Tilknytningsvilkåret for rett til fradrag i alminnelig inntekt

Prosjektet har som formål å analysere tilknytningsvilkåret for rett til fradrag i alminnelig inntekt. Vilkåret innebærer at det må være en tilknytning mellom skattyters inntekt / inntektsskapende aktivitet og oppofrelsen (kostnaden) som kreves fradratt. Prosjektet vil undersøke hva som nærmere bestemt ligger i dette vilkåret.

Bildet kan inneholde: sky, himmel, anlegg, kjøretøy, skråningen.

Illustrasjon: Colourbox.com

Om prosjektet

Reglene om fradrag i alminnelig inntekt følger av skattelovens kapittel 6. Hovedregelen for fradragsrett fremgår av lovens § 6-1 første ledd, hvor det i første punktum heter at det gis fradrag for kostnader som pådras «for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt». Det følger av dette at det er to vilkår som må være oppfylt for at skattyter skal ha rett til fradrag: Det må for det første foreligge en oppofrelse av en fordel. Det kreves for det andre at denne oppofrelsen har tilknytning til skattepliktig inntekt eller inntektsskapende aktivitet. Det finnes også andre regler om rett til fradrag basert på andre hensyn, men det er hovedregelen i sktl. § 6-1 som er gjenstand for dette prosjektet.

Prosjektet vil konsentrere seg om det siste av disse to vilkårene. Formålet med prosjektet er å kartlegge innholdet i dette vilkåret, herunder om det er mulig å utlede en form for systematikk ut fra den praksis som foreligger.

Prosjektet knytter seg derved til et av de mest grunnleggende spørsmålene i skatteretten, nemlig ett av de sentrale vilkårene for rett til fradrag av kostnader i alminnelig inntekt. Det foreligger da også ganske mange dommer, også fra senere år, om retten til fradrag, herunder spesielt om tilknytningsvilkåret. Selv om det også er skrevet en del om vilkåret i litteraturen, er dette ofte del av større fremstillinger om skatterett generelt. Eksempler på dette er omtalene av fradrag i Frederik Zimmers «Lærebok i skatterett» (2018) og Magnus Aarbakkes «Skatt på inntekt» (1990). Temaet er også belyst i Ole Gjems-Onstads

«Avskrivninger: Avskrivningsprinsipper og avskrivbare objekter i skatteretten» (1984) og Henrik Skar har skrevet en artikkel som nettopp har tittelen «Tilknytningsvilkåret i sktl. § 6-1 (1)» (2021).

Det foreligger ikke inngående forskning knyttet til tilknytningsvilkåret utover dette. Tatt i betraktning vilkårets fundamentale plass i skatteretten, styrker dette behovet for en gjennomgang og analyse av foreliggende rettskilder knyttet til vilkåret.

Vurderingen av om tilknytningsvilkåret for rett til fradrag er oppfylt baseres gjerne på ulike tilknytningskriterier. Prosjektets hovedformål vil derfor være å undersøke hvilke tilknytningskriterier som finnes, innholdet i kriteriene og forholdet mellom dem.

Et nærliggende tilknytningskriterium å ta utgangspunkt i er formålet med den pådratte kostnaden (oppofrelsen). Formål som tilknytningskriterium følger direkte av ordlyden i skatteloven § 6-1, ved at det kreves at kostnaden er pådratt «for å» erverve mv. skattepliktig inntekt. Det vil derfor være sentralt å undersøke hva som ligger i kravet til inntektsformål.

Det nærmere innholdet i vurderingen av formål som tilknytningskriterium vil naturlig nok også ha en sentral plass i prosjektet. Et viktig spørsmål i den forbindelse er om det skal legges til grunn en subjektiv eller objektiv vurdering av formålet. Aarbakke har uttalt at det ikke er skattyters subjektive formål med kostnaden som er avgjørende, men at kostnaden må være objektivt egnet til inntektserverv. Andre, som Zimmer, har uttalt at det er en objektivisert vurdering av formålet som er avgjørende.

Ved vurderingen av innholdet i formål som tilknytningskriterium vil prosjektet også se på ulike situasjoner der den aktuelle kostnaden har flere formål som trekker i ulike retninger. Som nevnt følger formål som tilknytningskriterium direkte av ordlyden i sktl. § 6-1 første ledd. Samtidig har en kostnad sjelden kun ett formål. Dette viser at situasjonen med flere formål reiser svært viktige problemstillinger, både praktisk og prinsipielt. Det vil her være sentralt å se nærmere på hovedformålslæren og betydningen av denne.

Ut fra foreliggende kildemateriale er det imidlertid uklart hvor sentralt dette kriteriet er i vurderingen. Skal det utelukkende legges vekt på formålet med oppofrelsen ved vurderingen av om tilknytningsvilkåret er oppfylt, eller er formålet ett av flere vilkår? Uklarheten viser således behovet for å se nærmere på strukturen på tilknytningsvurderingen. Det mest nærliggende spørsmålet er om det i tillegg til formål kreves at det foreligger en ikke for fjern og avledet tilknytning mellom den aktuelle kostnaden og den skattepliktige inntekten.

Prosjektet vil også undersøke andre tilknytningskriterier. Det vil her særlig være aktuelt å vurdere kostnader som oppstår som en følge av inntektsskapende aktivitet. Dette vil eksempelvis være kostnader som oppstår ved tap, erstatning e.l.

Prosjektet vil i utgangspunktet analysere gjeldende rett basert på høyesterettspraksis. I den forbindelse vil det imidlertid også være aktuelt å undersøke andre kilder, herunder litteratur og underrettspraksis. I den grad det har betydning for prosjektets formål, vil det også bli sett hen til rettstilstanden i andre land. Ut fra de funn som blir gjort vil prosjektet også trekke frem noen rettspolitiske aspekter.

Prosjektet kan reise metodiske utfordringer knyttet til vurderingen av rettspraksis. Metodiske spørsmål vil særlig oppstå i tilfeller hvor rettspraksis er sprikende. Dette vil for eksempel være aktuelt for spørsmålet om strukturen på vurderingen av tilknytningsvilkåret. Dessuten har rettspraksis på dette området blitt til over flere år. Holdningsendringer i denne perioden kan derfor reise spørsmål om forholdet mellom eldre og nyere dommer.

Mål

Avhandlingen forventes ferdig i 2025.

Finansiering

Prosjektet er finansiert av prosjektet "Skatterett@Jus, UiO", som er et samarbeid mellom Det juridiske fakultet, Finansdepartementet, EY og KPMG.

Publisert 19. nov. 2021 08:47 - Sist endret 19. nov. 2021 10:22