Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor Knut Kaasen, University of Oslo (leader)
- Dr Julia Hörnle, University of London
- Professor Wolfgang Kilian, Leibniz University Hannover
Leder av disputas
Veileder
- Professor Giuditta Cordero Moss
-
Professor Olav Torvund
Sammendrag
Avhandlingen tar utgangspunkt i det norske regelverket og rettspraksis, og på grunnlag av resultater fra en gjennomgang av de mest besøkte norske og utenlandske hjemmesidene, gir avhandlingen oversikt over virkelighetens kompleksitet og innsikt i den rettslige uklarheten om inngåelsen av kontrakter online innen og på tvers av forskjellige teknologier og teknologiske plattformer. Avhandlingens formål er å besvare det lenge ubesvarte spørsmålet innenfor temaet elektroniske kontrakter: hvorvidt de gjeldende (tradisjonelle) rettsregler er tilstrekkelige for å løse de rettslige problemstillingene ved elektronisk avtaleinngåelse og kommunikasjon av elektroniske meldinger med dispositivt innhold, eller om det er behov for nye regler på dette området.
Avhandlingens fokus settes på to hovedproblemstillinger: (i) hvilke egenskaper og aspekter ved elektroniske meldinger kan gi grunnlag for fastsettelsen av elektronisk utsagns bindende virkning, som igjen er avgjørende for å konstantere avtaleinngåelse? og (ii) hvilke aspekter ved kommunikasjon av elektroniske utsagn er avgjørende for fastsettelsen av avtaleinngåelsestidspunktet?
Avhandlingen viser at det ikke foreligger enkle generelt anvendelige regler og metode som med sikkerhet viser at det foreligger et elektronisk utsagn som kvalifiserer som dispositivt utsagn. Samspillet mellom de forskjellige kriteriene i et konkret tilfelle er ofte avgjørende for om det foreligger et bestemt dispositivt utsagn. Disse kriteriene utledes av teorier om dispositive utsagns kjennetegn, reglene om ugyldighet og forbrukervernsreglene, samt tilsvarende anvendelse av resonnamentene rundt (tradisjonell) offline kontraktsinngåelse til online kontraktsinngåelse.
Selve konstruksjonen av et kontraktsinngåelsessystem vil ha en viktigere og mer intens rolle for å sikre effektiv avtaleinngåelse online enn for offline kontraktssituasjoner. Avhandlingen fremhever enkelte elementer som bør være med ved konstruksjonen av et kontraktsinngåelsessystem for å sikre en gjensidig enighet mellom partene og at en bindende elektronisk avtale etableres gjennom systemet.
Enkelte handlinger i et elektronisk kontraktsinngåelsessystem utgjør (sammen) en fremgangsmåte for å inkorporere vilkår i avtalen. Avhandlingen fremhever prinsippene om adekvat presentasjon av kontraktsvilkår som bør respekteres i et slikt kontraktsinngåelsessystem for å sikre at bestemte kontraktsvilkår gis rettslig virkning via aksept. Anvendelse av disse prinsippene i sammenheng med de fundamentale elementene av rettslig bindende utsagn og effektivt kommunikasjon av online utsagn, vil føre til vellykket implementering av ’effektiv elektronisk kontraktsinngåelsesmodel’ som presentert i avhandlingen.
Avhandlingen fremhever de indre dimensjonene av teknologien og samspillet med kontraktsretten. De foreliggende/eksisterende teknologiske muligheter kan forbedre avtalemekanismene online, men dagens teknologi kan til og med sette en stopper for etablert (problematisk) kontraktsprosedyre når slik prosedyre anvendes i en onlinekontekst. Når man skal løse rettslige problemstillinger innenfor elektroniske kontrakter eller beskrive disse problemene, er det under enhver omstendighet viktig å ta tilstrekkelig hensyn til at teknologien er under stadig forandring slik at man benytter en teknologi-nøytral tilnærming og terminologi.
Summary
Taking the Norwegian experience and regulatory frameworks as starting points for the analysis, and supported by the results of a survey of top websites in Norway and internationally, this thesis offers insights into the complexity and legal uncertainties surrounding the formation procedure of online contracts within and across different technologies and technological platforms. The thesis aims to find answers to the question that, for a long period of time, has been discussed in the area of electronic contracting, but remains unanswered: whether the existing (traditional) legal rules are sufficient to address the legal problems created by electronic contract formation and communication of dispositive electronic messages or whether new rules are needed in this area.
The thesis focuses on two main legal issues: (i) attribution and validity of electronic messages as legally binding statements capable of bringing about contracts and (ii) effective communication of electronic statements being decisive of the moment of contract formation.
The thesis finds that there is no generally applicable and practical method that can be used to establish with certainty qualification of an electronic statement as legally binding statement. It is the interplay between different assessment factors in concrete factual situations that leads to the conclusion of a particular legal qualification. Those relevant assessment factors can be determined with reference to the theoretical and doctrinal framework of characteristics of a legally binding statement, the invalidity rules and the consumer protection rules, as well as the analogical application of established logic and reasoning in offline contracting situations to online contracting.
The design of a contracting system has a more significant and intense role in ensuring effective formation of contracts online than in offline contracting situations. The thesis suggests some features to be included in any design of an electronic contracting system to ensure mutuality of assent is obtained through such a system, and accordingly leads to effective formation of online contracts.
Certain electronic conducts within an electronic contracting system are ways to incorporate terms into a contract. The thesis puts forward the principles of adequate presentation of contract terms that should be respected during the electronic contract formation process so to ensure contract terms have operative legal effects upon acceptance. Application of such principles in addition to due consideration of the essentials of valid legal statements and effective communication of online statements will contribute to the successful application of ‘the effective electronic contracting model’ proposed in the thesis.
The implicit dimensions of technology and their interplay with contract law rules and doctrines are highlighted in the thesis. The technology can improve contracting processes; however it can also put an end to an established (problematic) contracting practice when applied in an online setting. In dealing with legal problems of electronic contracting or in describing those problems formally, it is important in any case to take sufficient account of the ever-changing nature of technology so that a technology-neutral approach and terminology will be employed.