Kommentator
Ole Terkelsen, Lektor ved Aarhus Universitet
Leder av evalueringen
Professor Margrethe Buskerud Christoffersen, instituttleder ved Institutt for privatrett.
Veiledere
- Veileder: Professor Geir Stenseth, Universitetet i Oslo
- Biveileder: Professor Stig Harald Solheim, Universitetet i Tromsø
Disposisjon kan fås ved henvendelse til Håvard Sterri.
Avhandling - sammendrag
Temaet for avhandlingen er tilegnelsesreguleringer. En tilegnelsesregulering er et planrettslig virkemiddel, som ofte brukes av offentlige myndigheter for å realisere et fremtidig offentlig anlegg (vei, jernbane, skole, barnehage mv.). For å bygge et nytt offentlig anlegg, må offentlige myndigheter først regulere alle eiendommer som er nødvendig for prosjektet til offentlig arealformål i arealplaner. Det er først etter at en reguleringsplan er vedtatt at myndighetene har rettslig grunnlag til å igangsette arbeidet med å bygge et offentlig anlegg. En reguleringsplan gir også rettslig grunnlag til å ekspropriere eiendommer som er nødvendig for å gjennomføre arealplanen. Begrepet tilegnelsesregulering omfatter ethvert planvedtak som leder frem til en endelig vedtatt reguleringsplan.
Fra grunneiernes ståsted representerer en tilegnelsesregulering et inngrep i eiendomsretten. Dette tar form av en rådighetsbegrensning, som innebærer at grunneierne ikke kan sette i verk noen nye byggetiltak i perioden frem til det offentlige anlegget er ferdig planlagt. I tillegg er det en klar forutsetning allerede ved første planvedtak som ledd i en tilegnelsesregulering, at det ved endt planleggingsperiode skal finne sted et offentlig erverv av alle eiendommer som inngår i prosjektet. En slik ekspropriasjonsforutsetning er egnet til å skape usikkerhet for grunneier om fremtiden til egen eiendom. Ofte leder den også til at grunneiers eiendom i praksis fratas tilnærmet enhver markedsappell, slik at grunneier i lang tid ikke har reell mulighet til å selge egen eiendom.
Det overordnede forskningsspørsmålet som avhandlingen tar sikte på å besvare, er i hvilken utstrekning norske myndigheter har rettslig grunnlag til å bruke tilegnelsesreguleringer. Avhandlingen er delt inn i to hoveddeler.
Den første hoveddelen knytter seg til hvilke rettslige rammer som norske myndigheter må respektere ved bruk av tilegnelsesreguleringer. Et nærliggende utgangspunkt er Grunnloven § 105. Det er imidlertid en etablert oppfatning over lang tid at grunneiere har et begrenset konstitusjonelt vern mot reguleringer av fast eiendom. Tyngdepunktet for denne delen er derfor en analyse av om vernet av eiendomsretten i EMK P1-1 og EØS-avtalens regler, gir grunnlag for å oppstille mer snevre rammer for bruk av tilegnelsesreguleringer.
Den andre hoveddelen er en analyse av eksisterende regelverk om vedtakelse av tilegnelsesreguleringer. Et sentralt spørsmål er rekkevidden av plan- og bygningslovens regler om adgangen til å vedta arealplaner, som regulerer fast eiendom til offentlig formål med sikte på fremtidig offentlig tilegnelse. I denne delen hører det også med å undersøke hvilke rettsmidler grunneiere har tilgjengelig, for å avhjelpe negative virkninger av en tilegnelsesregulering. Rekkevidden av plan- og bygningslovens regler om grunneiers rett til å kreve innløsning, står her sentralt.
Et viktig element som gjør seg gjeldende for hele avhandlingens andre hoveddel, er å analysere eksisterende regelverk om tilegnelsesreguleringer i lys av de rettslige rammene som følger av særlig P1-1 og EØS-avtalen. P1-1 og EØS-avtalen har selvstendig betydning som rettskildefaktor ved tolkningen av eksisterende regelverk om tilegnelsesreguleringer. I tillegg er et viktig spørsmål om eksisterende regelverk på enkelte punkter tilsynelatende rekker lengre enn yttergrensene som følger av P1-1 og EØS-avtalen, og hva som eventuelt blir konsekvensen av dette.
Sterri kommer til å legge tyngdepunktet for presentasjonen under midtveisevalueringen på å redegjøre for avhandlingens første hoveddel. I tillegg vil han legge vekt på å presentere avhandlingens struktur, og gi en oversikt over hovedelementene i avhandlingen.
Program
- Håvard Olsen Sterri - Presentasjon avhandling (30 min.)
- Ole Terkelsen - Kommentarer (30 min.)
- Åpen diskusjon (30 min.)
- Lukket møte (30 min.)
Retningslinjer og gjennomføring - midtveisevaluering
Retningslinjer for midtveisevaluering for doktorgradsprogrammet ved Det juridiske fakultet, UiO.
Kontakt
Rådgiver Mona Østvang Ådum