DPI Safeguards Initiative ble lansert 2023 og er et initiativ forvaltet av FN for å sikre utviklingen av trygge og inkluderende digitale tjenester. Her håndplukkes kun de fremste og mest kompetente ekspertene og forskerne til arbeidsgruppene – og blant disse finner vi professor Marte Eidsand Kjørven ved Institutt for privatrett ved Det juridiske fakultet i Oslo.
Som hånd i hanske med SODI-prosjektet
Kjørven forteller at hun ble gjort oppmerksom på vervet gjennom det internasjonale fagnettverket Bhalisa Network, som består av 200 fagpersoner som jobber med spørsmål knyttet til identitetsforvaltning. I begynnelsen av mars skrev en av arbeidsgruppelederne ved DPI Safeguards Initiative at det var plass til en ekstra person og hvor de var på utkikk etter en med særskilt kompetanse på rettslige problemstillinger.
For en professor som Marte Eidsand Kjørven, som nå har vært prosjektleder ved Samfunnssikkerhet og digitale tjenester (SODI) i nærmere tre år, var dette midt i blinken.
– Jeg så store synergieffekter med SODI-prosjektet og bestemte meg derfor for å søke. Jeg ble innkalt til et intervju og ble deretter tilbudt vervet, forteller hun.
«DPI» står for «Digital Public Infrastructure», som viser til datasystemer som legger til rette for digitalisering av private og offentlige tjenester. I praksis dreier det seg ofte om systemer for elektronisk identifisering (eID).
– Safeguards Initiative skal utvikle et normativt rammeverk som gir veiledning i utvikling og implementering av sikre og inkluderende DPI-systemer. Dette sammenfaller med sentrale formål i SODI-prosjektet, sier Kjørven.
Kjørven med i arbeidsgruppe med fokus på det rettslige rammeverket
Prosjektet består av seks arbeidsgrupper med fokus på forskjellige aspekter av sikker og inkluderende DPI: Technical, Principles, Organization, Operational, Normative og Governance.
– Jeg er med i arbeidsgruppen for «Governance», som skal utvikle og foreslå retningslinjer for offentlige rammebetingelser, styring, tilsyn og kontroll med systemer for DPI, forteller Kjørven.
De seks arbeidsgruppene er allerede godt i gang med arbeidet og lanserte nylig sin første rapport i slutten av april, men de endelige retningslinjene blir imidlertid ikke ferdigstilt og lansert før i desember 2024.
En unik mulighet til erfaringsutveksling
– Samfunnet står midt i en digital revolusjon med store omveltninger og endringer. Det gir mange muligheter, men kommer også med stor risiko.
Kjørven utdyper videre at som et av de mest digitaliserte samfunnene i verden har Norge allerede gjort seg en del erfaringer om medaljens bakside, blant annet knyttet til økt utenforskap og alvorlig kriminalitet som blir muliggjort som en følge av digitaliseringen.
– Andre land har kanskje liknende eller andre erfaringer, påpeker hun.
– Jeg gleder meg både til å bidra inn med de erfaringene vi har gjort oss i Norge på dette feltet, og til å lære fra andre lands eksperter. Forhåpentligvis kan felles erfaringsutveksling føre til et resultat som kan bidra til at omveltningen til digitaliserte samfunn kan skje på måter som minimerer risikoen og ivaretar både samfunnssikkerheten og menneskerettigheter, avslutter Kjørven.