Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor Thomas Eeg, Universitetet i Bergen (leder og 1. opponent)
- Professor Margareta Brattström, Uppsala Universitet (2. opponent)
- Professor Ingrid Lund-Andersen, Københavns Universitet
Leder av disputas
Veiledere
- Professor Tone Sverdrup
- Professor Vibeke Blaker Strand
- Mag.art. dr. philos Turid Noack
- Cand.polit. Per Morten Jørgensen
Sammendrag
Samliv skaper økonomisk risiko
Ekteskapsloven gir mindre beskyttelse enn folk flest forventer. Funnene tilsier at mange ektefeller har formue som gir rett til å kreve skjevdeling ved skilsmisse, at reglene reduserer deling i større grad enn flertallet forventer, at ektefeller sjelden blir tilkjent annen økonomisk kompensasjon og at ektefeller i mindre grad enn de tror blir eiere sammen underveis i ekteskapet.
Vi har ingen samboerlov i Norge. Funnene tilsier imidlertid at særlig samboere med felles barn organiserer økonomien på en måte som kan begrunne en mer beskyttende lovgivning for samboere. Funnene viser likefullt betydelig forskjeller mellom ulike samboergrupper og mellom ektefeller og samboere i graden av fellesskapsbasert økonomiforvaltning.
Vi ser at mange unge i dag etablerer familielivet senere. Dette fører til at mange viktige investeringer skjer før de gifter seg. Slike faktiske endringer påvirker ekteskapslovens evne til å beskytte. Og til tross for at en styrking av menneskerettene i og for seg burde ha ledet til bedre beskyttelse også i samliv, så har samvirket mellom lov, rettsanvendelse og paretablering foreløpig ført til et svekket vern for mange. Dette til tross for at mange har valgt å gifte seg nettopp fordi de ønsket økonomisk trygghet og stabilitet.
Avhandlingen er kalt Familieformuerettens korreksjonsmekanismer og utgangspunktet tas i at det oppstår et økonomisk og personlig interessefellesskap i samliv som medfører at ektefeller og samboere treffer økonomiske beslutninger som ikke bare er betinget av individets nytte, men som også er betinget av begges nytte, og som derfor lett skaper behov for korreksjon av disposisjonenes formuerettslige konsekvenser ved samlivsbrudd. Den ene selger f.eks. sin leilighet og de flytter sammen i den andres leilighet. Overskuddet av salget brukes til å fornye bad og kjøkken i leiligheten de bor i. Yrkeslivet tilpasses slik at de kan dekke sine utgifter og hente i barnehagen osv. Slike handlinger motivert av felles nytte er ofte rasjonelle så lenge samlivet varer, men kan gi behov for korreksjon om samlivet brytes. Samliv skaper derved økonomisk risiko dersom det ikke eksisterer en korrigerende lovgivning tilpasset dagens familiemønstre.
I avhandlingen analyseres korreksjonsreglenes innhold. Dernest vurderes reglene på bakgrunn av funnene i spørreundersøkelsen (Leve-dele2016) som ble gjennomført som en del av prosjektet. I undersøkelsen ble 3000 voksne personer stilt spørsmål om økonomiorganiseringen i samliv, kunnskapen om rettsregler og reglers rettferdighet. Også domstolenes bruk av reglene er analysert. Reglene er dernest vurdert i lys av sentrale menneskerettslige forpliktelser slik vi finner dem i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), FNs kvinnekonvensjon og FNs barnekonvensjon. Samlet sett har disse analysene kastet nytt lys over hvordan de formuerettslige korreksjonsmekanismene fungerer for ektefeller og samboere.