Disputasen vil bli streamet og noen av setene bak kandidaten og opponentene vil være synlige for de som ser på.
Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor Inger Berg Ørstavik, Universitetet i Oslo (leder)
- Professor Bengt Domeij, Uppsala universitet (1. opponent)
- Professor Göran Millqvist, Stockholms universitet (2. opponent)
Leder av disputas
Professor John Asland
Veiledere
- Professor Ole-Andreas Rognstad
- Professor emeritus Kåre Lilleholt
Sammendrag
Tittelen på avhandlingen er Dynamisk Immaterialrett. Som tittelen indikerer er det tredjepersonskonflikter i immaterialrettigheter som er avhandlingens tema. Tredjepersonskonfliktene oppstår der to eller flere har uforenlige rettsstiftelser til den samme immaterialrettigheten. For eksempel der et konkursbo vil ta beslag i en immaterialrett som noen mener å ha kjøpt, eller der en kredittyter mener at et avtalepantet etablert i en immaterialrett må respekteres av etterfølgende utleggstakere som vil ta utlegg i den samme immaterialrettigheten.
Immaterialrett
Med immaterialrettigheter menes gjerne designrettigheter, patentrettigheter varemerkerettigheter og opphavsrettigheter, og det omtvistede formuesgodet i denne avhandlingen er de forskjellige enerettsposisjonene som kan utledes av designloven, patentloven, varemerkeloven og åndsverkloven.
Tredjepersonskonflikter, rettighetskollisjoner og rettsvernsspørsmål
Hovedtema i avhandlingen kan også formuleres som et spørsmål om hva som skal til for at forskjellige rettsstiftere med rettigheter knyttet til immaterialrettslovgivningens enerettsposisjoner skal få rettsvern overfor aktsomt godtroende avtaleerververe, og mot tvangskreditorer. Dette vil være nyttig kunnskap for alle som yter juridisk bistand til de som vurderer å gi kreditt mot pantesikkerhet i en eller flere immaterialrettigheter, eller for de som gir råd til de som vurderer å kjøpe en immaterialrett eller å inngå en lisensavtale.
Videre vil rettsvernsspørsmålet være av avgjørende betydning for tvangskreditorer i vurderingen av om, og eventuelt hvilken, immaterialrett det skal etableres utleggspant i, samt for konkursbobestyrere som lurer på hvilke immaterialrettigheter som omfattes av generalbeslaget, og hvilke begrensede rettsstiftelser som må respekteres i en videresalgsprosess. Avhandlingen tar med det for seg konflikter som oppstår mellom to eller flere tvangskreditorer, mellom to eller flere aktsomt godtroende avtaleerververe, samt kollisjoner som oppstår mellom tvangskreditorer og aktsomt godtroende avtaleerverve.
På formueretten område, og kanskje spesielt innenfor den dynamiske tingsretten, har teorien hatt en temmelig fremskutt posisjon som leverandør av rettslig forutberegnelighet. Som i en symbiose, har Høyesterett og rettsvitenskapen utviklet rettslige utgangspunkter for typetilfeller, og alternative unntak er blitt oppstilt og analysert. Som et klassisk eksempel på en slik utvikling kan man nevne det ulovfestede kravet om overlevering som vilkår for rettsvern overfor løsøreselgerens kreditorer. Her ble løsningen utviklet i teorien nå nylig slått fast av Høyesterett som gjeldende rett, i den såkalte Aurstad Maskin-saken. Høyesterett gikk også langt i å gi sin tilslutning til den såkalte interesselæren, en teoriskapt lære utviklet på bakgrunn av resultatet to veldig gamle Høyesterettsdommer.
Både i teorien og i rettspraksis har hovedtyngden av drøftelsene knyttet seg til de mer tradisjonelle formuesgodene, som realregistrerbare formuesgoder, løsøreting, aksjer og pengekrav. Det er først i nyere tid at tredjepersonskonfliktene i immaterialrettigheter har fått økt oppmerksomhet, både i teorien og av lovgiver. Dette kan skyldes at bevisstheten rundt immaterialrettighetenes stilling og verdi som formuesgode har økt, noe som igjen har resultert i nye lovbestemmelser om særskilt pantsettelse av patentrettigheter, og snart også om særskilt pantsettelse av varemerkerettigheter. Noen gjennomgripende analyse av et såpass bredt spekter av forskjellige tredjepersonskonflikter etter norsk rett som det denne avhandlingen gir, har vi ikke hatt tidligere. Heller ikke i de andre nordiske landene finner vi tilsvarende arbeider.
Økt forutberegnelighet
Hovedformålet med avhandlingen har hele tiden vært å bidra til rettslig forutberegnelighet, og å danne grunnlag for sikre transaksjoner av immaterialrettigheter. Med rettslig forutberegnelighet menes tilfellene der rettskildebildet, analysert i tråd med alminnelig rettsdogmatisk metode, gir tilstrekkelige holdepunkter for å legge til grunn en løsning på tredjepersonkonflikten. For en rekke typetilfeller gir ikke rettskildebildet grunnlag for å komme frem til løsninger som klassifiseres som sikre. For disse tilfellene har målsetningen vært å foreslå hvordan konfliktene bør løses etter en avveining av de hensyn som man tradisjonelt vektlegger innenfor den dynamiske formueretten. Avhandlingen avdekker også at kollisjonsreglene som vi finner i immaterialrettslovgivningen på enkelte områder er svakt fundert, og at mindre justeringer kunne ført til langt bedre rettslig forutberegnelighet, og konsekvens i regelverket.
Gjennom å bidra til rettslig forutberegnelighet har det vært mitt mål å styrke immaterialrettighetenes stilling som formuesgode i norsk rett.