Universitetet i Oslo er for tiden stengt, og disputasen vil derfor bli strømmet direkte via Zoom.
Verten vil moderere det digitale mens disputaslederen modererer disputasen.
Du kan laste ned zoom eller bruke nettleseren din.
Pass på at lyden på din pc fungerer, verten modererer resten.
Se også informasjon til publikum på en digital disputas.
Ex auditorio-spørsmål: Disputasleder vil invitere til ex auditorio-spørsmål, og disse kan foretas enten skriftlig eller muntlig ved å klikke "Raise hand" eller bruke chat.
Delta på både prøveforelesning og disputas her (åpner kl. 10:00)
Informasjon om prøveforelesningen finner du her
Bedømmelseskomité
- Professor Jørn Øyrehagen Sunde, Universitetet i Oslo (leder)
- Professor Charlotte Villiers, University of Bristol Law School (1. opponent)
- Professor Louis Kotzé, North-West University (2. opponent)
Leder av disputas
Prodekan Vibeke Blaker Strand
Veiledere
- Professor Beate Sjåfjell
- Senior Lecturer David Monciardini
Sammendrag
Forsøk på å styre forholdet mellom mennesker og miljø har vist seg å være utilstrekkelige. De systemiske og globale miljøproblemene er nå en eksistensiell trussel for menneskeheten. For å ivareta viktige jordsystemprosesser, som nåværende og fremtidige generasjoners velferd er avhengig av, er det nødvendig å revurdere både organiseringen av økonomien og det reguleringssystemet som styrer den. I Den europeiske union (EU) har det frem til helt nylig vært begrenset fremgang med å integrere bærekraft i EUs selskaps- og finansmarkedslovgivning. Dette til tross for at næringsliv og finans er avgjørende for mulighetene til å skape en bærekraftig økonomi, og til tross for at EU er spesielt egnet til å drive omstillingen på grunn av regulatorisk kapasitet og ressurser.
Denne avhandlingen har som mål å fremme sosialøkologisk system-analyse (SES-tenking) i juridisk forskning. Innenfor en systemanalytisk ramme, analyserer jeg i hvilken grad EUs selskaps- og finansmarkedslovgivning bidrar til bærekraftig utvikling.
I artikkel I analyserer mine medforfattere og jeg hvordan SES-tenking kan anvendes i tverrfaglig bærekraftsforskning, og dermed forbedre bedriftenes bærekraftspraksis. Vi foreslår at risikostyring kan være en konseptuell metafor for å oversette SES-tenkning og gjøre den mer relevant i bedriftens praksis. På bakgrunn av dette konkluderer vi med at SES-tenking kan brukes som et «bridging concept» i tverrfaglig forskningssamarbeid for å forbedre bedrifters bærekraftsarbeid.
I artikkel II presenterer jeg en tverrfaglig metodikk for å identifisere og vurdere sammenkoblingen mellom EUs selskaps- og finansmarkedsrett og betydningen for bærekraftig utvikling. Denne metodikken tar utgangspunkt i innsikt basert på empirisk juridisk forskning, kvalitativ empirisk forskning i samfunnsvitenskap og sosial nettverksanalyse. Denne artikkelen utgjør metodikken som brukes i artikkel III, og avslører den begrensede fremgangen som er gjort med å integrere bærekraft i EUs selskaps- og finansmarkedsrett. Jeg analyserer sammenkoblingen mellom disse to rettsområdene for å avdekke hvilke områder som er relatert. Disse områdene har størst potensial for fremtidig forskning og politiske intervensjoner. Denne analysen inneholder et omfattende kart over lovgivningsmessige instrumenter og retningslinjer i EUs selskaps- og finansmarkedsrett. Jeg identifiserer også spesifikke politikkområder som blir kalt 'policy hotspots', dvs. selskaps- og finansmarkedsrelevante politikkområder med potensial for å fremme EUs bærekraftsarbeid.
I artikkel IV undersøker min medforfatter og jeg fremveksten av EUs agenda for bærekraftig finans med sikte på å endre svakheter i det finansielle systemet. Vi implementerte en longitudinell tilnærming, basert på arkivdata og semistrukturerte intervjuer. Vi trekker frem tre faser i den politiske debatten, som preges av endringer i forholdet mellom bærekraft og finans: først konfliktfylt, så komplementært og deretter konfliktfylt igjen. Analysen vår indikerer at disse endringene avhenger av den heterogene koalisjonen av samfunnsaktører som støtter EUs reformer innenfor bærekraftig finans og endringer i den generelle utbredelsen av den finansielle logikken i samfunnet.
I artikkel V analyserer min medforfatter og jeg kritiske aspekter i tre viktige politikkområder som kan muliggjøre samstemthet i omstillingen til bærekraft. Disse politikkområdene er selskapsstyring og selskapsledelse, internasjonale investeringer og finans, samt sirkulær økonomi. Alle områdene er koblet gjennom globale verdikjeder. Analysen bygger på funnene av «policy hotspots» i artikkel III. For å analysere samstemtheten mellom disse områdene, bruker min forfatter og jeg SES-tenkning. Med utgangspunkt i utviklingene innenfor disse sammenkoblede områdene, identifiserer vi status i EUs lovgivning og politikk om næringsliv og finans, presenterer reformforslag og diskuterer muligheten for gjennomføring av disse. Vi introduserer også et «ideelt hierarki av næringsliv, finans og sirkulær økonomi», som viser hvordan bærekraft kan integreres i EUs politikk.