Disputasen vil bli streamet og noen av setene bak kandidaten vil være synlige for de som ser på.
Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor Inger Johanne Sand, Universitetet i Oslo (leder)
- Professor Ian Walden, Universitetet i London (1. opponent)
- Professor Angela Daly, Universitetet i Dundee (2. opponent)
Leder av disputas
Prodekan Marianne Jenum Hotvedt
Veiledere
- Professor Lee Bygrave
- Professor Tobias Mahler
Sammendrag
Kryperingsteknologi utgjør en trussel mot politiets og etterretningstjenestenes muligheter til å drive etterforskning ─ et fenomen som ofte kalles «going dark» på engelsk, altså å forsvinne i mørket ved hjelp av kryptering. Myndigheter har derfor forsøkt å regulere krypteringsteknologiens utforming, bruk og tilgjengelighet, noe som har møtt kraftig motstand fra aktører i næringslivet og sivilsamfunnet.
Lovens begrensninger når det gjelder å regulere kryptering
Ettersom det kan observeres at «going dark»-problemet vedvarer til tross for mange forsøk på regulering, argumenteres det i avhandlingen for at loven ikke er et universalmiddel for å løse samfunnsproblemer forårsaket av kryptering. Med fokus på jurisdiksjonene i USA, EU og Australia argumenteres det i denne avhandlingen for at loven i beste fall kan håndtere og dempe de negative virkningene forårsaket av kryptering.
Grunnleggende rettigheter og sosio-tekniske fundament
I avhandlingen observeres det at kjernen i den aktuelle «going dark»-debatten er at enkelte typer krypteringsteknologi, særlig ende-til-ende-kryptering, tilrettelegges for et bredere publikum av teknologigiganter som Apple, Google og Meta. I denne konteksten fremsettes det to påstander. For det første at grunnleggende rettigheter som kan håndheves rettslig, særlig knyttet til personvern og ytringsfrihet, på en meningsfull måte begrenser myndighetenes mulighet til å tvinge teknologibedrifter til å utforme produktene og tjenestene sine på en måte som gjør dem mer mottakelige for myndighetenes overvåking. Og for det andre, ved å gjøre bruk av perspektiver fra reguleringsteori og rettssosiologi, at lover som arbeider mot den sosio-tekniske virkeligheten krypteringsteknologien opererer i, er dømt til å mislykkes.
Rettsstatens lover versus matematikkens lover
Det konkluderes med at loven ─ eller rettsstaten ─ ikke kan overvinne matematikkens lover (eller i det minste operasjonaliseringen av matematikkens lover gjennom anvendt kryptografi). Derfor er det sannsynlig av «going dark»-debatten vil fortsette i en eller annen form med mindre, eller frem til, en paradigmeskiftende hendelse eller teknologi endrer status quo på en disruptiv måte.