English version of this page

Disputas: Lukasz Bojarski

Master i rettsvitenskap Lukasz Bojarski ved Institutt for privatrett vil forsvare sin avhandling for graden ph.d: Resistance against the Rule of Law Backsliding—Judges and Citizens—the case of Poland.

Bildet kan inneholde: briller, mikrofon, briller, hake, skjegg.

Lukasz Bojarski     Foto: privat

Disputasen vil bli streamet og noen av setene bak kandidaten og opponentene vil være synlige for de som ser på.

Delta på disputasen her 

Se opptak av prøveforelesningen her 

Bedømmelseskomité

  • Professor Katja Franko. Universitetet i Oslo (leader)
  • Professor Jim Moliterno, Washington and Lee University (1. opponent)
  • Professor Terje Einarsen, Universitetet i Bergen (2. opponent)

Leder av disputas

Dekan Ragnhild Hennum

Veiledere

  • Professor Hans Petter Graver 
  • Professor Mirosław Wyrzykowski

Sammendrag

Hvorfor trenger vi domstoler og dommere?

Domstolenes uavhengighet: Vårt skjold mot staten

Domstoler og dommere er problemløsere, de megler i tvister og håndhever lover. I tillegg fungerer dommerne som beskyttere mot potensielle statlige overtramp og overgrep. Selv om de er en del av den "tredje statsmakt", er deres viktigste oppgave å beskytte mot urettferdige handlinger utført av andre statlige institusjoner. For å kunne gjøre dette på en effektiv måte er det avgjørende at dommerne er uavhengige av staten. Men hva skjer når domstolenes uavhengighet settes i fare? Hva om politikere forsøker å dominere over dommerne? Eller når tapre dommere blir utsatt for press, trusler eller represalier i sin kamp mot angrep på uavhengigheten?

Dommernes rett og plikt til å yte motstand

Disse presserende spørsmålene står i sentrum for doktorgradsprosjektet. I en serie på fem artikler introduserer jeg begrepet "rettslig motstand". Jeg argumenterer for at dommere både har rett og plikt til å motsette seg ulovlige inngrep i deres uavhengighet. Analysen min tar for seg de ulike motstandsstrategiene dommere bruker - kollektivt eller individuelt, i og utenfor retten. Spekteret av motstandsmetoder er bredt, fra å avsi dommer i opposisjon til press fra myndighetene, til å si ifra om uregelmessigheter, delta i demonstrasjoner og til og med boikotte visse rettsprosedyrer. Historisk sett har dommere vært tilbakeholdne med å delta aktivt i det offentlige ordskiftet og politiske kommentarer på grunn av sin upolitiske status. Men er en slik tilbakeholdenhet berettiget når deres autonomi, som er en garanti for beskyttelsen av våre rettigheter og friheter, er under press?

Borgerstøtte: En bærebjelke i rettsvesenet

I perioden 2015-2023 fremstod polske dommere som standhaftige forsvarere av domstolenes uavhengighet og rettsstaten. Deres motstand har vært unik i intensitet og varighet, og de har samarbeidet med sivilsamfunnsorganisasjoner og jurister. Men hva med oss, offentligheten? Har vi en rolle i å støtte dommerne våre når de er truet? Det polske scenariet viser hvordan sivilsamfunnsgrupper styrket rettssikkerheten, bygget bro mellom dommere og publikum og forsvarte felles verdier.

Er det behov for en global standard?

Selv om denne forskningen tar utgangspunkt i polske erfaringer, har den globale implikasjoner. Dommernes uavhengighet settes på prøve i alt fra Ungarn til USA under Trump-epoken, og nylig i Israel. 
Men kan vi også i andre regioner, som i Skandinavia, hvor domstolenes uavhengighet forutsettes, med sikkerhet si at dommere vil møte utfordringer når de utsettes for press? Er det tilstrekkelig årvåkenhet fra offentligheten, akademiske miljøer, sivile organisasjoner og media når det gjelder å overvåke disse hendelsene og den bredere rettslige sfæren? Når demokratiet og rettsstaten er på vikende front, er det viktig å undersøke hvordan disse verdiene kan forsvares, og hvilken sentral rolle dommerne spiller i denne kampen. Denne avhandlingen utforsker disse komplekse spørsmålene og mer til.


 

Publisert 17. okt. 2023 13:49 - Sist endret 31. okt. 2023 14:56