Merk: Det er begrenset antall plasser på disputasen. Det vil derfor bli påmelding i forkant. Det er påbudt med bruk av munnbind under disputasen.
Nettskjema for påmelding vil du finne HER Frist for påmelding er 30. januar.
Det vil også bli mulig å følge disputasen online via zoom (krever ingen påmelding). Vi gjør oppmerksom på at noen av setene bak kandidaten da vil være synlig for de som ser på.
Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor Lee A. Bygrave, Universitetet i Oslo (leder)
- Professor Gordon L. Clark, Universitetet i Oxford (1. opponent)
- Professor Iris Chiu, Universitetet i London (2. opponent)
Leder av disputas
Dekan Ragnhild Hennum
Veileder
- Professor Mads Andenæs
Sammendrag
Rettferdige, velordnede og bærekraftige finansmarkeder?
En analyse av regulatoriske utfordringer som oppstår i et stadig mer komplekst, sammenvevet og dynamisk finansielt system, som også er preget av økte samfunnsmessige forventninger
Forskningsspørsmålet
I moderne markedsøkonomier spiller det finansielle system en svært viktig rolle og er derfor underlagt omfattende og detaljerte reguleringer og tilsynsordninger i de fleste land. Hovedformålene med finansiell regulering er å fremme velfungerende markeder og finansiell stabilitet. Det overordnede forskningsspørsmålet som stilles i denne artikkelbaserte doktoravhandlingen er:
Hvordan og i hvilken grad skaper endringer knyttet til målsettinger, struktur og funksjoner i det finansielle systemet nye utfordringer for finansiell regulering og tilsyn?
Bakgrunn og kontekst:
Gjennom de siste tiårene har det finansielle systemet blitt påvirket av omfattende endringsprosesser. Fenomener som globalisering, finansialisering og teknologiske fremskritt har ledet til utvikling av nye forretningsmodeller, finansielle produkter og handelsmønstre, og har ført til en framvekst av nye typer aktører enn de som tradisjonelt har drevet virksomhet i finansmarkedene. Det finansielle systemet har økt i størrelse, blitt mer komplekst og tettere sammenvevet, med stadig økende aktivitet over landegrensene. I tillegg har det i den senere tid blitt stilt tydelige forventninger til at finansiell aktivitet skal bidra til bredere samfunnsmessige og miljømessige mål. Disse mange og ulikeartede endringene reiser viktige spørsmål for juridisk forskning, bl.a. fordi de påvirker premissene for finansiell regulering som i stor grad kan sies å reflektere tidligere tiders markedsstruktur og oppfatninger av finansmarkedenes funksjon og samfunnsmessige rolle.
Forskningsdesign og metode:
Tre av avhandlingens artikler (I-III) er basert på en casestudie av høyfrekvenshandel (HFT), en automatisert og algoritmebasert handelsteknikk som i løpet av de siste tiårene har fått stor utbredelse i de internasjonale finansmarkedene. Artiklene analyserer EUs regulering av HFT for å undersøke i hvilken grad disse reglene bidrar til å fremme rettferdige og velordnede markedsforhold, samt nyere bærekraftsrelaterte mål i finansmarkedsreguleringen. Videre utforsker avhandlingen hvilke konsekvenser som kan oppstå dersom endrede forhold og betingelser i finansmarkedene møtes av utilstrekkelig regulatorisk respons, spesielt med tanke på utvikling av systemrisiko og finansiell stabilitet. Denne analysen bygger på resultatene fra casestudien, men inkluderer også resultater fra ytterligere to artikler, som på hvert sitt vis tar for seg utviklingstrekk som påvirker hvordan systemrisiko oppstår, spredningsveier i det finansielle system og effekten av ulike mottiltak. Artikkel IV analyser det Europeiske Systemrisikorådet (ESRB) med tanke på hvor effektivt det kan forventes å være når det gjelder å avdekke og motvirke oppbygging systemrisiko som kan true finansiell stabilitet. Artikkel V diskuterer forholdet mellom klimaendringer og systemrisiko i finanssektoren, med fokus på å avdekke nye klimarelaterte risikoer som kan påvirke finansiell stabilitet, og regulatoriske utfordringer som kan oppstå som følge av dette.
Avhandlingen benytter juridisk metode, med et betydelig tverrfaglig innslag. Den konstruerer et nytt analyseverktøy som anvendes for å undersøke hvordan funnene i de fem artiklene bidrar til å besvare det overordnede forskningsspørsmålet om hvordan endringer knyttet til det finansielle system skaper nye utfordringer for finansiell regulering og tilsyn. Analyseverktøyet separerer diskusjonen i tre hovedkategorier:
- Endringer i finansreguleringens målfunksjon
- Endringer i det finansielle systems struktur, funksjoner og atferd
- Endringer knyttet til hensiktsmessigheten og effekten av ulike regulatoriske virkemidler
Funn og konklusjoner
Analysen viser at alle de tre nevnte kategoriene er påvirket av endringsprosesser som skaper nye eller forsterker allerede eksisterende regulatoriske utfordringer på feltet. Disse utfordringene kan svekke effektiviteten av finansiell regulering og tilsyn, og kompliserer i tillegg vurderingen av hensiktsmessigheten av ulike reguleringstiltak. På grunn av den økende størrelsen, kompleksiteten og graden av sammenkoblinger i det finansielle system, er det vanskelig å fastslå presist hva som kan bli konsekvenser av mulig reguleringssvikt. Usikkerheten understrekes av at mulige konsekvenser kan innbefatte systemiske og samfunnsmessige risikoer av stor skala (feks som følge av finanskriser eller klimarisiko). Avhandlingen konkluderer med at dette bør føre til en ny gjennomgang av grunnlagsspørsmål i finansiell regulering, samt av hovedinnretningen av regulatoriske strategier som i dag har stort innslag av regler om opplysningsplikter og atferdsregler. For eksempel kan gjeninnføring av større vekt på strukturell regulering bidra til å motvirke den systemiske risikoen og lette tilsynet med aktiviteten i det finansielle system. Dette gir opphav til nye forskningsspørsmål som bør undersøkes nærmere i fremtiden.