongst the case study participants. However, the need for simplicity and usability also leads to some inevitable limitations in analytical capacity. Therefore, the language use may have to be complemented by more detailed legal assessments in natural language.
In its conclusion, the thesis is cautiously optimistic about the future prospects of legal risk management. Legal risk management appears to be feasible, although there are a number of factors that limit the potential use of risk management in the legal context. The thesis results provide a preliminary indication that legal risk management may, under optimal conditions, contribute to improving decision-making about risk in the legal context.