Innredning i toppklasse
Året er 1915, Østfløyen i Domus Media tilhører UiOs medisinske fakultet. Bestyreren av Anatomisk institutt, professor Kristian Schreiner får oppdraget med å innrede det romslige kontoret. Han bestiller bokskap, skrivebord, møtebord og et rundt salongbord i flammebjørk, en tidsriktig sofa og stoler med blåstripet ulltrekk, og får tapetsert veggene med silketapeter i matchende kongeblått og gull. Kontoret sto klart i 1920. Det ble bebodd av anatomiprofessorer i 70 år, men med tiden bleknet gløden av flammebjørken, og de slitte møblene trengte en overhaling. Da Institutt for privatrett overtok kontoret, ble møblementet kjørt til et spesialverksted som utførte restaureringen, og i 1993 sto kontoret klar til å tas i bruk av juristene.
Edvard Munch var en hyppig gjest
Professor Schreiner var en anerkjent medisinsk forsker med interesse for fysisk antropologi i den norske og samiske befolkning, og hadde bl.a. en betydelig samling av skjeletter. Hodeskallene var lagret i et glasskap og knoklene lå i skuffer i byggets 3. etasje. Selv om Anatomiinstituttet flyttet ut med mesteparten av inventaret på 90-tallet, ble gangen fortsatt kalt «skallegangen» i lang tid. Schreiner var Edvard Munchs lege. De var venner, og Edvard Munch kom ofte på besøk til kontoret og laget flere litografier og malerier av Schreiner. Han skiver: "En gang jeg var ute hos ham, sa Munch at han gjerne ville være med i likkjelleren på det anatomiske institutt. Han fikk sitt ønske oppfylt. Det han så gjorde et sterkt inntrykk på ham, og han kom senere ofte tilbake til dette."
Fredet av Riksantikvaren
Jusstudentene fikk plass i deler av Domus Media allerede i 1930-årene, blant annet i «Inspektørsalen» - som senere skiftet navn til Lucy Smiths lesesal -, men professorene hadde kontor hjemme til etter krigen. Det var først i 1990 at juristene overtok Anatomiinstituttets praktrom. Birger Stuevold Lassen og Kristi Strøm Bull tok initiativ til full oppussing av inventaret - skrivebord, bokhyller, sofa, lamper m.m.
- Vi var også opptatt av belysningen på kontorene. Etter planen skulle det bare være lysskinner i taket på kontorene ut mot Karl Johan, men vi fikk gjennomført at lyspunktet nærmest vinduet var en kuppel. Det ser penest ut utenfra, forteller Strøm Bull.
Den lille komitéen med ansvar for oppussing var opptatt av å beholde så mye som mulig av det gamle inventaret også i andre deler av Østfløyen. Det var derfor de valgte å beholde skapene brukt til hodeskaller til bokskap. Den gangen sto man fritt til å fjerne det, men de syntes det var viktig å beholde den historien som «satt i veggene».
Kontoret - sammen med Anatomibiblioteket og Auditorium 13 - ble fredet av Riksantikvaren.
Plass til flere hundre bøker
En juridisk professor med respekt for seg selv hadde alltid et privat håndbibliotek som strakk til det daglige, skriver professor Knut Selmer i Institutt for privatretts jubileumsskrift.
Bokskapene med glassdører har gitt rom til omfattende «private håndbibliotek» med juridisk litteratur siden Birger Stuevold Lassen hadde kontoret sitt der. Etter hans avgang, dvs flytting opp til «skallegangen» som emeritus, ble kontoret «bebodd» av tre kvinnelige jussprofessorer – først av Norges første kvinnelige jussprofessor Lucy Smith i 1999, så av professor i familierett Tone Sverdrup.
- Jeg hadde kontoret i 16 år; flyttet inn ved årsskiftet 2004/2005 og ut igjen i september 2021. Det var et nydelig rom å være i. Og det var fint å tenke på at Birger Stuevold Lassen og Lucy Smith hadde kontoret før meg – jeg satte stor pris på dem begge, forteller Sverdrup.
I oktober 2021 overtok professor Giuditta Cordero-Moss, som har internasjonal privatrett som fagområde.
Foto: Eva Dobos/UiO
- Det å sitte på et slikt kontor gir en tydeligere historisk dimensjon til universitetsarbeidet. Man undres hvordan samfunnet var, hvordan forgjengerne har bidratt til utviklingen - man innser at vi bare er et ledd mellom forgjengerne og etterkommerne. Og det er en ekte glede å være omgitt av så mye pent, avslutter Cordero-Moss.