Kommentator
Professor Peter Wahlgren, Stockholms Universitet.
Leder av evalueringen
Professor John Asland, instituttleder ved Institutt for privatrett.
Veiledere
Professor Dag Wiese Schartum og førsteamanuensis II Eilif Hjelseth, SERI, Institutt for privatrett.
Disposisjon - kontakt Asbjørn Korsbakken.
Sammendrag
Digitalisering av bygningsretten - Begreper gjennom politikk, teknikk og praktikk
Lovgivning er et viktig virkemiddel for å utforme og bestemme politikk. Når offentlig forvaltning skal gjennomføre den vedtatte politikken er det et ønske om at informasjonsteknologi brukes for at praktiseringen skal være enkel og effektiv. Teknologi og teknikk blir dermed en viktig faktor i omdannelsen av politikken til handling og praktiske løsninger.
Begreper er det abstrakte meningsinnholdet av ord og uttrykk, og det er meningsinnhold som knytter politikk, teknikk og praktikk sammen. Det etableres felles forståelse og enighet om meningsinnhold i politikkutformingen. De omforente begrepene får rettslig karakter når de nedfelles i lover og forskrifter. Rettslige begreper implementeres deretter i tekniske løsninger og beskrives i menneskelige rutiner når politikken og regelverket skal settes ut i livet. Begrepene er med andre ord på en reise gjennom ulike «landskap» med presumptivt varierende behov og krav som de skal tjene.
Forskningsprosjektet «Digitalisering av bygningsretten – Begreper gjennom politikk, teknikk og praktikk» har som formål å øke kompetansen om sammenhengen mellom bygningsrett og digitalisering av byggesaksprosessen. I avhandlingen undersøkes begreper fra ulike perspektiver, hvor kjernen i forskningen er det meningsinnhold som er bestemmende for hvilke opplysninger som legges til grunn i byggesaker.
Særlig tre områder blir vektlagt:
- Regelverksutvikling: I hvilken grad fastsetter lovgivningen hvilke opplysninger som skal være beslutningsgrunnlag i byggesaker, og hvem som skal ha tilgang til dem?
Prosjektet skal kartlegge og analysere vurderinger som har vært styrende for fastsettelsen av beslutningsgrunnlag. Det vil si hvilke opplysninger det er nødvendig å behandle i byggesaker. Studien er begrenset til en utvalgt del av bygningsretten. Særlig fokus vil være på teknikker lovgiver har brukt for å angi de begrepene som bestemmer meningsinnholdet av opplysningene. Det er videre viktig å kartlegge bestemmelser som gir eller nekter tilgang til opplysninger for ulike aktører, og hva som eventuelt er begrunnelsene for slike bestemmelser.
- System- og rutineutvikling: Hvordan er lovbestemmelser implementert i programkoder og rutiner som brukes av datamaskiner og mennesker for å behandle byggesaker?
Prosjektet skal studere hvordan begreper og opplysninger er nedfelt i IT-systemene og rutinene som brukes i praktiseringen av bygningslovgivningen. Av særlig interesse er problemer knyttet til i hvilken grad og på hvilken måte lovbestemmelsene er omdannet til programkode, herunder tilsiktede og utilsiktede konsekvenser av denne transformeringen.
- Rettsanvendelse: Hvordan anvendes regelverket og IT-systemene for å behandle byggesaker?
I prosjektet vil også den faktiske bruken av IT-systemene bli undersøkt, slik dette skjer i rettsanvendelsen i faktiske byggesaker innenfor gjeldende rettslige rammer. Denne delen vil gi grunnlag for en nærmere analyse og evaluering av de valg som ble gjort i de to foregående punktene.
Selv om de tre områdene skal undersøkes hver for seg, skal det legges stor vekt på å studere overgangen mellom områdene; for eksempel hvordan lovbestemmelser og øvrig rettskildemateriale har vært brukt for å fastsette det rettslige innholdet av IT-systemene.
I midtveisevalueringen vil professor Peter Wahlgren fra Institutet för rättsinformatik ved Stockholms universitet bedømme arbeidet slik det foreligger på dette stadiet. Søkelyset i evalueringen rettes mot de rettslige perspektivene i forskningsprosjektet, dvs. bruken av rettslige begreper i aktuelt regelverk.