Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor Giuditta Cordero-Moss, Universitetet i Oslo (1. opponent)
- Universitetslektor Petra Herzfeld Olsson, Uppsala Universitet (2. opponent)
- Partner dr. juris Terese Smith Ulseth, Adv.fa. Schjødt
Leder av disputas
Veileder
- Professor Stein Evju
- Advokat Einar Stueland
Sammendrag
Boikott??? – Kan man virkelig skrive en Ph.D om boikott?
Termen "boikott" kan gi forskjelligartede assosiasjoner. Noen tenker på Sør-Afrika og apartheid, andre på israelske appelsiner og atter andre på boikott av skip under bekvemmelighetsflagg. I norsk rett er bruken av boikott regulert av boikottloven av 1947. Reglene om boikott har først og fremst betydning innenfor arbeidsrett, og da særlig kollektiv arbeidsrett, selv om reguleringen er generell.
Hva er en boikott?
En boikott er etter § 1 i denne loven definert som en "oppfordring, avtale eller liknende tiltak som for å tvinge, skade eller straffe noen tar sikte på å hindre eller vanskeliggjøre en persons eller virksomhets økonomiske samkvem med andre." Ut fra legaldefinisjonen er det imidlertid ikke lett å slutte seg til hvilke handlinger eller unnlatelser som faller inn under loven. En viktig del av avhandlingen har derfor nettopp vært å undersøke hvilke handlinger og unnlatelser som faller inn under lovens virkeområde. Som arbeidskampsammenheng er det særlig aksjonsformen betinget sympatistreik som har en side til boikottloven. En slik betinget sympatistreik / boikott er et særlig effektivt virkemiddel, fordi det ikke finner sted en fullstendig arbeidsnedleggelse fra arbeidstakernes side.
Fritt frem for bruke boikott?
Det er ikke fritt frem å bruke boikott. Etter boikottloven § 2 oppstilles det en rekke forbudsbestemmelser for når en boikott er "rettsstridig". Disse forbudene er formulert som skjønnsmessige rettslige standarder. En boikott er blant annet rettsstridig når den fører til et "rettsbrudd", dersom den skjer ved "rettsstridige midler" eller dersom den virker "utilbørlig". Siden en rettsstridig boikott kan sanksjoneres med erstatning eller straff, er det av betydning å analysere innholdet i skrankene nærmere. En viktig del av forskningsinnsatsen har derfor vært konsentrert rundt undersøkelse av hva som ligger i disse skjønnsmessige standardene. Reguleringen av boikott i norsk rett springer ut av de harde arbeidskampene på begynnelsen av 1900-tallet. Men den internasjonale utviklingen knyttet til menneskerettighetene og EU/EØS-retten på slutten av 1900-tallet, påvirker i stor grad innholdet i skrankene i dag. Forskningsformålet har vært å forsøke å utvikle mer gjennomsiktige og håndfaste regler for rettsanvendelsen i møte med disse standardene.