Digital identitet i privatretten

Vår digitaliserte økonomi forutsetter at man har regler som knytter handlinger gjort på elektroniske og digitale medium til en fysisk eller juridisk persons privatrettslige handleevne, og dermed etablerer en forpliktelse i dennes navn. Digitale identifikasjonsmekanismer – slik som for eksempel bank-ID - er derfor en sentral infrastruktur i omsetningslivet, hvor de er essensielle for å identifisere parter, iverksette betalinger, og ellers gjøre privatrettslige disposisjoner.

Digitale identifikasjonssystemer muliggjør imidlertid også tap, da både teknisk og menneskelig svikt kan gi uvedkommende adgang til andres digitale identitet. En viktig del av rettens funksjon på dette området blir dermed å forebygge tap, samt å fordele tap mellom involverte parter der det forekommer. Flere profilerte rettssaker, inkludert Høyesterettssakene HR-2020-2021 og HR-2022-1752-A, har sprunget ut av situasjoner der digital identitet misbrukes til å disponere privatrettslig overfor finansforetak.

Den overordnede problemstillingen er for prosjektet er hvordan norsk rett fordeler den økonomiske risikoen som hefter ved bruken av digitale identifikasjonssystemer i finanssystemet, og er en del av prosjektet Samfunnssikkerhet og Digitale Identiteter (SODI). Avhandlingen er artikkelbasert. Artiklene vil behandle enkelte mer konkrete rettsspørsmål som oppstår når eID misbrukes, og hvilket ansvar som påhviler ulike aktører. 

Innledningen i avhandlingen vil sammenstille funnene i artiklene med den eksisterende kunnskapen på feltet, og søke å besvare det overordnede forskningsspørsmålet.