Når det eksproprieres er utgangspunktet klart: Ekspropriaten har krav på «full erstatning», jf. Grunnloven § 105. Enhver rettighetshaver har derfor krav på erstatning i den utstrekning han lider et tap dersom hans rett direkte er gjenstand for ekspropriasjon. Ekspropriasjon av fast eiendom vil imidlertid ofte ramme andre rettighetshavere enn grunneieren. Et eksempel er at det planlagte ekspropriasjonstiltaket vil hindre allmennhetens ferdsel på eiendommen eller at ekspropriasjonen vil medføre at ulike kontraktsrettslige forpliktelser ikke kan oppfylles etter sitt innhold. En rett kan med andre ord gå tapt som en indirekte følge av at andres eiendomsrett går tapt. Tema for denne fremstillingen er de situasjoner hvor bortfall eller begrensninger i rettigheten er en indirekte følge av ekspropriasjon av den faste eiendommen som tredjemann har en begrenset rett i. Spørsmålet om erstatningsrettslig vern er dermed et spørsmål om og i hvilken utstrekning tredjemannsrettigheter skal erstattes ved ekspropriasjon.
Boken er utgitt på Institutt for privatretts skriftserie, PrivIus - Journal of private law
- 165 sider
Skriftserien
Bestill boken via Akademika bokhandel.
Pris: Kr. 300,-