Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
Førsteopponent: Dr. Viveca Still, Helsingfors
Andreopponent og leder av komiteen: Professor Olav Torvund, Oslo
Tredje medlem: Professor emeritus Gunnar Karnell, Stockholm.
Leder av disputas: prodekan for studier, Finn Arnesen
Veileder: Professor Jon Bing (til 2005) og Professor Ole-Andreas Rognstad (fra 2005)
Sammendrag
Avhandlingen omhandler i et overordnet perspektiv hvordan opphavsrettens låneregler – reglene som avgrenser opphavsmannens eneretter ut fra kryssende samfunnshensyn – bør ivaretas i digital sammenheng. Dette undersøkes konkret med utgangspunkt i åndsverkloven § 12 – den såkalte privatkopieringsregelen.
Temaet aktualiseres ved at tilgjengelige tekniske beskyttelsessystemer (DRM) gjør det mulig for rettighetshavere i digital sammenheng å regulere tilgang til og bruk av opphavsrettsbeskyttet innhold. Slike systemer nyter dessuten i stor utstrekning rettsbeskyttelse mot omgåelse. Denne teknisk-juridiske tilleggsbeskyttelsen setter rettighetshaverne i stand til å styre bruken av opphavsrettsbeskyttet innhold på en helt annen måte og i et helt annet omfang enn i det som har vært vanlig i analoge sammenhenger. Siden anvendte tekniske bruksrestriksjoner ikke nødvendigvis følger opphavsrettens grenser, vil det i praksis lett oppstå situasjoner hvor tillatt privatkopiering faktisk ikke kan utføres. Dermed oppstår et spenningsforhold mellom den rettslige og den faktiske situasjon.
Avhandlingen analyserer dette spenningsforholdet ved for det første å synliggjøre hvordan det oppstår, gjennom et samspill av rettslige og faktiske årsaker, og for det annet drøfte hvordan det eventuelt kan avdempes. Innledningsvis i denne sammenheng reises spørsmål om privatkopieringsregelen er beskyttelsesverdig i digital sammenheng, herunder om åndsverkloven § 12 er forenlig med den såkalte ”tretrinnstesten” i internasjonal opphavsrett. Avhandlingen går så videre til å drøfte om dagens norske opphavsrettslovgivning gir grunnlag for å fremtvinge en faktisk adgang til lovlig privatkopiering på tross av rettighetshaverens forsøk på å blokkere slik kopiering ved bruk av tekniske beskyttelsessystemer. I forlengelsen av dette drøftes hvorvidt, og eventuelt på hvilken måte, lovgiver bør gripe inn med ny regulering for å sikre en faktisk privatkopieringsadgang.
Forfatteren finner at privatkopieringsregelen er beskyttelsesverdig i digital sammenheng og at visse lovtiltak er nødvendige for å sikre den gjennomslag.
Summary
This legal thesis deals on a superior level with how the integrity of copyright exemptions – the provisions limiting the exclusive rights of the copyright holder based on different societal interests – can be safeguarded in a digital environment. The question is discussed based on section 12 of the Norwegian Copyright Act – the so-called private copying rule.
Available technology (DRM) makes it possible for rights holders to regulate access to and use of copyright protected content in a digital environment. Additionally, such systems are to a large extent legally protected against circumvention. These additional levels of technological and legal protection enable rights holders to control the use of copyright protected content in a considerably more detailed and intense manner than what has been normal in analogue contexts. Since applied technological protection measures not necessarily replicate the “surface” of copyright protection, situations will arise in which permitted private copying cannot actually be performed. This creates a tension between the law and reality.
The thesis analyses this tension by, firstly, pointing out how it arises through interplay of legal and factual reasons and, secondly, discussing how it might be subdued. A first question that is discussed in this relation is whether the private copying rule ought to be protected in a digital environment, hereunder whether section 12 of the Norwegian Copyright Act complies with the “three step test” of international copyright law. The thesis then goes on to discuss whether users, on the basis of current Norwegian copyright legislation, are in a position to enforce their right to make private copies in spite of attempts by rights holders to block such coping through application of technological protection measures. This brings up the question whether and, if so, in what way the legislator should intervene in order to safeguard an actual opportunity to make private copies.
The author concludes that the private copying rule ought to be protected in a digital environment and that certain legislative measures are needed to safeguard its integrity.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Ørnulf Kristiansen.