Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor Knut Kaasen, Universitetet i Oslo (leder)
- Professor Birgitta Nystrøm, Lunds Universitet (1. opponent)
- Partner Jan Fougner, Advokatfirmaet Wiersholm AS (2. opponent)
Leder av disputas
Veiledere
Sammendrag
Arbeidsgiver er et nøkkelbegrep i rettslig regulering. En kompleks regulering og nye organisasjonsformer gjør begrepsinnholdet uklart. Denne avhandlingen analyserer arbeidsgiverbegrepet ved å ta det fra hverandre, sette det sammen igjen og undersøke begrepets kjerne nærmere. Avhandlingen viser at å være arbeidsgiver ikke er et enten eller, det varierer med hvilke plikter det er tale om. Arbeidsgiverbegrepet tilpasser seg dessuten konkrete maktforhold og vernebehov.
Utgangspunktet er at arbeidsgiver er arbeidsavtalens sterke part. Men begrepet har ulik betydning i ulike sammenhenger. I arbeidsmiljøloven det definert på én måte, mens andre regler bygger på en annen forståelse. Også innad i arbeidsmiljøloven er det nyanser. Ved virksomhetsoverdragelse er det for eksempel selve overdragelsen som gjør erververen til arbeidsgiver. Det er også uklart hva som gir posisjonen som arbeidsavtalens sterke part. Hva kreves for at en slik avtale er bindende? Hva skiller arbeidsavtalen fra andre avtaletyper? Hvem har ansvaret som knytter seg til avtalen? Disse spørsmålene krever konkrete vurderinger som er usikre og omtvistede.
Arbeidsgiverbegrepet lar seg altså ikke definere enhetlig og presist. Begrepets sentrale funksjon er imidlertid å angi subjektet for plikter til vern av individet. Disse pliktene kan betegnes som arbeidsgiverplikter. Avhandlingen belyser derfor arbeidsgiverbegrepet ved å drøfte hva som danner grunnlag for arbeidsgiverplikter.
Først drøftes ulike «inngangsvilkår» i vernelovgivningen. Hva utløser arbeidsgiverplikter fastsatt i lov? Pliktene er i hovedsak knyttet til arbeidsavtalerelasjonen. Inngåelse av en arbeidsavtale utløser som hovedregel hele «settet» av arbeidsgiverplikter. Men noen arbeidsgiverplikter utløses av andre forhold og er knyttet til andre relasjoner. Ansvar for drift utløser for eksempel plikter til vern av helse og likebehandling, og gir vern av flere personer enn arbeidstakere. Det gjelder også enkelte arbeidsgiverplikter mellom en som søker etter arbeidskraft og en som søker arbeid.
På bakgrunn av dette redefineres arbeidsgiverbegrepet, som et begrep med en kjerne og ytre lag. Her bidrar avhandlingen altså til å nyansere arbeidsgiverbegrepet ved å kartlegge hvilke forhold som utløser hvilke arbeidsgiverplikter.
Begrepets kjerne – posisjonen som arbeidsavtalens sterke part – behandles nærmere. Hva utløser arbeidsgiverplikter knyttet til denne posisjonen? Her bidrar avhandlingen til å klargjøre når en arbeidsavtale er inngått, hva som skiller den fra andre avtaler og hvordan ansvaret etter den skal plasseres. Disse spørsmålene krever både vurderinger av partenes «vilje» og rimelighetsvurderinger. For alle de tre spørsmålene diskuteres derfor hva som er den relevante «partsvilje» og rimelighetsvurderingenes betydning og innhold.