.jpg)
Serien ble startet opp ved Institutt for privatrett ca. 1994-1995. Fra og med det akademiske året 2020/2021 arrangeres seminarene av IFP og Økonomisk Institutt, begge UiO, i samarbeid med BI. Tanken er jevnlige møter, helst 2-3 per år.
Påmelding via nettskjema - senest 26. august.
Om temaet
Den 11. mai 2020 trådte den midlertidige loven om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 i kraft. Rekonstruksjonsloven erstatter konkurslovens regler om gjeldsforhandling frem til 1. januar 2022.
Av forarbeidene fremgår det at lovens hovedformål er «å redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virksomheter som er rammet av en akutt svikt i inntektene som følge av utbruddet».
Dette begrunnes videre med at «effektive rekonstruksjonsregler kan bidra til at bedrifter som under normale omstendigheter er lønnsomme, i større grad kan reddes og arbeidsplasser og verdier sikres.»
I dette møtet i Rettsøkonomisk Forum legges det opp til å diskutere de nye reglene, samt å diskutere forholdet mellom samfunnsøkonomisk metode og juridisk metode, og hvordan rettsøkonomi kan bidra til å forende de to metodene.
Regelrådets vurdering av utredningen fra 2016, som ligger til grunn for lovendringen, gir en god indikasjon på behovet for å forene juridiske og økonomiske vurderinger:
«Utredningsinstruksen bygger på en samfunnsøkonomisk metode og tilnærming til hvordan en utredning bør gjennomføres. Det betyr blant annet at det skal vurderes kostnads- og nyttevirkninger for de som berøres av forslaget, samt en avveining av positive og negative virkninger for å vurdere om tiltaket totalt sett er lønnsomt for samfunnet.
I denne utredningen anvendes juridisk metode, med pro et contra vurderinger. Regelrådet ser at det er utfordringer å sammenlikne de to metodene og ved anvendelse av juridisk metode svarer man normalt ikke på de nødvendige spørsmålene i utredningsinstruksen.»