Om prosjektet
Bakgrunn
LMS-systemer er til nå primært utviklet for å være et hjelpemiddel i undervisningen, og berører særlig de interne relasjonene i læringsmiljøet på skolen. Teknologien blir imidlertid også utviklet til å innbefatte elevers foresatte. En grunnleggende forutsetning for at dette kan skje er at det utvikles egne påloggingsløsninger til LMS-systemer for foresatte. I 2010 gjennomføres prosjektet ”Bruk av Feide og eID i utdanningen” i regi av Det Digitale Trøndelag.[1] I prosjektet skal en vurdere om det kan utvikles et samspill mellom påloggingstjenesten Feide og den nasjonale eID, slik at foresatte kan bruke eID for å få tilgang til skolens læringsplattform. Prosjektet skal utarbeide prinsippskisse og pilotere en teknisk løsning for integrasjon mellom FEIDE og eID, og skal dessuten utarbeide et sett av gjenbrukbare retningslinjer og anbefalinger for hvordan skoleeiere kan forholde seg til (og kommunisere informasjon om) Feide og eID.
Prosjektet om Feide og eID i utdanning vil danne viktig bakgrunn for et eventuelt hovedprosjekt om ”Mulighet og problem ved IKT i samarbeidet skole – hjem”. Det Digitale Trøndelag vil dessuten bli trukket inn i det forprosjektet som beskrives her, jf nedenfor under punkt 2.
Problemstillinger
Sikre kommunikasjons- og påloggingstjenester er en forutsetning for foresattes tilgang. Neste spørsmål er imidlertid hvilken informasjon foresatte skal få tilgang til om elever, lærere, undervisningsopplegg mv når tilgangen først foreligger. Forprosjektet ”Mulighet og problem ved IKT i samarbeidet skole – hjem” gjelder hvilke muligheter og problemer som kan oppstå i denne forbindelse. Spørsmålet er særlig hvilke typer informasjon foresatte bør få tilgang til:
- Hvilke opplysninger bør det gis tilgang til om egne barn;
- bør det gis tilgang til opplysninger om andre barn (jf klasselister, felles arbeider, bilder fra klasseturer mv);
- er det aktuelt å gi tilgang til opplysninger om lærere og skoleledelse (personalia, stilling, utdanning mv); og
- hvilke opplysninger bør det gis om driften av skolen (driftsstyrer, vedlikehold og inneklima mv).
For å belyse nevnte problemstillinger ønsker vi å gjennomføre intervjuer. I tilknytning til de aktuelle gruppene av opplysninger vil det således bli stilt spørsmål om foreliggende muligheter og problemer, slik intervjuobjektene vurderer det. Mulighetene skal gis betydelig plass i intervjuene, og skal være uavhengige av om det er knyttet problemer til dem eller ikke.
Når det gjelder problemer vil det bli lagt vekt på mulige problemer av rettslig art. Spørsmål om personvern for elever og lærere antas å være særlig aktuelle. Også arbeidsrettslige og barnerettslige problemstillinger kan tenkes å være problembeskrivelsen. I intervjuene er det kun intervjuobjektenes egen probleminnsikt som skal kartlegges, og de skal ikke bes om å ta stilling til problemstillinger som de får presentert i intervjuet.
Det forventes at svarene vil variere avhengig av barnets alder og klassetrinn.
Intervjuene vil dels omfatte sentrale aktører i Norge, og dels aktører i utlandet der bruk av LMS i relasjonen skole – hjem er realisert. I Norge er det særlig aktuelt å intervjue representanter for:
- Det Digitale Trøndelag, dvs. av personer som har ønsker og vyer for slikt arbeid,
- leverandører av LMS-systemer i Norge (minst tre leverandører),
- sentrale skolemyndigheter.
Gruppene av opplysninger (jf 1 – 4, ovenfor) vil også være utgangspunkt for intervjuer av representanter for utenlandske skoler. Intervjuene i utlandet vil imidlertid primært gjelde erfarte muligheter og problemer. Det vil primært bli gjennomført intervjuer ved skoler i Sverige og/eller Danmark som har gjennomført tilgang til LMS-systemer for foresatte, primært skoler som har minst ett års erfaring. Eventuelt vil det bli gjennomført intervjuer av skolerepresentanter fra andre land med slik erfaring, for eksempel England. Valg av land og antall intervjuer vil bli fastlagt som en del av prosjektet.
Forprosjektet skal også inneholde en litteraturstudie av og oversikt over forskning vedrørende foresattes tilgang til LMS-systemer, og herunder spesielt vedrørende rettslige problemstillinger.
Kort begrunnelse for opplegget
Spørsmålet om hvilken informasjon sentrale norske aktører mener det er ønskelig å gi tilgang til, og hvilken informasjon det faktisk er gitt tilgang til ved utenlandske skoler, er begrunnet i behovet for å avgrense et mulig hovedprosjekt som det kan være aktuelt å sette i gang i 2011. Et hovedprosjekt vil primært ha rettslig vinkling. Foresattes tilgang til LMS-systemer gir potensielt opphav til så mange problemstillinger, at det er lite hensiktsmessig å drøfte alle bare fordi det er en teoretisk mulighet for at de oppstår. På den annen side er det lite hensiktsmessig å avgrense drøftelsen av rettsspørsmål til problemstillinger som allerede har realisert seg i en tidlig fase av foresattes tilgang til LMS i Norge. Forprosjektet legger derfor opp til å avgrense de rettslige diskusjonene ved å kombinere norske ønsker og utenlandske erfaringer. Vi antar dette vil bidra til en realistisk og fruktbar avgrensing av problemområdet.
Utenlandske erfaringer er spesielt verdifulle fordi det viser hva som faktisk har vært mulig innenfor vedkommende lands rettslige rammer. En viktig ramme for LMS-bruk av foresatte er personvernlovgivning. Her har alle land i EU/EØS personverndirektivet[2] som felles ramme, og overføringsverdien av erfaringer mellom landene på dette området må derfor forventes å være stor. I tillegg har de nordiske landene likeartet forvaltningslovgivning (jf bl.a. spørsmål om taushetsplikt mv), og også her forventes overføringsverdien å være stor.
Organisering, gjennomføring og finansiering
Forprosjektet settes i gang innen juni 2010 med en varighet på 10 måneder. Prosjektet kan gjennomføres av person med master i jus, forvaltningsinformatikk eller statsvitenskap. Resultatene fra arbeidet skal framgå av en rapport som skal foreligge før forprosjektet avsluttes. Etter ca 6 måneder skal den som ansettes i prosjektet arrangere en workshop der foreløpige resultater fra arbeidet og videre problemstillinger legges fram til diskusjon.
Arbeidet organiseres som et forskningsprosjekt ved Senter for rettsinformatikk (UiO), og finansieres av Senter for IKT i utdanningen.