Regelverkshjelpen
Arbeidet med Regelverkshjelpen foreligger bare som idé i form av enkelte skisser i LovIT-rapporten og den nærmere konkretiseringen i dette avsnittet. Det betyr at arbeidet primært er av utforskende og innovativ karakter. Formålet vil primært være å utvikle en prototyp for Regelverkshjelpen som kan ha god demonstrasjons- og overbevisningseffekt, dvs. være egnet som grunnlag for å ta stilling til om ambisjonen om å utvikle et IT-verktøy for støtte av regelverksutvikling er realistisk og fruktbar eller ikke.
Allerede før oppstart av arbeidet foreligger det et antall ideer til funksjoner mv i et slikt verktøy som overstiger hva det er realistisk å ta med i en prototyp. Oppgaven blir derfor å supplere og videreutvikle foreliggende ideer til funksjoner, presentasjon mv og å prioritere mellom de ulike mulighetene.
Ved prosjektstart kan innholdet i Regelverkshjelpen knyttes til følgende hovedelementer:
A. Kontekstualisering
B. Tekststrukturering
C. Tekstskriving/redigering
D. Analyser
E. Informasjon
F. Presentasjon
Ad.: A Kontekstualisering
Kontekstualisering vil her si å gjøre tilgjengelig relevante dokumenter som inneholder rettslige rammer og politiske og andre faglige føringer for det konkrete regelverksarbeidet. Det innebærer å tilgjengeliggjøre dokumenter som er spesielle for hvert nytt regelverksarbeid (mandat, hjemmelslov, forskrift som skal endres, politiske føringer mv). I tillegg vil dokumenter som alltid har relevans være aktuelle (Utredningsinstruksen, mv).
Under elementer for kontekstualisering hører primært dokumenter som ikke i særlig grad integreres i selve verktøyet, men som vil foreligge i sin autentiske form. Dette til forskjell fra elementene ”informasjon” (se E), som vil være knyttet til bestemte funksjoner/data-elementer mv i verktøyet. Blir veilederen i lovteknikk og lovforberedelse behandlet under A som ”kontekst” vil det med andre ord være tilgjengelig i autentisk form. I den grad heftet inngår under E som ”informasjon”, vil enkeltelementer fra veilederen bli trukket ut av det opprinnelige dokumentet og gjort tilgjengelig på ”rett sted”. Et dokument kan tenkes både å være ”kontekst” og kilde til ”informasjon”, men det vil typisk skje et valg enten-eller.
Layoutmessig vil kontekstualiseringen for eksempel skje i rammen på skjermbildet for Regelverkshjelpen som alltid vil være synlig (for eksempel i toppmeny og/eller meny på venstre side av skjermbildet).
Tentativ tid for avslutning av arbeidet i trinn A: juni 2010.
Ad.: B Tekststrukturering
Om kontekstualiseringen er ”ramme”, kan en tenke seg tekststrukturering som det nederste laget i den informasjonen som kommer i senter/hoveddelen av skjermbildene. For å kunne sette inn regelverkstekst i verktøyet, vil det utvikles en tekstmal der det er lagt til rette for skriving av ulike tekstenheter inn i definerte felt. Mulige tekstnivåer i en generell struktur er for eksempel hoveddokument, kapittel, paragraf, ledd, alternativer, punktum. I tillegg kan det være aktuelt å definere maler for faste typer bestemmelser (hjemmelsangivelse, formål, virkeområde, legaldefinisjoner, forskriftshjemler, ikrafttredelse) med forslag til typisk/anbefalt plassering i en samlet regelverkstekst. Det er også en forventning om at det skal være mulig å velge mellom alternative maler, og at dokumentene skal kunne konverteres fra én mal til en annen.
Tentativ tid for avslutning av arbeidet i trinn B: august 2010.
Ad.: C Tekstskriving/redigering
Tekstredigeringen skjer innen den valgte malen. En del vil selvsagt være selve regelteksten. En like viktig del av verktøyet vil imidlertid trolig være ulike merknadstekster som kan knyttes til utkastet til regeltekst. Dette kan for eksempel gjelde saksbehandlers egne merknader (til eget arbeid), merknader fra kollegaer, og merknader fra lov-forskriftsteknisk gjennomgåelse. Merknadstekstene vil kunne skrives med ulike farger mv, og muligens generere separat historikk for hver, inneholde krav om eksplisitt ”utkvittering” av visse typer merknader mv.
En annen potensielt viktig del av tekstredigeringen er hjelpemidler for håndtering av henvisningsstrukturer (interne/eksterne). Dersom for eksempel nummereringen av en bestemmelse endres, bør alle forekomster av bestemmelsen i teksten ellers endres samtidig. På tilsvarende måte kan det være ønskelig med funksjoner som leter opp alle ordforekomster som er like/lignende et ord som endres i teksten. Blir ”inntekt” endret til ”lønnsinntekt” ett sted, bør verktøyet med andre ord vise fram andre forekomster av ”inntekt” og spørre om disse skal endres på samme måte.
Tentativ tid for avslutning av arbeidet i trinn C: oktober 2010.
Ad.: D Analyser
”Analyser” betegner funksjoner i Regelverkshjelpen som skal hjelpe saksbehandler å utarbeide regeltekster med tilstrekkelig innholdsmessig klarhet og konsistens. Innen denne delen finnes det en rekke muligheter som kan være mer krevende å programmere og integrere i en prototyp enn de øvrige elementene. Det er derfor mulig ambisjonsnivået bør settes noe lavere her enn for øvrig i verktøyet.
En viktig mulighet er funksjoner for tverrgående begrepsanalyser mv, jf FAOS-rapporten og arkitekturprinsippene for elektronisk forvaltning. Stikkordsmessig kan dette være synonym-/konsistenssjekk av begreper, tilgjengeliggjøre bibliotek av standardiserte, anbefalte begreper, forslag til legaldefinering av begreper mv. Begrepsanalyser trenger ikke å være begrenset til begreper som gjelder data, men kan også gjelde tekstlig beskrivelse av operasjoner på data. For eksempel kan det gjelde funksjoner som legger til rette for at det alltid er klart om et vilkår er kumulativt eller alternativt (evt. avdekker uklarhet om dette).
Også måling av lesbarhetsindeks (”lix-måling”) av en regeltekst under arbeid er en mulighet. Lix-måling vil kun gi indikasjoner på om lovspråket er godt eller dårlig. Det kan her være aktuelt at gjeldende parametre tilpasses lovspråket. En videreutvikling av slike analyser i samarbeid med lingvistiske miljøer og miljøer innen språkteknologi, er også en mulighet. Rent språklige analyser og bearbeidinger vil trolig ikke få særlig plass i arbeidet med prototypen, og er primært aktuelt i en eventuell videreføring av prototypen i utviklingen av et pilotsystem som prøves ut på virkelige saker.
Analysefunksjoner bør primært være noe saksbehandler kan slå av og på etter eget ønske. Det er imidlertid mulig at en i konkrete regelverksarbeider bør kunne definere visse analyser som obligatoriske, for eksempel ved at saksbehandler må bekrefte at pålagte analyser er utført.
Tentativ tid for avslutning av arbeidet i trinn D: februar 2011.
Ad.: E Informasjon
Dette vil omfatte relevant fagstoff som bør være tilgjengelig for saksbehandler, og kan tenkes å bli et hovedelement i Regelverkshjelpen. For eksempel kan det være en tekst som gjelder gjennomføring av direktiver og forordninger i norsk rett, eller som gir retningslinjer for bruk av legaldefinisjoner. Informasjonen kan også være knyttet opp til andre elementer i Regelverkshjelpen, som for eksempel ved at bruk av oppregninger i regeltekster komme til syne når slike tekststrukturer tas i bruk, jf. B. Informasjonen kan også være mer stabilt tilgjengelig og ha innhold som ikke direkte gjelder funksjoner i systemet. Informasjonen kan både forklare, begrunne og drøfte (for eksempel om bruk av modale hjelpeverb: kan, skal, bør mv).
Noen informasjonselementer bør trolig være obligatoriske å bruke, mens andre vil være slike som saksbehandler skal kunne slår av/på. Bestemte informasjonselementer kan for eksempel tenkes aktivert av personer som gir merknader til en foreliggende tekst. For eksempel kan det som ledd i lov-/forskriftsteknisk gjennomgåelse lenkes opp slik informasjon til en merknad som forklarer/utdyper merknaden.
Tentativ tid for avslutning av arbeidet i trinn E: april 2011.
Ad.: F Presentasjon
Når det foreligger en prototyp, vil det bli arrangert et arbeidsseminar der verktøyet presenteres, analyseres og diskuteres. Arbeidet avsluttes med en kortfattet sluttrapport som gjøres offentlig tilgjengelig sammen med prototypen. Beslutning om eventuell videreføring av arbeidet i form av pilotprosjekt e.l. ligger utenfor dette prosjektet.
Tentativ tid for avslutning av arbeidet i trinn F: juni 2011.