Tiltak som kan bidra til senket fart er for eksempel blant de mest effektive trafikksikkerhetstiltakene som finnes, noe som er godt dokumentert gjennom erfaringer med automatisk trafikkontroll. Automatisk fartskontroll av strekninger (og ikke bare punktkontroll som i dag) er et aktuelt tiltak for å bidra til enda mer effektiv kontroll, men dette har møtt motstand ut fra personvernhensyn. Atferdsregistratorer (”black box”) i bilene som kan registrere all bevegelse og all instrumentbetjening er et annet eksempel på aktuelle trafikksikkerhetstiltak med personvernimplikasjoner.
Det finnes også etter hvert en rekke tekniske muligheter for ikke bare å registrere atferd, men også for å overstyre den enkelte trafikant som har stort ulykkesreduserende potensial. Såkalt ”Intelligent speed adapter” (ISA) registrerer om bilførers fart er over fartsgrensen og legger inn fartssperre eller motstand i gasspedalen som hindrer bilister i å kjøre for fort (Nilsson m. fl. 2001, Várhelyi m. fl. 2004). Slike systemer vil registrere hvor det enkelte kjøretøy befinner seg, og lagring av slik informasjon har åpenbare implikasjoner for personvernet.
Streknings-ATK har vært prøvet ut i forbindelse med Nullvisjons-prosjektet på Lillehammer (Assum 2007, Giæver m. fl. 2007, Ragnøy 2007). Dette kan være et effektivt tiltak, men utplassering og gjennomføring er foreløpig stanset pga mulig konflikt med personvernshensyn. ISA er testet ut i Sverige, med positive resultater (når det gjelder fart), men også her ser det ut til at videre utplassering og gjennomføring møter motstand pga hensyn til personvern. Atferdsregistratorer kan i seg selv påvirke trafikanters atferd (Wouters og Bos 2000), og de kan være svært nyttige for å avdekke i detalj hva som har skjedd før en ulykke (fart, brems, instrumentbetjening, telefonsamtaler osv.) (Nilsson m. fl. 2001). Atferdsregistratorer kan dermed være et meget nyttig verktøy for å avdekke potensialet for ulike trafikksikkerhetstiltak. Dette tiltaket har imidlertid også åpenbare implikasjoner for personvernet.
Eksemplene viser at mange tiltak, som kan være effektive tiltak mot trafikkulykker, møter motstand fordi de kommer i konflikt med personvernet (Lindkvist m. fl. 2002, Bjørnskau m. fl. 2007). Samtidig kan det se ut som tilsvarende overvåkningstiltak blir innført på andre områder, som kan ha like store implikasjoner for personvernet. Er kameraovervåkning av banklokaler og stasjonsområder prinsipielt sett annerledes enn kameraovervåkning av vegstrekninger? I begge tilfeller er de bare de som gjør noe galt blir sanksjonert. At det er slike forskjeller kan tyde på at både folks aksept for tiltak med personvernimplikasjoner og de institusjonelle og prosessuelle sidene ved implementeringen av tiltakene synes å være annerledes på disse områdene enn de er i vegtrafikken.
Mål
Vi vil undersøke følgende to problemstillinger i Statens vegvesens etatsprogram ”Personvern og trafikk”:
Hvilke forhold påvirker trafikanters aksept for trafikksikkerhetstiltak med personvernimplikasjoner? Hvilke institusjonelle og prosessuelle forhold fremmer og hemmer innføringen av trafikksikkerhetstiltak med personvernimplikasjoner? For begge problemstillingene ønsker vi å avgrense undersøkelsen til de tre eksemplene som er presentert innledningsvis: Streknings-ATK, automatisk fartstilpasning (ISA) og atferdsregistrator (vehicle data recorder).
Bakgrunn
Prosjektet er et samarbeid med Transportøkonomisk institutt, og AFIN er underleverandør med ansvar for utredning av personvernspørsmålene.