I Norge har diskusjonen blitt aktualisert etter Høyesteretts dom i HR-2021-2248-A. I Sverige har diskusjonen pågått lenge, se for eksempel Ulf Göransson Traditionsprincipen 1985. I Högsta domstolens dom NJA 2008 s 684 (en eksportsak til Norge) gikk dommerne inn i en rettspolitisk diskusjon som noen år senere førte til et lovforslag om opphevelse av det svenske tradisjonsprinsippet, SOU 2015:18. Lovforslaget ser ikke ut til å ha fått støtte, og de svenske utredernes innsats ble kritisert i teorien for mangler ved analysen, SvJT 2015 s 709. Problemstillingene rundt tradisjonsprinsippet var også gjenstand for relativt grundige studier innenfor rammen av Draft Common Frame of Reference (DCFR), hvor man valgte å la partene selv avgjøre når eiendomsretten skal gå over, se særlig Bok VIII 2:101, der overlevering bare er ett av flere alternativer. I en senere rettsøkonomisk studie er problemstillingen studert ut fra blant annet samfunnsøkonomisk effektivitet, se European Journal of Law and Economics Volume 51, side 97-128, (2021).
Seminaret holdes på bakgrunn av dette. Ambisjonen er å presentere ny kunnskap som er relevant for forståelsen av problemstillingen, selv om presentasjonen selvsagt er knyttet til det dogmatiske bakteppet. Det nye er todelt: for det første et nytt perspektiv på helheten, og for det andre hvordan dette perspektivet kan forenes med nye normer om et deklaratorisk tradisjonsprinsipp, dvs at partene kan velge å avtale andre skjæringspunkter for rettsvern i konkurs enn overlevering. Dette er normer som i prinsippet vil kunne vokse frem i både svensk og norsk rett og næringslivspraksis, se f.eks. NJA 1986 s 217, NJA 1995 s 367, NJA 2007 s 413 og Rt-1966-857.
Perspektivet bygger på et nytt utgangspunkt for å analysere problemstillingene. Det bygger på en funksjonalistisk analyse av problemstillingene, der det tradisjonelle prinsippets funksjon ses som et verktøy for likebehandling av kreditorene. Dette innebærer at perspektivet tar utgangspunkt i et helhetsbilde, snarere enn et bilde der de tilfellene som "ligger i grenseland" får spille hovedrollen. Til grunn for perspektivet ligger antakelser om de faktiske forholdene og hvordan kjøpere faktisk påvirkes av konkurs.
Dette perspektivet står i kontrast til forestillinger om eiendomsrett og også til tanken om å betrakte relasjoner som spørsmål om overføring av eierskap. Det handler om å betrakte eiendomsrett på en skandinavisk realistisk måte som et krav som kan veies opp mot andre krav, uten at det gis status på grunn av begrepet i seg selv. I dette ligger det blant annet å vurdere i hvilken grad en forskuddsbetalende kjøpers krav bør skille seg fra andre kreditorers krav på tilbakebetaling av kreditten.
Foredragsholderen er professor ved Göteborgs universitet og har publisert mye om blant annet tredjemannsproblematikk i privatretten. Han har nylig kommentert den norske høyesterettsdommen i Rett24 og den svenske diskusjonen i Dagens Juridik.
Delta
Meld deg på via lenken under.