Forslaget til ny lov om behandling av personopplysninger:

- Bedre innsyn

Professor Dag Wiese Schartum

I over 17 år har " personregisterloven" regulert bruken av personregistre. Den 13. juni overleverte Personregisterlovutvalget sin innstilling med forslag om ny lovgivning for å ivareta personvern. I denne andre av tre artikler går medlem av utvalget, professor Dag Wiese Schartum ved Avdeling for forvaltningsinformatikk, gjennom de deler av forslaget som gjelder den enkeltes innsynsrett.

I dagens lov har alle rett til å få vite hva som er registrert om dem selv ved hjelp av elektroniske hjelpemidler. I offentlig sektor har en også rett til å få vite innholdet av personopplysninger som ikke er elektronisk lagret, mens det i privat sektor ikke er en slik rett. I lovforslaget likestilles offentlig og privat sektor ved at det gis like innsynsrettigheter. Forslaget gir f.eks rett til innsyn i opplysninger på papir som banken eller forsikringsselskapet har om deg. På lignende måte som ved innsyn etter forvaltningsloven er det imidlertid gjort enkelte unntak, bl.a for dokumenter som er utarbeidet for intern saksforberedelse.

I dag har alle rett til å få vite hvilke opplysningstyper som er tatt inn i et offentlig register. Lovforslaget gir en generell rett til innsyn i flere opplysninger som beskriver opplegg for behandling av personopplysninger. Dersom du f.eks vurderer å skaffe deg et Domino-kort, vil du etter lovforslaget ha rett til å kreve informasjon om formålet med innsamlingen av opplysninger i tilknytning til kortet, hvem opplysninger samles inn fra, hvor de gis videre samt hvem som er ansvarlig for behandlingen av personopplysninger. Tanken er bl.a at denne rettigheten skal sette folk bedre i stand til å vurdere om kunde- og kontraktsforhold m.v. skal inngås eller ikke.

Lovforslaget gir også rett til å bli varslet når de opplysninger som blir samlet inn ikke er innhentet fra personen selv. Dersom arbeidsgiver sender opplysning om sykefravær til ditt forsikringsselskap, vil dette således kunne utløse en plikt for forsikringsselskapet til å sende varsel til deg om at opplysninger er mottatt. Hensikten er bl.a å legge til rette for at uriktig eller ufullstendig informasjon ikke skal bli stående uimotsagt.Det er foreslått unntak for tilfelle der varsling er uforholdsmessig vanskelig, når opplysningen må antas å være kjent, eller når videregivelse av opplysningen er hjemlet i lov.

Noen ganger brukes bildet av datamaskinen som en "sort boks" for å understreke at datamaskinsystemer som styrer behandling av personopplysninger m.v. er utilgjengelige for folk flest. I tillegg til de nevnte innsynsreglene foreslår utvalget to bestemmelser som særlig kan få funksjon som "bokseåpnere" og som kan gjøre det lettere å få innblikk i hva som faktisk foregår i datamaskinsystemene. For det første er det foreslått en bestemmelse som gir plikt til å varsle dersom det brukes "personprofiler" når det skal treffes avgjørelser om eller gjøres henvendelser til personer. En "personprofil" er en samling av opplysninger som brukes for å anta noe om personers preferanser, holdninger, evner m.v. Det "mønster" du etterlater deg i elektroniske betalingssystemer kan f.eks være av stor verdi for markedsføring overfor deg. Etter lovforslaget kan ikke slike personprofiler anvendes uten at vedkommende person varsles om hvilke opplysninger og kilder som er anvendt. Formålet er å unngå manipulerende situasjoner det den ene parten vet "alt" uten at den personen kunnskapen gjelder er klar over denne kunnskapen. F.eks skal du få vite at årsaken til at akkurat du får tilbud om billig bruktbil er det faktum at du flere ganger har benyttet deg av bilforretningens hjemmeside på Internett og i skattelistene står oppført med lav inntekt.

Et annet forslag som vil kunne gjøre det lettere å få innsyn i hvorledes opplysninger blir behandlet, er bestemmelsen om at alle skal ha krav på å få forklart innholdet av edb-programmer som styrer totalt automatiserte avgjørelser. I begrunnelsen skal det gjøres rede for regelinnholdet i de datamaskinprogrammer som ligger til grunn for avgjørelsen. Selv om det foreløpig ikke er mange avgjørelsesprosesser som er "uberørte av menneskehender", vil en slik bestemmelse fungere som et signal og en garanti for at det alltid skal være mulig å få en individuell behandling.

De nevnte forslag til regler som gir deg rett til innsyn og kunnskap om hvorledes personopplysninger behandles i datamaskinsystemer (og ellers), reiser spørsmålet om dette virkelig er rettigheter som folk vil bruke. Etter min mening skal det ikke meget til for at de foreslåtte bestemmelsene om innsyn fullt ut lar seg forsvare. Særlig vil innsynsretten om generelle forhold kunne få positiv betydning for pressens arbeid og således være et viktig supplement til dagens offentlighetslovgivning.