Forvaltningsinformatikk hovedfag

- Hva er det og hva kan det bli?

Dag Wiese Schartum

1. Forhistorie
2. Om fagets begrunnelse
3. Organiseringen av forvaltningsinformatikk hovedfag
4. Et kort riss av studieopplegget
5. Emnemessig angivelse av området for forvaltningsinformatikken
6. Første presisering av emnet; bekjennelse til et verdigrunnlag
7. Annen presisering av emnet; en ambisjon om et helhetlig blikk på forvaltningsorganisasjoner
8. Tredje presisering av emnet; en ambisjon om at faget bør være empirisk orientert og virkelighetnært
9. Krav til flerfaglighet og tverrfaglighet
10. Konsekvenser av flerfaglighet og tverrfaglighet for undervisning og veiledning
11. En oppsummering av forvaltningsinformatikkensprofil og innhold
12. Forvaltningsinformatisk laboratorium
13. Om forvaltningsinformatisk forskning og Parafin
14. Forvaltningsinformatisk notatserie
15. Avslutning

1) Forhistorie

Etter et initiativ i 1989 fra professorene Jon Bing og Andrew Jones ved Universitetet i Oslo oppnevnte universitetsdirektøren i 1990 en arbeidsgruppe som skulle utrede opprettelsen av et nytt hovedfag i forvaltningsinformatikk. Etter at gruppens innstilling var sendt ut på høring, gav Kollegiet sin prinsipielle tilslutning til et slikt nytt fagtilbud. I mai 1991 oppnevnte Kollegiet et interimstyre på sju personer som fikk i oppgave å arbeide videre med saken på basis av arbeidsgruppens utredning og høringsuttalelsene. Interimstyret hadde medlemmer fra Det historisk-filosofiske fakultet, Det juridiske fakultet, Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet og Det samfunnsvitenskaplige fakultet. Et år senere forelå den enstemmige innstillingen der hovedfagets innhold, organisatoriske plassering og ressursmessige forutsetninger ble skissert [1]. I møte den 16. juni 1992 foreslo Kollegiet overfor Kirke- og undervisningsdepartementet at et hovedfag i forvaltningsinformatikk skulle opprettes i henhold til den studieplan som var foreslått i interimstyrets utredning. Departementet godkjente forslaget i brev av 23. april 1993. Kollegiets forventning var at undervisningsstart kunne skje fra og med vårsemesteret 1994. Fordi det tok tid å få departementets godkjennelse, og fordi en derfor måtte vente med å utlyse stillingen som fagansvarlig professor i forvaltningsinformatikk, måtte undervisningsstart utsettes til høstsemesteret 1994. Våren 1994 ble pensum og fagplaner for de to obligatoriske kursene vedtatt av fagrådet, og de første seks hovedfagsstudentene ble tatt opp på studiet.

2) Om fagets begrunnelse

I interimstyrets utredning ble det beskrevet to kjennetegn ved forvaltningsutviklingen som angav hovedfagets begrunnelse. For det første ble det tatt utgangspunkt i "beslutningsstøttesystemer" i offentlig og privat forvaltning som - i større eller mindre grad - innebærer en automatisering av saksbehandlingen. Det ble framhevet at disse systemene medfører et behov for å oversette rettsregler fra vanlig språk til programmeringsspråk. Når forvaltningen regner ut borgerenes trygd eller skatt, skjer dette f.eks ved hjelp av programmer der innholdet av deler av de relevante lovtekstene er uttrykt. På tilsvarende måte vil deler av innholdet av kundenes kontrakt med banker og forsikringsselskaper være uttrykt i de datamaskinprogrammer som behandler aktuelle transaksjoner og beregninger m.v.

For det andre ble det påpekt at ulike typer informasjon blir lagret i store databaser og tekstbaser, for derved å bli gjort tilgjengelig for en lang rekke brukere og formål. Databasene hos Brønnøysundsregisteret og Tinglysningsdata er eksempler på databaser med vid anvendelse. I andre tilfelle er tilgangen til andres databaser mer beskjeden, f.eks slik at sosialkontorene får tilgang til et utvalg av trygdeetatens opplysninger. Blant tekstbaser er Lovdatas baser med norske rettskilder sentrale eksempler. Interimstyret framhevet at bruken av slike databaser og tekstbaser griper inn i og endrer de tradisjonelle beslutningsprosesser, bl.a i forhold til saksbehandling og organisasjonsstruktur. Denne situasjonsbeskrivelsen skulle forvaltningsinformatikk hovedfag særlig gripe fatt i.

3) Organiseringen av forvaltningsinformatikk hovedfag

Forvaltningsinformatikk hovedfag er resultatet av et interfakultært samarbeid mellom Det juridiske fakuletet, Det matematisk-naturvitenskaplige fakultetet, Det samfunnsvitenskaplige fakultetet og Det historisk-filosofiske fakultetet. Avdeling for forvaltningsinformatikk er opprettet som ansvarlig for hovedfagstilbudet. Avdelingen er administrativt lagt til Instiutt for rettsinformatikk ved Det juridiske fakultetet, d.v.s. med felles administrasjon med instiuttet. Institutt for rettsinformatikk og Avdeling for forvaltningsinformatikk har dessuten felles bibliotek. Avdelingen har eget budsjett og egne stillinger. I det daglige fungerer den imidlertid som en integrert del av miljøet ved Institutt for rettsinformatikk, og har dessuten nær kontakt med IT-avdelingen ved Det juridiske fakultetet.

I faglige saker styres hovedfaget av Fagrådet for forvaltningsinformatikk hovedfag. Rådet består av sju personer, hvorav ett medlem representerer hvert av de fire samarbeidende fakultetene, »n er fagansvarlig professor, ett medlem er representant for studentene og »n representerer de ansatte. Styret ved Det juridiske fakultetet stadfester fagrådets vedtak i faglige saker. Nekter styret å stadfeste, avgjør Kollegiet saken. I administrative saker avgjør Avdeling for forvaltningsinformatikk og organene ved Det juridiske fakultetet saken på vanlig måte etter at fagrådet har uttalt seg.

For tiden disponerer Avdeling for forvaltningsinformatikk to faste stillinger (professor og IT-ingeniør). Vi venter at en midlertid førstekonsulentstilling vil bli gjort fast f.o.m. 1995. På noe lengre sikt ble det forutsatt ansettelse av 2 - 3 stipendiater og personer i mellomstillinger.

4) Et kort riss av studieopplegget

Forvaltningsinformatikk hovedfag er etablert som et to års studium. I første semester arrangeres to obligatoriske kurs; FI 1-1 "Datamaskinsystemer i forvaltningen" og FI 1-2 "Rettslige og rettspolitiske konsekvenser". Disse kursene har viktige elementer av rettsinformatikk, ikke ulikt deler av den undervisning som blir gitt studenter med rettsinformatikk spesialfag ved Det juridiske fakultetet. I annet semester arrangeres det tre kurs som skal støtte studentenes arbeid med hovedfagsoppgave. I 1995 kan studentene velge mellom to av de tre kursene; Normteori og rettslige kunnskapsbaserte systemer (FI 2-1), Organisasjonsstudier - endringsprosesser og automatisering (FI 2-2) og Store databaser og tekstbaser - kvalitet og kvalitetssikring (FI 2-3). Siktemålet er å videreutvikle og endre dette kurstilbudet for annet semester avhengig av studentenes interesser og tilgjengelige lærerkrefter. Hvert av kursene teller 5 vekttall, tilsammen 20 vekttall.

Studenter med godkjent hovedfagsemne deltar på et seminar i annet og tredje semester av studiet der problemstillinger fra arbeidene legges fram til diskusjon med medstudenter og veiledere. Annet år skal studentene skrive hovedfagsoppgave med et veiledende omfang på ca 100 sider. Ved fastsetting av samlet karakter teller karakterene fra første semesters kurs og hovedfagsoppgaven med 1/2 hver.

5) Emnemessig angivelse av området for forvaltningsinformatikken

Hva er forvaltningsinformatikkens nærmere innhold? I sin utredning har interimstyret laget et grunnriss for faget. Med utgangspunkt i denne skissen skal undervisningstilbudet høsten 1994 omskapes fra planer til forelesninger, ekskursjoner og diskusjonsgrupper m.v. Realiseringen og den nærmere utforming av hovedfagstilbudet skal skje i en fortløpende dialog mellom lærere, fagråd og studenter. Ved innledningen av realiseringsfasen vil jeg benytte anledningen til å pensle ut visse detaljer som jeg mener er nødvendige for å gi faget en profil og et enhetlig og håndterlig innhold.

Interimstyrets utredning tar utgangspunkt i en beskrivelse av moderne forvaltning der "beslutningsstøttesystemer" står sentralt. Betegnelsen angir systemer som understøtter og i større eller mindre grad automatiserer beslutninger. Slike beslutninger vil ofte være enkeltavgjørelser i henhold til offenligrettslig regelverk eller kundeavtale. Ofte er dette avgjørelser i offentlig og privat forvaltning som har bestemmende virkning for den enkelte borgers plikter og rettigheter. I hovedfaget er det imidlertid liten grunn til å utelukke systemer som understøtter beslutninger som er av generell karakter, så lenge disse beslutningene styrer forvaltningens behandling av enkeltsaker. Jeg nevner f.eks mulige beslutningsstøttesystemer for utarbeiding av offentligrettslig regelverk og kontraktsvilkår.

Beslutningsstøttesystemer omfatter både tradisjonelle prosedyreorienterte systemer, hvis primære funksjoner er beregninger og vilkårsprøvinger, og systemer som krever mer avansert formalisering av rettslige normer, ofte benevnt "kunnskapsbaserte systemer". I den obligatoriske undervisningen bør det bli lagt vekt på å presentere og diskutere systemløsninger som er i funksjon, og som må antas å ha stor samfunnsmessig betydning, eller som anses å være spesielt egnet til å illustrere prinsipielle rettslige og rettspolitiske spørsmål knyttet til anvendelse av informasjonsteknologi. Det er derfor grunn til å tro at tradisjonelle beslutningsstøttesystemer vil dominere den obligatoriske undervisningen. I den oppgaverettede undervisningen vil det være tilbud om spesialisering innen kunnskapsbaserte systemer og innen modallogikk for analyse og automatisering av forvaltningens beslutninger.

I utredningen synes vekten å bli lagt på bruk av beslutningsstøttesystemer og konsekvensene for forvaltningens beslutningsprosesser. For ordens skyld understreker jeg at de beslutningsprosesser som leder fram til etableringen av et beslutningsstøttesystem også vil stå sentralt i studiet. Forvaltningsinformatikken må med andre ord både ta opp spørsmål vedrørende beslutningsstøttesystemenes tilblivelse og anvendelse.

Utredningen har i stor grad beslutningsstøttesystemene som utgangspunkt for beskrivelsene av endringene i forvaltningen. Det kan derfor synes som om forutsetningen er at det er teknologien som er drivkraft bak endringene og dermed årsak til forandringer i beslutningsmåter og organisering. Etter min mening er det langt på vei riktig å se etablering av beslutningsstøttesystemer som resultater av en forvaltningspolitikk, d.v.s. en overordnet politikk for modernisering av forvaltningsorganisasjoner, der anvendelse av informasjonsteknologi, omorganisering og endret arbeidsdeling alle er viktige virkemidler. Jeg ser med andre ord forvaltningspolitiske målsettinger og begrunnelser for endring av forvaltningen som det grunnleggende, og etablering av beslutningsstøttesystemer og omorganiseringer som to hovedstrategier for å oppnå slik endring. Derfor er organisasjonsmessig endring som begrunner etablering av beslutningsstøttesystemer etter min mening en like aktuell problemstilling som beslutningsstøttesystemer som begrunner omorganisering.

I forvaltningsinformatikken bør likevel beslutningsstøttesystemer være et fast element. Organisasjonsmessig endring som skjer uten å være foranlediget av, og uten å ha konsekvenser for forvaltningens bruk av informasjonsteknologi, vil således ikke bli viet spesiell oppmerksomhet.

Når jeg her trekker spesielt fram forvaltningspolitikken, tenker jeg ikke bare på den politikk som folkevalgte organer og deres forvaltning utformer. I tillegg omfatter forvaltningspolitikken overordnede retningslinjer og handlingsprogrammer som gjelder utvikling av private forvaltningsorganisasjoner. Dette kan f.eks gjelde bankbransjen generelt slik det kommer til uttrykk i den politikk som bankenes felles driftsselskaper utformer, eller det kan gjelde en enkelt organisasjon, f.eks et forsikringsselskaps politikk for utvikling av sitt saksbehandlingsapparat m.v.

Jeg understreket betydningen av å studere overordnet politikk for forandring og modernisering av forvaltningen. Dette innebærer at undervisningen vil konsentrere seg om sammenhenger mellom politisk styring, praktisk politikk og politikkens konsekvenser. Der forvaltningspolitiske dokumenter finnes vil disse, slik de foreligger fra Storting, statsforvaltning, kommunal forvaltning og bank- og forsikringsbransjen, derfor stå sentralt i undervisningen. Der forvaltningspolitiske dokumenter ikke finnes eller ikke er tilgjengelig, bør fraværet av en uttalt politikk eller manglende åpenhet rundt denne væære gjenstand for vår oppmerksomhet og for diskusjon.

6) Første presisering av emnet; bekjennelse til et verdigrunnlag

Det er neppe mulig å forholde seg verdinøytral til de endringer som pågår i dagens forvaltning. Forvaltningsinformatikken bør heller ikke forsøke å innta nøytrale holdninger. I og med bestemmelsen om at rettsinformatiske spørsmål skal inngå som en viktig del av den obligatoriske undervisningen, ligger det etter min mening klare signaler om at verdier som ligger til grunn for vårt rettssystem skal synliggjøres. Mens det i dag er vanlig å legge avgjørende vekt på effektivitet og kostnadseffektivitet, bør forvaltningsinformatikken se det som sin oppgave å supplere dette med en vektlegging av rettsstatlige verdier, særlig konkretisert ved hjelp av teorier om rettssikkerhet og personvern.

Personvernteori omfatter både offentlig og privat sektor, mens rettssikkerhetsteorien er spesielt knyttet til offentligrettslig myndighetsutøvelse. Dette bør imidlertid ikke forhindre at det som tradisjonelt oppfattes som rettssikkerhetstiltak prøves ut på og justeres i forhold til deler av privat forvaltning. Også forholdene mellom bank og bankkunde og mellom forsikringsselskap og forsikringskunde vil således bli analysert i et perspektiv som er beslektet med det rettssikkerhetsperspektiv som anlegges for forholdet mellom enkeltindivider og offentlige myndigheter.

Vektleggingen av rettssikkerhet og personvern betyr selvsagt ikke at vi skal stå for en ensidig vektlegging av slike verdier. Tvert i mot vil fagets flerfaglige karakter og det faktum at studenter vil bli rekruttert fra fag som sosialøkonomi og statsvitenskap, legge forholdene godt til rette for bredt anlagte diskusjoner der det kan skje avveininger mellom ulike hensyn. For en forvaltningsinformatiker vil imidlertid rettsstatlige hensyn være en selvfølgelig og nødvendig del av avveiningene.

I det andre obligatoriske kurset skal rettslige og rettspolitiske perspektiver på forvaltningsutviklingen behandles spesielt. Det er selvsagt en lang rekke juridiske spørsmål som kunne tas opp i sammenheng med modernisering av forvaltningen. De rettslige og rettspolitiske spørsmål vi skal behandle gjelder i første rekke slike som har konsekvenser for forholdet mellom - på den ene side - offentlig og - på den annen side - privat forvaltning og den enkelte borger eller kunde. Primært vil det være rettslige spørsmål som generelt er knyttet til forvaltningens saksbehandling og arbeidsmåte som oppmerksomheten vil være rettet mot, mens materielle spørsmål innen den enkelte forvaltningsordning ikke vil stå sentralt. I den grad vi opptar oss med rettsdogmatiske spørsmål, vil dette derfor være knyttet til regler for saksbehandling i den generelle forvaltningslovgivningen og i viktig særlovgivning. Slike drøftelser vil imidlertid måtte bli tilpasset det faktum at studentene ved forvaltningsinformatikk hovedfag bare forutsettes å ha bakgrunn i offentlig rett grunnfag.

Når det gjelder de rettspolitiske drøftelsene understreker jeg at undervisningen ikke vil være avgrenset i henhold til det en tradisjonelt har oppfattet som juridiske spørsmål. Noe av utfordringen må tvert i mot være å undersøke fruktbarheten av å rettsliggjøre problemstillinger som primært har vært ansett som f.eks informatiske eller statsvitenskaplige.

7) Annen presisering av emnet; en ambisjon om et helhetlig blikk på forvaltningsorganisasjoner

Etter min mening bør forvaltningsinformatikken ha som formål å overskride sektorgrenser og grensene mellom myndighetsnivåer og myndighetshierarkier. Særlig siden begynnelsen av 1980-årene har det vært en sterk påvirkning fra privat sektor til offentlig sektor. Jeg ser management-tilnærmingen til offentlig sektor som et interessant supplement til det rettsstatlige perspektivet. Imidlertid tror jeg som nevnt rettsstatstanker også kan være nyttig i diskusjonen av saksbehandlingen innenfor deler av privat forvaltning. Jeg tenker her på slike private virksomheter som utfører funksjoner med en betydning for den enkelte som kan sammenlignes med offentlig myndighetsutøvelse. Bank og forsikring er to sektorer som delvis har et slikt preg og som derfor er valgt ut til behandling i undervisningen. Der det til nå ha vært ventiler som ensidig har bragt tankegods fra privat til offentlig sektor, mener jeg det er behov for en gjennomhulling av dette sektorskillet, noe som også vil gjøre det mulig å diskutere moderniseringen av f.eks bank og forsikring i lys av rettssikkerhet og personvern.

I løpet av de siste tyve årene har det på flere sektorer vært et skifte fra statlig til kommunal oppgaveløsning og myndighetsutøvelse. Denne endringen er etter min mening for lite synlig i forvaltningsrettslig og rettsinformatisk litteratur. For forvaltningsinformatikken bør det være en målsetting å klare å se moderniseringen av statlig og kommunal forvaltning i sammenheng. Særlig er det behov for å hente fram kunnskap om hva som skjer på kommunalt nivå, og for å diskutere styring av informasjonsteknologi innen kommunesektoren.

Det tredje skillet vi bør vie adskillig oppmerksomhet er mellom myndighetsnivåer innenfor etater og selskaper, typisk forholdet mellom sentral og lokal forvaltning. Særlig vil det være viktig å se på hvilken virkning modernisering av forvaltningen kan ha på oppgavefordeling og myndighetsutøvelse.

Et fjerde skille jeg vil nevne som viktig er skillet mellom ulike forvaltningsorganisasjoner i betydningen myndighetshierarkier. Særlig vil det være aktuelt å se nærmere på eventuelle endringer i oppgavedeling og myndighetsutøvelse. Det vil herunder være viktig å se på samarbeidsformer, f.eks opprettelsen av fellesselskaper i form av datasentraler og felles driftsselskaper.

De fire nevnte skillene mellom sektorer, nivåer og hierarkier, bør i forvaltningsinformatikken primært bli undersøkt gjennom studiet av informasjonstilgang og informasjonsutveksling på tvers av skillene. Spørsmålene bør dessuten særlig bli belyst gjennom beskrivelser og drøftelser av systemutvikling og distribusjon av systemløsninger.

8) Tredje presisering av emnet; en ambisjon om at faget bør være empirisk orientert og virkelighetsnært

I det første av kursene; "Datamaskinsystemer i forvaltningen" tas det sikte på å gi studentene innblikk i den situasjonen som dagens forvaltningens faktiske befinner seg i. Her blir det bl.a lagt vekt på å beskrive aktuell utvikling og bruk av fellessystemer og fagsystemer i offentlig og privat forvaltning, herunder den informasjonsflyt som bruken av slike programsystemer innebærer. En bør ikke her være spesielt ute etter å fange opp det moderniserte og det en antar representerer de mest framtidsrettede løsningene. Også systemløsninger og arbeidsmåter som kan oppfattes som foreldede bør med i det samlede bildet som tegnes når disse er praktisk viktige.

Dette første kurset er uttrykk for det jeg mener bør være et ytterligere kjennetegn ved forvaltningsinformatikken, nemlig en orientering mot aktuelle og påviste problemer. Våre teoretiske drøftelser bør i stor grad være koplet opp mot kunnskap/erfaringer vedrørende saksforhold fra praktisk forvaltning. Kravet til aktualitet er imidlertid mest ment som en avgrensning mot rent teoretiske tilnærminger og lite virkelighetsnære spørsmål. Likevel må det selvsagt være rom for forsøk på å komme utviklingen i forkjøpet f.eks ved, på basis av den aktuelle situasjon, å gjøre forutsetninger om samfunnsmessig og teknologisk utvikling.

Målsettingen om et virkelighetsnært fag har sammenheng med et ønske om at studenter og lærere ved Avdeling for forvaltningsinformatikk kan være med i den løpende debatten om forvaltningsutviklingen. En slik vektlegging vil også gjøre studiet yrkesrettet, noe jeg mener må være et viktig poeng både for studentene og for universitetet. Når dette er sagt, vil jeg understreke at vi i undervisning, veiledning og forskning selvsagt må opptre med bevissthet om vår rolle som universitetsinstitusjon, for derved å forhindre at hovedfagets innretningen mot praktiske problemstillinger leder til et samarbeid med forvaltningen som kan stille vår faglige integritet i fare.

9) Krav til flerfaglighet og tverrfaglighet

I interimstyrets utredning understrekes betydningen av en flerfaglig tilnærming. Jeg tror det i denne sammenheng kan være fruktbart å skille mellom det flerfaglige og det tverrfaglige. Med krav til flerfaglighet sikter jeg til krav om formell kompetanse innen flere fag, men uten at det stilles noe vilkår om integrering av denne flerfaglige kunnskapen. Med tverrfaglighet sikter jeg til en integrering av studentenes flerfaglige bakgrunn. Et krav om tverrfaglighet innebærer med andre ord et krav om - i større eller mindre grad - å kunne kombinere to eller flere faglige tilnærminger.

For opptak til forvaltningsinformatikk hovedfag stilles det spesielle krav til flerfaglighet, idet det bare er cand. mag. utdanning med bestemte fagkombinasjoner som kvalifiserer til opptak. ârsaken er at hele denne faglige bredden er ment å være pilarer for hovedfagsundervisningen. Det bør derfor også forventes at studentene til en viss grad vedlikeholder kompetansen innen alle tre grunnfagsområder.

Flerfagligheten i studentenes grunnutdanning vil normalt ikke bli utvidet gjennom den oppgaverettede undervisning som gis i annet semester, fordi denne undervisningen stort sett vil bygge på de samme fag som kreves ved opptak. Likevel vil disse kursene tilføre studentene større bredde og dybde i kunnskapen innen de fag de allerede har.

Kursene FI 1-1 og FI 1-2 i studiets første semester, kan betegnes som en utvidet undervisning i rettsinformatikk. Rettsinformatikk hører ikke inn under den juridiske grunnutdanning som kreves for opptak til hovedfaget. Gjennom rettsinformatikkundervisningen styrkes dermed forvaltningsinformatikerenes flerfaglige bakgrunn.

Krav til tverrfaglighet handler som sagt om i hvilken grad studentene skal kunne utnytte sin flerfaglige bakgrunn, særlig ved å kombinere to eller flere faglige tilnærminger i den hovedfagsoppgave de skal skrive. Jeg mener forvaltningsinformatikken bør karakteriseres ved et slikt krav. Samtidig er det neppe riktig å sette opp for absolutte krav til tverrfaglighet. Hovedpoenget er at forvaltningsinformatiske hovedfagsoppgaver bør bære preg av den flerfaglige bakgrunnen studentene har oppnådd gjennom sin cand. mag. grad og eksamner fra den obligatoriske hovedfagsundervisning. Det tverrfaglige bør komme til uttrykk ved at ulike faglige perspektiver ikke behandles isolert, men inngår i samlende diskusjoner. En oppgave som omhandler modernisering av forvaltningsorganisasjoner med utgangspunkt i analytisk filosofi eller sosialøkonomi, bør f.eks i tillegg integrere rettslige og rettspolitiske aspekter, og kan eventuelt også ta opp i seg andre faglige aspekter, f.eks organisatoriske spørsmål.

De krav til tverrfaglighet som jeg her skisserer må oppfattes som en målsetting snarere enn som absolutte krav. Videre er det grunn til å understreke at det tverrfaglige kan få mer eller mindre inngripende konsekvenser for problemstillinger, drøftelser og metodiske valg. Jeg tenker meg med andre ord alt fra oppgaver der det tverrfaglige kun vil komme til å farge enkelte begrensede deler av arbeidet, til genuint tverrfaglige oppgaver der studentenes flerfaglige bakgrunn gjør at fagenes grunnfarger går over i hverandre og danner nye nyanser.

10) Konsekvenser av flerfaglighet og tverrfaglighet for undervisning og veiledning

Studentenes flerfaglige bakgrunn og de tverrfaglige krav som bør stilles til hovedfagsoppgaver ved forvaltningsinformatikk, vil ha konsekvenser for den undervisning og veiledning som skal tilbys. Når det gjelder undervisningen, tenker jeg her særlig på de to obligatoriske kursene, men jeg antar at meget av det jeg her gir uttrykk for også bør gjelde for den oppgaverettede undervisningen.

Som nevnt vil de to obligatoriske kursene være en utvidet rettsinformatikkundervisning med vekt på rettslige og rettspolitiske aspekter ved moderniseringen av offentlig forvaltning. Selv om hovedvekten i kursene gjelder rettslige spørsmål, krever denne undervisningen en viss grad av flerfaglig innsikt. Særlig kreves det kunnskap om forvaltningens datamaskinsystemer, samt kunnskap om organisasjonsmessige spørsmål. På kort sikt tror jeg likevel undervisningen vil beholde preget av rettsinformatikk og at den ikke i særlig grad framstå som tverrfaglig i egentlig forstand. Den flerfaglige innsikten som kreves må imidlertid allerede fra første semester stimulere studentene til å behandle aktuelle hovedfagsemner på en tverrfaglig måte.

På noe lengre sikt mener jeg det er viktig å få til tverrfaglige elementer også i undervisningen, særlig innen de to obligatoriske kursene. Jeg ser meget av denne undervisningen som et opplegg for meningsbrytning der rettsinformatikken møter andre faglige perspektiver, bl.a representert ved studentene og de fagmiljøer som studentene er rekruttert fra. Gjennom en slik meningsutveksling kan rettsinformatikken tenkes å utvikle et genuint forvaltningsinformatisk perspektiv.

nsket om slik "læring begge veier" er en årsak til at jeg synes det er viktig å sørge for en viss faglig balanse i rekrutteringen til studiet. Særlig gjelder dette balansen mellom jussfag, informatikk, analytisk filosofi og samfunnsfag. Fordi moderniseringen av forvaltningen har så klare begrunnelser i økonomisk tenkning, mener jeg i tillegg det vil være viktig å sikre rekruttering fra studenter med bakgrunn i økonomifag.

Flerfaglighet og tverrfaglighet kan muligens skape en fare for metodisk slapphet og forvirring. Det kan f.eks være fristende å distansere seg fra krav som stilles innen studentenes basisfag fordi en hevder å holde på med noe nytt der etablerte metodekrav ikke passer. F.eks erkjenner en å skrive en oppgave innen offentlig rett, men på en utradisjonell måte som kan rettferdiggjøre andre og lempligere krav til metode enn for tradisjonell juss. Nettopp på grunn av de fler- og tverrfaglige krav vi ønsker å legge til grunn for forvaltningsinformatikken, mener jeg det må stilles strenge krav til grundighet og redelighet i metodiske spørsmål. Vi må unngå at forvaltningsinformatikerene blir oppfattet som fuskere i de fag de er rekruttert fra. Det betyr ikke at vi alltid skal følge tradisjonelle metodiske krav innen de fag vi støtter oss til. Dersom det gjøres avvik må vi imidlertid være spesielt samvittighetsfulle når vi forklarer og forsvarer valgene. De strenge metodiske kravene jeg mener må stilles til hovedfagsoppgaver i forvaltningsinformatikk, gjør det dessuten nødvendig med nær kontakt med de fagmiljøer som hovedfagsstudentene er rekruttert fra. Det vil derfor kunne være nødvendig med flere enn »n veileder.

11) En oppsummering av forvaltningsinformatikkensprofil og innhold

Den innholdsmessige rammen for forvaltningsinformatikken kan etter min mening angis til:

• En beskrivelse og diskusjon av arbeidet for å modernisere offentlig og privat forvaltningen ved hjelp av informasjonsteknologi i kombinasjon med omorganisering eller med slik teknologi alene.
• Særlig den del av moderniseringsarbeidet som gjelder slike forvaltningsorganisasjoner som treffer avgjørelser vedrørende borgerenes rettigheter eller plikter vil bli behandlet.
• I faget vil beskrivelser av forvaltningspolitikken, beslutningsstøttesystemer og informasjonstilgang og -flyt inngå som sentrale elementer.
• I studiet vil det bli rettet særlig oppmerksomhet mot forholdet mellom sektorer, myndighetshierarkier og myndighetsnivåer.
• Drøftelsene innen faget vil typisk være farget av et rettssikkerhetsperspektiv på forholdet mellom forvaltningsorganisasjon og enkeltmenneske.
• Emnet behandles ut i fra et flerfaglig perspektiv, med en felles rettsinformatisk tilnærming til emnet, og med en målsetting om tverrfaglig behandling.

12) Forvaltningsinformatisk laboratorium

I interimstyrets utredningen ble det understreket hvor viktig det er at studentene får førstehånds erfaring med eksempler på beslutningsstøttesystemer, databaser og tekstbaser som er i faktisk bruk. I tillegg ble det uttrykt ønske om et element av eksperimentering i studiet, bl.a for at studentene skal kunne utvikle systemløsninger for derigjennom å illustrere teoretiske synspunkt. Forvaltningsinformatisk laboratorium (Filab) skal ivareta disse sidene ved studiet. Filab er både betegnelsen på et rom og på et knippe funksjoner:

Laboratorium-funksjon ved Filab står sentralt i hovedfagsopplegget. Denne funksjonen har ihvertfall tre komponenter:

• Studentene skal kunne vinne praktisk erfaring med eksisterende systemer som drives av det offentlige.
• Studentene skal ha tilgang til prototyper og eksperimentelle systemer fra privat og offentlig virksomhet.
• Studentene skal selv kunne eksperimentere, f.eks i tilknytning til arbeidet med hovedfagsoppgaven.

I tillegg til laboratoriumsfunksjonen vil Filab i noen grad kunne anvendes i undervisningen. Undervisningsfunksjonen antas særlig å være av betydning innen de oppgaverettede kursene. Undervisningen inne FI 2-1 (Kunnskapsrepresentasjon og rettslige kunnskapsbaserte systemer) og FI 2-3 (Store databaser, datakvalitet og tekstbaserte systemer) vil trolig trenge tilgang til tekniske ressurser i Filab for å illustrere/utdype teoretiske synspunkter i undervisningen. Også i den obligatoriske og frivillige fellesundervisningen vil Filab kunne ha en tilsvarende viktig funksjon som for de oppgaverettede kursene. Generelt vil studentene ha glede av Filab i undervisningssammenheng ved at rommet bør kunne tilby mulighet for praktisk arbeid med problemstillinger som tas opp i forelesninger og litteratur.

Filab skal som nevnt kunne tilby bruk av flere edb-systemer. Systemdokumentasjon til disse bør finnes på Filab. Antallet tilgjengelige systemer på Filab vil imidlertid være meget begrenset, også i forhold til antall sentrale og samfunnsviktige edb-systemer. På Filab bør det derfor finnes dokumentasjon til enkelte utvalgte informasjonssystemer, i tillegg til de systemer som er tilgjengelige for bruk. Funksjonen som systembibliotek vil være viktig både i forhold til laboratoriums- og undervisningsfunksjonene.

Studentene forutsettes å skrive sine hovedfagsoppgaver mv på egne pc'er, plassert på lesesalsplassene. Som del av en servicefunksjon bør Filab kunne tilby et utvalg programvare som supplerer studentenes "grunnutrustning". F.eks kan det være aktuelt å tilby statistikkprogrammer og avanserte tegne-/grafikkprogrammer. Programvare som er meget anvendt innen de fag som rekrutterer til hovedfaget, antas å være spesielt aktuelle i denne sammenheng.

Hvilke typer programsystemer kommer konkret til å bli tilbudt gjennom Filab? I eller i tilknytning til Filab-rommet skal det som nettopp nevnt finnes kommersielt tilgjengelig programvare som kan understøtte studentene i deres studiesituasjon. I tillegg skal Filab kunne tilby alment tilgjengelige informasjonstjenester, herunder tjenester som gjør grunnlagsdata tilgjengelig. Eksempler på slike informasjonstjenester er Lovdata, biblioteksbaser, Brønnøysundregistre og tinglysningsregistre. Filab skal ogå kunne tilby tilgang til fellessystemer innen det offentlige, bank og forsikring. Mulige eksempler er arkivsystemet NOARK, Datasystem for økonomiforvaltning i staten (DS) og Statens lønns- og personalsystem (SLP).

Tilgang til forvaltningens beslutningsstøttesystemer innen særskilte forvaltningsordninger (f.eks innen trygd, skatt, m.v. og privat sektor) vil være blant det viktigste av hva Filab bør kunne tilby. Dette er fordi det i programmene i slike systemer ("fagsystemer") finnes "oversettelser" av rettsregler (fra lover, forskrifter, kontrakter m.v.) Til alle slike systemer som gjøres tilgjengelig for studentene vil det anskaffes brukerdokumentasjon, annen dokumentasjon av systemets funksjonelle sider, samt noe teknisk dokumentasjon. I tillegg vil det finnes dokumentasjon av andre fagsystemer som ikke er tilgjengelige gjennom Filab.

Planene for Filab kan sies å være forholdsvis ambisiøse og vil kunne resultere i forholdsvis store kostnader. Særlig vil det være kostbart å tilfredsstille alle Filab-funksjoner i selve Filab-rommet. Det er derfor grunn til å understreke at en del av funksjonene vil måtte gjøres tilgjengelige utenfor dette lokalet. I første rekke håper vi å kunne etablere avtaler med systemeiere i forvaltningen slik at studentene vil kunne få tilgang til trygde- og skattesystemer m.v. hos forvaltningen selv. Slike løsninger er ikke nødvendig dårligere enn tilgang i Filab-rommet, fordi en slik kontakt kan legge bedre til rette for innføring i bruk av systemet og for meningsutveksling rundt ulike sider ved vedkommende systemløsning m.v.

Med mindre vi får til gunstige prisavtaler på bruk av informasjonssystemer som i dag drives på tilnærmet kommersiell basis, er det grunn til å tro at en vil måtte skifte mellom ulike abonnementer, f.eks slik at visse informasjonssystemer er tilgjengelige ett år, for så å bli skiftet ut med ett annet system. På den måten vil vi kunne gi studentene tilgang til flere systemer i løpet av studietiden, samtidig som en unngår uforholdsmessig store kostnader.

De investeringer som gjøres i Filab-rommet vil bl.a kunne forsvares ved at det som der tilbys ikke bare vil være rettet mot forvaltningsinformatikk-miljøet. Også resten av den "familie" forvaltningsinformatikken er medlem av; Institutt for rettsinformatikk og de andre basismiljøene ved Universitetet i Oslo. Dessuten vil IT-avdelingen ved Det juridiske fakultetet og Juriteket med sine PC-stuer for juridiske studenter kunne dra nytte av Filab. Selvsagt må forvaltningsinformatikkstudentene gis prioritet. Likevel må det kunne forventes at det etter nærmere avtale også vil være kapasitet for andre.

Filab kommer trolig til å ha stor betydning for hovedfagsskriving ved at den direkte erfaringen med ulike systemløsninger som er i drift vil kunne gi ideer, være faglig stimulerende, og dessuten berede grunnen for god og saklig kontakt med den forvaltningsorganisasjon som står som systemeier. Videre vil gode Filab-funksjoner være meget viktige for muligheten til å leve opp til målsettingen om et empirisk basert og virkelighetsnært fag. Det er videre grunn til å tro at forvaltningsinformatisk forskning både ved avdelingen og ved samarbeidende institusjoner vil kunne få god stimulans gjennom eksistensen av Filab: Trolig vil Filab være det eneste stedet der forskere vil kunne få tilgang til en rekke beslutningsstøttesystemer i tillegg til dokumentasjon for ytterligere andre programsystemer i offentlig og privat forvaltning.

13) Om forvaltningsinformatisk forskning og Parafin

Avdelingen for forvaltningsinformatikk har primært ansvar for undervisning, men skal i følge interimstyrets forutsetninger etterhvert også drive forskning. Bl.a er det forutsatt at avdelingen skal tildeles forskerstillinger i form av stipendiater og mellomstillinger. Inntil slike ansettelser kan skje er den fagansvarlige den eneste ved avdelingen som vil drive forvaltningsinformatisk forskning. Denne forskningsinnsatsen vil i første omgang trolig bli begrenset, fordi det i den nærmeste tiden bør prioriteres å skrive pensumframstillinger. ârets pensum bærer preg av å ikke å være skrevet med tanke på undervisning, noe som bl.a gir seg utslag i utilfredsstillende sammenheng i stoffet. Meget tid bør derfor nyttes til å skrive framstillinger med forvaltningsinformatiske vektlegginger, på linje med det jeg har skissert ovenfor.

På kort sikt vil undervisningen i stor grad støtte seg til forskning ved Institutt for rettsinformatikk og ved de institutter som representerer basisfagene for hovedfaget. Forhåpentligvis vil undervisning og andre faglige aktiviteter ved hovedfaget stimulere forskere ved disse miljøene til å forske og skrive framstillinger som er relevante for forvaltningsinformatikken. Det vil i denne sammenheng være ønskelig om avdelingen vil kunne gi økonomisk bidrag, slik at forskere ved samarbeidende miljøer kan delta ved konferanser og seminarer som anses interessante i et forvaltningsinformatisk perspektiv.

Et viktig tiltak for å legge til rette for forvaltningsinformatisk forskning er opprettelsen av Parlamentstrykk for Avdeling for forvaltningsinformatikk (Parafin). I samlingen skal det finnes et uttømmende utvalg av dokumenter fra parlamentene i Norge, Sverige og Danmark som gjelder modernisering av forvaltningsorganisasjoner. Utvalget følger bestemte utvalgskriterier for å sikre en enhetlig samling. Vi venter at Parafin vil kunne bli en gullgruve for alle som vil studere den delen av offentlig politikk som aktivt søker å forme moderne forvaltningsorganisasjoner. Også systembiblioteket i Filab og den planlagte tilgangen til aktuelle edb-systemer i offentlig og privat forvaltning, vil kunne bli en viktig stimulans til forskning innen miljøer ved alle de fire samarbeidende fakulteter.

14) Forvaltningsinformatisk notatserie

Mai 1993 markerte den spede begynnelsen på "Forvaltningsinformatisk notatserie". Serien er åpen for kortere manuskripter av ulike slag, d.v.s. alt fra problemnotater, via korte debattinnlegg m.v. til fagartikler. Notatserien er åpen for alle som ønsker å skrive innen forvaltningsinformatiske emner. Studenter og lærere ved samarbeidende institusjoner er spesielt oppfordret til å ta serien i bruk. Det eneste innholdsmessige krav som stilles er at forfatterene, på den måten de selv finner hensiktsmessig, gjør rede for eller gjør synlig på hvilken måte innlegget forholder seg til forvaltningsinformatikken.

Hensikten med Forvaltningsinformatisk notatserie er å stimulere til debatt om forvaltningsinformatiske emner, på tvers av tradisjonelle faggrenser. I noen tilfelle kan serien brukes som en "prøvepublisering" som ledd i den siste innholdsmessige finpussen. I andre tilfelle vil forfattere med innlegg som ellers ville vært "hjemløse" bruke notatserien som talerør overfor den krets av lesere som forfatteren selv bestemmer. Foreløpig har vi valgt et enkelt og mest mulig selv-drevent opplegg, der forfatterene får omslag og produserer et visst antall eksemplarer selv mot at Avdeling for forvaltningsinformatikk får en mindre del av opplaget.

15) Avslutning

Interimstyret har gitt uttrykk for en ambisjon om å utdanne folk som i kraft av sin tverrfaglighet kan være brobyggere mellom de ulike faggrupper som inngår i arbeidet med modernisering og omstilling i store forvaltningsorganisasjoner. Jeg vil avslutte denne artikkelen med et ønske om at Avdeling for forvaltningsinformatikk gjennom sin undervisning, Filab, Forvaltningsinformatisk notatserie og Parafin kan fungere som en brobygger mellom de mange involverte enheter ved universitetet. Særlig mener jeg det er en oppgave å se sammenhengen mellom beslektede spørsmålstillinger innen disse fagmiljøene, og å skape et forum for flerfaglig diskusjon vedrørende modernisering og samfunnsmessige endringer som er drevet fra av informasjonsteknologi eller som har IT-anvendelser som resultat.

Fotnoter

1. "Hovedfagsstudium i forvaltningsinformatikk. Utredning fra interimstyret nedsatt av Det akademiske kollegium, Universitetet i Oslo, 28.5.1992." Utredningen kan fås ved henvendelse til Avdeling for forvaltningsinformatikk.