Oversikt over offentlig elektronisk informasjon

Forord

Den 26. mars 1996 holdt Norges forskningsråd, Administrasjonsdepartementet og Statens informasjonstjeneste en bredt anlagt dagskonferanse om "Informasjonsteknologi og nye medier i den offentlige informasjonens tjeneste". Konferansen ble arrangert ut i fra en generell kunnskap om at forvaltningens IT-bruk for informasjonsformål var i ferd med å få stor betydning for realiseringen av målet om "en kommunikasjonsdyktig stat". Samtidig var det åpenbart at det var behov for mer forskning og viten om på hvilke måter forvaltningen gjør nytte av informasjonsteknologi og nye medier i sitt informasjonsarbeid. Denne rapporten representerer et første spadestikk for å kartlegge den faktiske situasjonen. Rapporten er resultatet av et forprosjekt finansiert av Universitetet i Oslos generelle innsatsområde "Kommunikasjon: Teknologi og Kultur" (KTK). Forprosjektet vil bli fulgt opp på flere måter. For det første vil forprosjektet danne grunnlag for videre aktiviteter innen KTK, bl.a i form av et heldagsseminar som vil bli arrangert i løpet av våren 1997. I tillegg vil forfatteren av rapporten, Maisen Lied, arbeide videre med utvalgte problemstillinger i sin hovedfagsoppgave ved forvaltningsinformatikk hovedfag. For det tredje vil Avdeling for forvaltningsinformatikk ta initiativ til gjennomføringen av en bredere og dypere studie av de samme forhold som er undersøkt i forprosjektet.

Oslo 7. januar 1997

Maisen Friman Lied

Dag Wiese Schartum (professor)

 

Utvalg og fremgangsmåte
Konklusjon
Oversikt over etater som er blitt kontaktet
Informasjon fra Stortinget og regjeringen
      Stortingets informasjonstjener
      ODIN - regjeringens og departementenes informasjonstjener
Oversikt over informasjonstilbud fra underliggende etater(TABELLER)
      Online databaser og BBS
      Lydkassett
      Telefon og telefaks
      Disketter
      CD-ROM
      Internett og web-tjenester
Beskrivelse av informasjonstilbudene

 

UTVALG OG FREMGANGSMÅTE

Rapporten gir en oversikt over en del elektronisk baserte informasjonstilbud fra offentlige etater.

Utvalget er begrenset til statlig forvaltning. Noen departementer representerer forvaltningsområder av stor velferdsmessig betydning og har store informasjonsoppgaver. Innenfor Finansdepartementet, Justisdepartementet, Kirke- og utdanningsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er alle underliggende etater blitt kontaktet - med unntak for enkelte etater som enten driver ren forretningsvirksomhet eller har spesielle oppgaver innenfor rettspleien. Etater som hadde relevante tilbud da de ble kontaktet, eller hadde konkrete planer som skulle realiseres i nærmeste fremtid, er tatt med i oversikten.

Etater under Administrasjonsdepartementet med spesielle informasjonsoppgaver er også tatt med i oversikten. I tillegg har jeg tatt med noen tilbud fra andre etater som har spesielle tilbud eller betjener et spesielt eller stort publikum. Jeg har også tatt med Stortinget informasjonstjener, fordi jeg synes det er en viktig og interessant tjeneste.

Rapporten gir altså ikke en uttømmende oversikt, men er ment å gi et overblikk over forskjellige typer funksjonalitet og teknologi som blir benyttet i offentlig informasjonsarbeid.

Flere av etatene som ble kontaktet hadde planer om å få til hjemmesider på WWW (Internett), i løpet av neste år. Det er et uttalt behov i offentlig forvaltning å følge med på den teknologiske bølgen og ikke bli akterutseilt i forhold til det private næringsliv. Det er også etterhvert klart at informasjonsteknologi kan utnyttes for å bedre publikums tilgang til informasjon. Spesielt har web-teknologien vist seg å være lett å lære og effektiv og billig å bruke.

Statens Informasjonstjeneste sin liste over pressekontakter i den sentrale statsadministrasjonen har vært utgangspunkt for kontakt med forvaltningen. Pr. telefon har jeg tatt kontakt med den personen som for hver etat sto oppført som pressekontakt eller informasjonskontakt. I mange tilfeller ble jeg henvist videre til rette person av pressekontakten eller av sentralbord/ resepsjonstjeneste. 15 av 45 etater svarte at de ikke hadde noen elektronisk informasjon til publikum, og heller ikke planer om slike i nærmeste fremtid. I de etater som svarte at de hadde aktuelle informasjonstilbud, 30 av 45 etater, ble intervju avtalt. Intervjuene tok fra under en halv time til en og en halv time. En intervjuguide med de aktuelle emner og spørsmål ble brukt som huskeliste under intervjuene, som ellers hadde en uformell samtaleform. Referat fra intervjuene ble sendt til intervjuobjektet pr. faks eller e-post. I de fleste tilfeller har jeg fått tilbakemelding med korreksjoner/tilføyelser, mens 7 av 30 ikke har gitt noen tilbakemelding.

Noen etater var det vanskelig å foreta intervju hos, enten fordi avstandene var for store eller fordi den aktuelle person ikke kunne sette av tid til intervju. Disse 'intervjuene', i 3 etater, har foregått ved at intervjuguiden er blitt postet, fakset eller sendt pr. e-post til vedkommende, som så har svart enten pr. telefon eller skriftlig. I disse tilfellene er også referat sendt til vedkommende for godkjenning.

 

KONKLUSJON

Denne rapporten gir en oversikt over teknologi og funksjonalitet som er tatt i bruk av offentlig forvaltning for å informere publikum ved hjelp av elektronisk medium.

Online databaser, med tilgang gjennom modem, kommunikasjonsprogram og abonnementsavtale utgjør en viktig del av informasjonstilbudet. 7 av etatene i denne rapporten har et online tilbud, inkludert elektroniske oppslagstavler (BBS). Audiotex, automatisk tale pr. telefon, har også en viktig rolle, 4 etater har slike tilbud. En etat har også en egen telefaksløsning. Tekst-TV er brukt av 1 etat. Det når mange brukere, men er typisk enveis-medium uten mulighet for tilbakemelding. En kombinasjon av telefon og tekst-TV kan være aktuell, det baserer seg på utstyr som allerede er i de fleste hjem.

Lydkassetter er i bruk i 1 etat. Disketter med programfiler eller tekstfiler/tabeller blir benyttet av 3 etater. De nye mediene som overtar etterhvert er CD-ROM, som er i bruk i 4 etater, og Internett med WorldWideWeb - hypertekst. CD-ROM er brukt til en-gangs publikasjoner, eller abonnement på periodisk informasjon, som f.eks. statistikk og registerinformasjon.

Det er tydelig at av alle elektroniske medier er Internett-teknologien den med størst appell og framgang innenfor denne delen av offentlig sektor. Det er ofte nødvendig med hyppig oppdatering av informasjon som kommer fra offentlige myndigheter, enten det er fordi det stadig kommer endringer i regelverket eller fordi det stadig kommer nytt, aktuelt stoff til, og Internett er et meget fleksibelt medium og rimelig å ta i bruk.

22 av etatene har egne sider på Internett pr. 1.1. 1997, og 5 etater planlegger slike sider i løpet av 1997.

Det er interessant å se at det stort sett er informasjon som fra før gis ut på papir, som legges ut på Internett. Det kan tyde på at de fleste betrakter Internett som en tilleggskanal, og ikke som erstatning for tradisjonelle informasjonskanaler. Mange ser også på Internett-satsningen som en måte å lære mer om informering og informasjonsbehandling. Web-teknologi er aktuell også for intern informasjon i etatene, og mange kombinerer intern og ekstern informasjon ved å 'speile' deler av den interne web-baserte informasjonen til egne Internett-servere eller til server hos en Internett-leverandør.

Noen av disse tilbudene bærer preg av å være hastverksprodukter som er uten forankring i etatens virksomhetsstrategi. Det har vært en tendens til å legge seg ut på Internett for en hver pris, ikke alltid først og fremst for å gi publikum et bedre informasjonstilbud. Men mange etater innarbeider Internett-sidene i sitt totale informasjonstilbud på en gjennomtenkt måte, og informasjonsavdelingen i etaten er som oftest ansvarlig for innholdet.

Satsningen på Internett fører med seg økt bruk av grafiske grensesnitt, noe som gjør stoffet vanskelig tilgjengelig for blinde og svaksynte. All informasjon fra offentlige etater burde være tilgjengelig også i form av vanlige tekstfiler. Teksten kan blåses opp for svaksynte eller leses ved hjelp av leselist (punktskrift).

 

OVERSIKT OVER ETATER SOM ER BLITT KONTAKTET

Etat Elektronisk medium for informasjon til publikum Dep.
Statens informasjonstjeneste Online, Internett AD
Statens forvaltningstjeneste Online, Internett
Statens pensjonskasse Internett
Folketrygdfondet Ingen FIN
Kredittilsynet Ingen
Norges Bank Planlegger Internett
Norges kommunalbank Ingen
Oslo Børs Online, Internett
Skattedirektoratet Telefon, planlegger Internett
Statistisk sentralbyrå CD-ROM, disketter, Internett
Toll- og avgiftsdirektoratet Internett (1997)
Brønnøysundregistrene Online, telefon, faks, Internett, CD-ROM
Datatilsynet Internett
Direktoratet for sivilt beredskap Ingen
Industritjeneste AS Ingen
Norsk eiendomsinformasjon Online, CD-ROM, Internett
Statens innkrevingssentral Ingen
Arbeidsdirektoratet CD-ROM, disketter, online/Internett KAD
Arbeidsforskningsinstituttet Planlegger Internett
Arbeidstilsynet Internett (1997)
Den norske stats husbank Telefon, Tekst-TV, Internett
Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern Planlegger Internett
Produkt- og elektrisitetstilsynet Ingen
Produktregisteret Ingen
Selskapet for industrivekst Planlegger Internett
Statens arbeidsmiljøinstitutt Internett
Statens bygningstekniske etat Internett
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond Ingen
Utlendingsdirektoratet Internett (1997)
Statens institutt for folkehelse BBS SHD
Giftinformasjonssentralen Ingen
Pensjonstrygden for sjømenn Ingen
Rikstrygdeverket Internett
Rusmiddeldirektoratet Internett (1997)
Rådet for funksjonshemmede Lydkassett + diskett
Statens eldreråd Ingen
Statens ernæringsråd Internett (1997)
Statens helsetilsyn Internett (1997)
Statens helseundersøkelser BBS
Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning Ingen
Statens legemiddelkontroll Ingen
Statens strålevern Internett
Statens tobakkskaderåd Ingen
Riksbibliotektjenesten Internett KUF
Statens lånekasse for utdanning Telefon + Internett

 

INFORMASJON FRA STORTING OG REGJERING

STORTINGETS INFORMASJONSTJENER

Stortingets informasjonstjener er Stortingets hjemmesider på Internett. Det er en prøveordning fram til oktober 1997, Lovdata er tjenesteleverandør. Sidene er åpne for alle og gratis.

På informasjonstjeneren finner vi informasjon om virksomheten på Stortinget; representanter, forretningsorden, saksgangen mellom Storting og regjering, saker til behandling, arbeidsprogrammet, spørretimen og stortingsdokumentene. Målgrupper for tjenesten er politisk interessert publikum generelt, interesseorganisasjoner, skoleelever og studenter spesielt. Formålet med tjenestene å øke publikums forståelse for Stortingets formål og arbeid, og bidra til at enkeltpersoner og organisasjoner kan gjøre bruk av sine demokratiske rettigheter.

Informasjonsmedium er tekst. Funksjonalitet i tjenesten er hypertekst og e-post.

Sidene blir oppdatert ved behov, det konstitusjonelle materialet oppdateres løpende i sesjonen.

Starttidspunkt for informasjonstjeneren mai 1996.

 

ODIN, Offentlig dokumentasjon og informasjon i Norge

ODIN er en felles elektronisk publikasjon fra regjeringen og departementene. Redaksjonen for ODIN er plassert i Dokumentasjonssenteret i Statens forvaltningstjeneste. I tillegg er det etablert et redaksjonsråd under ledelse av Administrasjonsdepartementet.

ODIN ble lansert 1. August 1995, og er et prøveprosjekt ut 1996. ODIN ajourføres daglig og distribueres ved hjelp av WorldWideWeb gjennom Internett. ODIN speiles til Telenor Online en gang i døgnet + ved behov. Tjenesten er åpen for alle og gratis.

På ODIN finnes informasjon fra Statsministerens kontor og departementene, offisielt fra statsråd, regjeringspublikasjoner (stortingsmeldinger, stortingsproposisjoner, odelstingsproposisjonen, stats- og nasjonalbudsjettet), taler og foredrag holdt av statsråder og øvrig politisk ledelse, rapporter og "grå utredninger", og pressemeldinger. ODIN inneholder også oversikt over Norges Offentlige Utredninger, i full tekst fra 1994. Det er også tilgang til en del av ESOP for søk i NOUer og bestilling fra brosjyredatabasen.

Målgruppe for ODIN er allmennheten, lokale opplysningskontorer, biblioteker, utdanningssektoren, pressen og offentlig forvaltning. Formålet er å nå flere og gi bedre tilgang på informasjon fra statsadministrasjonen, og å profilere statsadministrasjonen. Den sentrale statlige forvaltning skal gjøres mer åpen og tilgjengelig gjennom bruk av moderne informasjonsteknologi.

Hvert departement har sine egne hjemmesider, noen av dem med pekere til de underliggende etaters hjemmesider. Departementene og Statsministerens kontor har selv ansvar for informasjonsinnhold og kvalitet, og for at materialet som til en hver tid ligger på ODIN er gyldig og oppdatert.

Funksjonaliteten er hypertekst og søking i full tekst. Det er mulig å søke i alle dokumentene som ligger på ODIN. Dessuten er dokumentene i mange tilfeller presentert både kronologisk og etter departement. Informasjonsmedium er tekst og grafikk.

 

OVERSIKT OVER INFORMASJONSTILBUD FRA UNDERLIGGENDE ETATER

LYDKASSETT

ETAT INFORMASJONS TYPE MÅLGRUPPE FUNKSJONER NAVN
Rådet for funksjons- hemmede Tidsskrift og nyhetsbrev Politiske og administrative beslutningstakere Innlest tekst Notabene, RfFbulletinen

 

TELEFON OG TELEFAKS

ETAT INFORMASJONS TYPE MÅLGRUPPE FUNKSJONER NUMMER
Den norske stats husbank Produkter og tjenester, renteinformasjon Kunder Menyvalg, bestilling av informasjon pr. faks 800 49 300 ref 2081
Statens lånekasse for utdanning Regelverksinformasjon, informasjon om egen lånesak Kunder Menyvalg, bestilling av brosjyrer og kontoutskrift 22 64 58 58
Skatte direktoratet Regelverksinformasjon, avgifter, satser, beløpsgrenser Skatteytere, næringsdrivende Menyvalg, bestilling av skjema og brosjyrer 800 80 777
Brønnøysund- registrene Heftelser på kjøretøy Løsøreregisteret Publikum, kjøper av brukt motorvogn Bestilling av attest 75 00 75 02 Datafonen
Brønnøysund- registrene Informasjon fra foretaksregister, kopi av årsoppgjør Næringsliv, offentlige etater Bestilling pr telefon, utskrift på telefaks 75 00 75 01 Brønnøysund faksen

 

DISKETTER

ETAT INFORMASJONS TYPE MÅLGRUPPE FUNKSJONER NAVN
Rådet for funksjons- hemmede Tidsskrift og nyhetsbrev Politiske og administrative beslutningstakere Tekstfiler Notabene, RfFbulletinen
Statistisk sentralbyrå Statistikk Kommuner, miljømyndigheter Nedlasting av filer Utslipp til luft
Arbeids direktoratet Informasjon om yrker og utdanning Skolerådgivere, yrkesrettledere, arbeidssøkende, studenter og elever Menyvalg, hjelpeprogram VEIVALG

 

CD-ROM

ETAT INFORMASJONS

TYPE

 MÅLGRUPPE FUNKSJONER NAVN
Statistisk sentralbyrå Statistikk Skoler og biblioteker, offentlig forvaltning Søk i nøkkelfelt, program for uttak og rapporter Nordisk statistikk
Brønnøysund registrene Registerinformasjon Næringsliv, offentlige etater Søk i katalog Brønnøy sund katalogen
Norsk eiendoms

informasjon

 Teknisk informasjon om eiendommer Kommunal og fylkeskommunal virksomhet, eiendomsmeglere Søk i katalog og nøkkelfelt, rapportgenerator GAB
Arbeids direktoratet Oversikt over videregående og høyere utdanning i Norge 9. klasse og siste klasse i videregående skole Søk i fritekst og nøkkelfelt Mer utdanning?

 

ONLINE DATABASER OG BBS

ETAT INFORMASJONS TYPE MÅLGRUPPE FUNKSJONER NAVN
Statens informasjonstjeneste Informasjon om brosjyrer fra statsetater   Søk i nøkkelfelt,

bestilling

 Brosjyre

databasen
Statens forvaltnings tjeneste Bibliografiske referanser, sammendrag, full tekst - publikasjoner fra Stortinget og regjeringen Fagbibliotek, advokatkontorer, folkebibliotek, skoler og undervisnings institusjoner Søk i full tekst og nøkkelfelt, utskrift ESOP
(SDS)
Oslo Børs Informasjon om børsnoterte selskaper og aksjehandel Meglere og realtidsdistributører Menyer og funksjonstaster Oslo Børs Informasjon
Brønnøysundregistrene Registerinformasjon Næringsliv Søk i nøkkelfelt Brønnøysund registrene
Norsk eiendomsinformasjon Teknisk, juridisk og økonomisk informasjon om eiendommer Bank/finans og offentlig sektor Menyer, søk i katalog og nøkkelfelt, rapportutskrift, bestilling av bekreftet utskrift Eiendoms registeret
Statens institutt for folkehelse Helserelatert informasjon, statistikk Helsepersonell, kommunehelsetjenesten Konferanser, filsøk, nedlasting, e-post Folkehelsa BBS Tlf. 22 38 49 42 22 37 86 60
Statens helse- undersøkelser Data fra helseundersøkelse av 40-åringer Helsetjenesten, publikum, presse og politikere Hypertekst, e-post, bestilling og tilbakemelding - " -
         

 

INTERNETT OG WEB-TJENESTER

ETAT INFORMASJONSTYPE MÅLGRUPPE FUNKSJONER URL

http://
Statens informasjons tjeneste Produkter og tjenester, pressemeldinger, rapporter, brosjyredatabase Publikum, forvaltningen Hypertekst, søk, bestilling av brosjyrer  
Statens pensjonskasse Produkter og tjenester, rettighetsinformasjon Medlemmer Hypertekst, Brosjyrebestilling pr. e-post odin.dep.no/
Den norske stats husbank Produkt og tjenester, renteinformasjon, statistikk, historikk Kunder Hypertekst, beregning av lån, bestilling pr. e-post www.sol.no/

husbanken
Oslo Børs Kursinformasjon, brosjyremateriell Investorer, publikum Hypertekst, e-post

oslobors
Statistisk sentralbyrå Produkter og tjenester, publikasjoner, statistikk offentlig sektor, næringslivet, forskere og studenter, publikum Hypertekst, bestilling pr. e-post, nedlasting av filer www.ssb.no
Toll- og avgifts direktoratet Tarifferingsavgjørelser, veiledende kommentarer Speditører Søk i fri tekst og nøkkelfelt  
Brønnøysund registrene Regelverksinformasjon, produkt og tjenester, brosjyremateriell Publikum Hypertekst, bestillingsfunksjon, tilbakemelding www.brreg.no
Datatilsynet Brosjyrer, tidsskriftet SPOR, søknadskjema Publikum Hypertekst, e-post, utskrift skjema datatilsynet
Norsk eiendomsinformasjon Produkter og tjenester Bank/finans-sektor, offentlig sektor Hypertekst, e-post www. eiendomsinfo
Arbeids

direktoratet

 Regelverksinformasjon, brosjyremateriell, ledige stillinger, kurs- og skoleplasser Arbeidssøkende, personer på attføring, skoleelever Hypertekst, søk i nøkkelfelt og full tekst, e-post

aetat
Arbeidstilsynet Regelverksinformasjon, svar på hyppig stilte spørsmål kontraktsvern og ferielovgivning Virksomheter og enkeltpersoner i norsk arbeidsliv Hypertekst  
Statens arbeidsmiljø institutt Forskningsrapporter, kontaktblad, publikasjoner, kursinformasjon Bedriftshelsetjenesten, arbeidslivets org., forskningsmiljøer, forvaltningen Hypertekst, kurspåmelding, e-post www.stami.no
Statens bygningstekniske etat Regelverksinformasjon, brosjyrer, pressemeldinger Kommuner, fylkesmenn, publikum Hypertekst, søk i fritekst, diskusjonsgrupper www.bebygg.no
Utlendings direktoratet Politisk informasjon, statistikk, pressemeldinger Statlig og kommunal sektor, media, publikum Hypertekst, bestilling pr. e-post  
Rikstrygdeverket Produkter og tjenester, statistikk, regelverks informasjon Brukere av trygdeytelser, arbeidsgivere, media Hypertekst, søk, e-post, brosjyrebestilling, tilbakemelding  
Rusmiddel direktoratet Bibliotekskatalog Helse- og sosialsektor, forskere, lærere, kommunepolitikere Hypertekst, søk i katalog, e-post, bestilling  
Statens ernæringsråd Fagstoff, publikasjoner Fagmiljøet, publikum, media Hypertekst, e-post, tilbakemelding  
Statens strålevern Prosjektinformasjon, konferanser, aktuell info., pressemeldinger, brosjyrer Media, publikum Hypertekst, e-post www.nrpa.no
Statens helsetilsyn Regelverksinformasjon, bibliotektjenester, veiledende materiale, publikasjonslister Helsetjenesten, publikum, presse, politikere Hypertekst, e-post, bestillings- og tilbakemeldingsfunksjon  
Riksbibliotek tjenesten Skriftsere, statistikk, databaseguide, biblioteksdatabase Fag- og forskningsbibliotek Hypertekst, søk i full tekst og nøkkelfelt, diskusjonsgrupper, bestilling av lån, e-post info.rbt.no
Statens lånekasse for utdanning Regelverksinformasjon, produkter og tjenester, renteinformasjon, pressemeldinger Kunder: studenter og tilbakebetalere hypertekst, e-post lanekassen

 

BESKRIVELSE AV INFORMASJONSTILBUDENE

 

STATENS FORVALTNINGSTJENESTE (Ft)

ESOP - elektronisk søkbare offentlig publikasjoner

Forvaltningstjenesten er ansvarlig redaktør for ESOP (tidligere DOP - Database for Offentlige Publikasjoner). Databasen ligger hos Statens Datasentral som også har ansvar for drift og sikkerhet. Nødvendig utstyr for å søke i ESOP er en datamaskin i nettverk/med modem og et abonnement hos en av distributørene. Prisen for tilgang til basen er ca.50 kroner pr. mnd. + ca. 3 kroner pr. min. oppkobling.

ESOP består av 9 databaser: DOKREST og HISTDOK inneholder bibliografiske referanser til dokumenter fra Storting og regjering. STSAKER er saker som er til behandling i Stortinget, STPLAN er Stortingets arbeidsplan. SPTIMEN inneholder spørsmål og referater fra Stortingets spørretime, NOUSAM inneholder sammendrag av Norges Offentlige Utredninger og UTRED inneholder "grå" utredninger fra departementene (full tekst). Bibliografiske opplysninger om brosjyrer fra SI ligger på BROSJYRE, og ADRESSE inneholder nyttige adresser i forvaltningen.

Målgrupper for ESOP er fagbibliotek, advokatkontorer, folkebibliotek og skoler/undervisningsinstitusjoner. ESOP er lagt opp slik at der er lett å følge den politiske saksgang på regjeringsdokumenter til de er ferdigbehandlet i Stortinget.

Funksjonaliteten er søking i full tekst og nøkkelfelt med søkespråket SIFT. En kan få henvisningene på utskrift. Informasjonsmedium er tekst.

ESOP oppdateres ukentlig. Ansvar for oppdatering ligger hos Ft - Dokumentasjonssenteret. SI ajourfører ADRESSER og BROSJYRE, og Stortinget står for oppdatering av STSAK, STPLAN og SPTIMEN.

DOP startet opp i 1985, ESOP i 1992. Det vurderes en overgang til web-grensesnitt.

 

Internett

Statens forvaltningstjeneste har hjemmesider på ODIN. Sidene er åpne for alle og gratis. På web-sidene finnes informasjon om etatens virksomhet og produkter og tjenester, og pressemeldinger.

 

STATENS INFORMASJONSTJENESTE (SI)

Brosjyredatabasen

SIs oversikt over alle brosjyrer utgitt av statlige etater har tidligere vært en tjeneste på Datatorget. Den er nå tilgjengelig på Lovdata og ESOP og fra uke 39/96 på Internett (www.si.dep.no/brobase).

Tittel, utgiver, årstall og pris er søkbare. Bruker kan få flere detaljer om brosjyre og utgiver. Det finnes også en bestillingsfunksjon med faksløsning.

 

Elektronisk postjournal

I samarbeid med 6 departementer har SI et prøveprosjekt hvor departementenes postjournaler legges ut på Internett web-sider. Tilbudet er åpent for avisredaksjoner o.l. etter avtale (16 redaksjoner deltar i prosjektet). Sidene er beskyttet med passord. Dette er et prøveprosjekt ut 1996.

Bruker kan søke i journalen for ett, flere eller alle departement (som omfattes av prosjektet). Det kan også søkes på emner/stikkord, avsender og mottaker, dato, sakstittel osv. Poster som tilfredsstiller søkekriteriene blir listet opp, det kan blas mellom postene. Utskrift av dokument kan bestilles elektronisk.

Målgruppe for tilbudet er media, spesielt pressen. Formålet er å gi informasjon etter offentlighetsloven på en enkel og effektiv måte.

 

Internett

Statens informasjonstjeneste sine web-sider er gratis og åpne for alle. Tjenesteleverandør er New Media Science.

Her finnes informasjon om etatens virksomhet, produkter og tjenester, pressemeldinger, rapporter og andre informasjonsfaglige ressurser. Det gis også tilgang til Brosjyredatabasen og informasjon om Statens Opplysningstjeneste.

 

STATENS PENSJONSKASSE

Internett

Pensjonskassens hjemmesider ligger på ODIN-serveren, under AD. De er gratis og åpne for alle.

Innholdet av sidene er generell rettighetsinformasjon og informasjon om Pensjonskassens tjenester. Målgruppe er medlemmer av SPK.

I tillegg til hypertekstfunksjon er det en mulighet for å sende bestilling av brosjyrer på e-post.

Sidene blir oppdatert straks det skjer endringer, ansvaret for dette ligger hos informasjonssjef i Pensjonskassen.

Statens Pensjonskasse har planer om å etablere egne hjemmesider på Internett i løpet av 1997.

 

DEN NORSKE STATS HUSBANK

Automatisk telefontjeneste

Husbanken tilbyr informasjon over Telenor's Gule sider, forbrukertips. Dette er et grønt nummer, dvs. gratis for brukeren. Nødvendig utstyr for å benytte tjenesten er en telefon med spesialtaster (firkanttast).

Målgruppen for tilbudet er Husbankens kunder, både eksisterende og potensielle, og samarbeidspartnere - f.eks. byggebransjen. Formålet er å gi kundene bedre og enklere tilgang på informasjon, og å nå nye/bredere grupper av publikum.

På tjenesten finnes generell informasjon om Husbankens virksomhet, produkter og tjenester og renteinformasjon. Informasjonen velges via en meny, informasjonsmedium er lyd (taleautomat). Det er også mulig å bestille fax med tilleggsinformasjon.

Informasjonen blir oppdatert hver måned. Ansvaret ligger i Markeds- og informasjonsstaben, Den norske husbank.

Tilbudet startet ved årsskiftet 95/96. Bruken har ikke svart til forventningene, tjenesten blir stoppet ved årsskiftet. Den blir kanskje erstattet av en lydannonse.

 

Tekst-TV

Tilbudet på TV2 Dagens TV AS har starttidspunkt årsskiftet 95/96. Nødvendig utstyr er et fjernsynsapparat med tekst-TV funksjon og fjernkontroll. Tjenesten er gratis.

Målgruppen for tilbudet er Husbankens kunder, både eksisterende og potensielle, og samarbeidspartnere. Formålet er å gi kundene bedre og enklere tilgang på informasjon, og å nå nye/bredere grupper av publikum.

Informasjonen på Tekst-TV er generell informasjon om Husbanken og renteinformasjon. Det er lagt inn tre sider med informasjon, bildet veksler mellom de trev sidene.

Informasjonen blir oppdatert hvert kvartal. Ansvarlig for innholdet er Markeds- og informasjonsstaben, Den norske husbank, i samarbeid med medarbeider ved avdeling i Bergen.

Tilbudet skal utvikles videre.

 

Internett

Husbanken har egen hjemmeside på Internett - WorldWideWeb. Tilbudet er gratis og åpent for alle. Målgruppe for dette tilbudet er Husbankens kunder, eksisterende og potensielle. Formålet er å gi kundene bedre og enklere tilgang på informasjon, dialog med kundene, og profilering av etaten.

På hjemmesiden finnes det generell informasjon om Husbanken, produktinformasjon/ renteinformasjon, historikk, statistikk og gode råd til husbyggere. Det er også tatt med noe informasjon om bolig til salgs, ledige stillinger i Husbanken og en adresseliste.

I tillegg til hypertekst med lenker/pekere er det lagt inn et program for beregning av låneutgifter og mulighet for å bestille brosjyrer pr. e-post. Det er benyttet tekst, tabeller og grafikk.

Hjemmesidene blir oppdatert ved behov, dvs. når det foreligger endringer. Ansvaret ligger i Markeds- og informasjonsstaben, Den norske husbank.

Starttidspunkt for Husbankens Web-sider: April 1996.

 

STATISTISK SENTRALBYRÅ (SSB)

Nordisk statistikk på CD-ROM

I samarbeid med de andre nordiske lands statistikk-byråer utgir SSB en CD-ROM med statistikk fra Norden. Prisen ligger mellom 1000 og 3500 kroner avhengig av abonnement og målgruppe (skoler og biblioteker får rabatt). Nødvendig utstyr for å benytte CD-ROMen er en PC med DOS eller Windows og CD-ROM leser.

CD-ROMen inneholder statistikk på en rekke områder fra de nordiske landene (bl.a. naturressurser, befolkning, utdanning, sosiale forhold, arbeidskraft, inntekt og formue, næringsliv offentlig forvaltning).

Målgruppe er biblioteker og skoler, institusjoner som er interessert i regional statistikk - næringslivet og offentlig forvaltning. Formålet med utgivelsen er spre informasjon på en enkel måte i en form som passer brukerne.

Det er innebygde søkefunksjoner slik at man kan søke på emne, region og tidsrom og få laget sine egne tabeller. Et eget uttaksprogram gjør det enkelt å bearbeide og presentere dataene. Det følger med en brukerhåndbok og et veiledningshefte.

Platen oppdateres årlig, den forelå første gang i 1993.

 

Diskett sammen med publikasjon

I 1996 kom SSBs publikasjon 'Utslipp til luft' for første gang som kombinert papir- og diskettutgave. Prisen er 95 kroner, nødvendig utstyr for å bruke publikasjonen er en PC med diskettstasjon.

Publikasjonen inneholder statistikk fra SSB og Statens forurensningstilsyn.

Målgrupper er kommunene og miljømyndigheter/interesserte. Formålet med denne utgivelsesformen er å gi brukerne en lettere og mer funksjonell tilgang til informasjonen.

Informasjonen på disketten er i form av tabeller. Det er mulighet for nedlasting av tabeller for videre bearbeiding. Papirpublikasjonen inneholder brukerveiledning.

Publikasjonen oppdateres årlig, ansvaret ligger hos fagansvarlig i SSB: Seksjon for miljøstatistikk. Det er planer om å benytte denne kombinasjonen av papir og diskett på flere av SSBs publikasjoner.

 

Internett

På hjemmesidene presenterer SSB informasjon fra egen virksomhet og egne registre. Tjenesten er gratis og åpen for alle.

Her finner man informasjon om SSBs virksomhet, forskningsprogram, oversikt og sammendrag av publikasjoner, statistikk og nøkkeltall. Det er også opplysninger om SSBs registre.

Målgrupper er offentlig sektor, næringslivet, forskere og studenter, og enkeltpersoner i samfunnet. Formålet med tilbudet er dels å gi informasjon i riktig form til rett tid, dels å effektivisere egen virksomhet og profilere etaten.

SSB har egen server på Internett. Funksjonalitet er pr. idag i tillegg til hypertekst og lenker mulighet for nedlasting av filer og bestilling av materiell pr. e-post. Informasjonsmedium er tekst, tabeller, grafikk, foto og kart.

Sidene oppdateres daglig, ansvaret for dette ligger i Avdeling for samordning og utvikling, Seksjon for informasjon og publisering, SSB.

Tiltaket oppleves som en suksess. Starttidspunkt 1. mars 1995.

 

SKATTEDIREKTORATET

Automatisk telefontjeneste

Skattedirektoratet har et grønt nummer fra Telenor som er koblet opp mot direktoratets egen datamaskin. Tilbudet er gratis for publikum og åpent for alle. Nødvendig utstyr for å benytte seg av tilbudet er et digitalt telefonapparat.

Målgruppe for tjenesten er skatteytere og næringsdrivende. Informasjon om tjenesten legges ved skattekort og likningsutkast i tre fylker (ordningen utvides, landsdekkende fra 1997). Formålet er å gi publikum tilgang til informasjon gratis og hele døgnet, og effektivisering av egen virksomhet.

På taleautomaten ligger det informasjon om rettigheter og plikter, informasjon om avgifter, satser og beløpsgrenser. Det er også mulig å bestille skjema og brosjyrer ved å taste inn fødselsnummer.

Informasjonen oppdateres ved behov og etter aktualitet. Ansvaret ligger på Informasjonskontoret, Skattedirektoratet. Starttidspunkt for tilbudet var desember 1995.

 

OSLO BØRS

Oslo Børs informasjonssystem

Oslo Børs har et online informasjonssystem. Det er åpent for tilknyttede aktører i Oslo Børs Informasjon AS. Prisen er medregnet i tilknytningsavgiften, avhengig av hvilken 'pakke' man kjøper. Nødvendig utstyr for å benytte tjenesten er en PC i nettverk eller med modemoppkobling.

Informasjon om børsnoterte selskaper og handel med aksjer i disse selskapene blir registrert i systemet. Målgrupper er tilknyttede meglere og realtidsdistributører. Formålet med systemet er at alle skal få samme informasjon til samme tid, en rettferdig løsning som genererer handel.

Bruk av systemet styres med menyer og funksjonstaster. Systemet oppdateres kontinuerlig, ansvaret ligger hos direktør for Markedsplassfunksjonen, Oslo Børs.

Systemet ble tatt i bruk i 1988.

 

Internett

Oslo Børs' web-sider på EU-net er åpne for alle og gratis. Informasjonen på sidene fra Oslo Børs' egen virksomhet, kursinformasjon og brosjyremateriell.

Målgruppe er småinvestorer, etter hvert alle aktører. Formålet er å gi publikum bedre tilgang på informasjon, nå andre grupper, effektivisere kontakten med publikum og profilere etaten.

Funksjonalitet er hypertekst og e-post. Informasjonsmedium er tekst og foto. Sidene oppdateres daglig (kursinformasjon), månedlig (månedsinformasjon) og ellers etter behov. Ansvaret ligger hos Eksterne relasjoner, Oslo Børs.

Tilbudet startet opp i oktober 1995

 

TOLL- OG AVGIFTSDIREKTORATET

Internett

Toll- og avgiftsdirektoratet skal fra nyttår 1997 ha sin database TASS på Internett. Den blir tilgjengelig via en tjenesteleverandør som sannsynligvis belegger tilbudet med en abonnementspris i størrelsesorden 50 kroner/måned, dette er ennå ikke avklart.

Informasjonen i databasen er tarifferingsavgjørelser og internasjonale veiledende kommentarer. Målgruppe er speditører, deklaranter i TVINN-systemet, og formålet er å gi speditørene tilgang på informasjon som kan hjelpe dem i selvdeklareringen slik at tarifferingen blir korrekt.

Funksjonaliteten er søk i fri tekst og nøkkelfelt, utskriftsmuligheter og etterhvert hypertekst. Informasjonsmedium er tekst og grafikk.

Databasen vedlikeholdes på Toll- og avgiftsdirektoratets intranett-server, og skal speiles derfra hver natt til tjenesteleverandøren. Ansvar for oppdatering ligger hos systemeier i direktoratet, Toll- og avgiftsavdelingen.

Toll- og avgiftsdirektoratet vil legge flere av databasene på sitt intranett ut på Internett etter hvert,

eksempelvis tolltariffen, valutakurser (omregningskurser), innførsels- og utførselsveileder, eksterne rundskriv, mv.

 

NORSK EIENDOMSINFORMASJON (NE)

Eiendomsregisteret

GAB og Elektronisk grunnbok er samlet i et felles eiendomsregister. Kilde for informasjonen er henholdsvis Statens Kartverk/kommunene og domstolene (elektronisk grunnbok).

Norsk eiendomsinformasjon as (NE) har ansvar for drift av registrene og distribusjon av informasjonen. NE benytter flere distributører, to av dem har tilkobling fra Internett (SDS Interpost og NIT). Nødvendig utstyr for å få tilgang til registrene er en PC i nettverk eller med modemtilknytning. Prisen varierer noe med distributør, det betales fast abonnement og avgift pr. oppslag, de ulike bildene er forskjellig priset (markedspris).

Informasjonen i Eiendomsregisteret er teknisk, juridisk og økonomisk informasjon om eiendommer. Målgrupper er bank/finanssektoren og offentlig sektor, og formålet med informasjonstilbudet er først og fremst effektivisering og avlasting, spesielt av domstolenes informasjonsvirksomhet.

Funksjonaliteten i registeret er menyer, søk i katalog og nøkkelfelt, rapportutskrift og bestilling av bekreftet utskrift fra registeret.

Domstolene oppdaterer registeret hver natt. Kommunene har online oppdatering, oppdatering via skjema som sendes til fylkeskartkontoret for online registrering eller satsvis oppdatering.

 

GAB på CD-ROM

GAB(Grunn-Adresse-Bygning)-registeret inneholder teknisk informasjon om eiendommer. Statens Kartverk/fylkeskartkontorene/kommunene har ansvar for oppdatering og kvalitetssikring.

Informasjon fra GAB legges 4 ganger i året ut på en CD-ROM plate. Abonnement koster fra 6.500 kroner til 371.000 kroner avhengig av antall brukere og geografisk dekning. Nødvendig utstyr for å bruke platen er en PC med CD-ROM-leser.

Målgruppe for informasjonen er kommunal og fylkeskommunal virksomhet og eiendomsmeglere. Formålet er å gi bedre tilgang på informasjon.

Informasjonen på platen er menystyrt og Windows-basert. Det kan søkes i katalog og nøkkelfelt og det finnes standard rapporter og egen rapportgenerator. Informasjonsmedium er tekst og tall (tabeller).

Starttidspunkt september 1996.

 

Internett

Hjemmesiden til Norsk Eiendomsinformasjon as er tilrettelagt av Mogul Media. Den inneholder informasjon om virksomheten og om Eiendomsregisteret og Tinglysingsboka (en håndbok). Tjenesten er åpen og gratis.

Målgruppe er bank/finanssektor og offentlig sektor, formålet er å profilere NE. Informasjonsmedium er tekst og funksjoner i tillegg til hypertekst er e-post.

Sidene blir oppdatert ved behov. Ansvar for dette ligger i NE.

Starttidspunkt: 1995

 

DATATILSYNET

Internett

Datatilsynets hjemmeside ligger på en server på Universitetet i Oslo og vedlikeholdes derfra. Den er åpen for alle og gratis.

Siden inneholder informasjon om Datatilsynets virksomhet, brosjyremateriell, informasjonstidsskriftet SPOR og søknadsskjema for konsesjon. Fra 1997 er det planlagt å legge ut en ukebulletin med siste nytt fra Datatilsynet, resymé av konsesjonssaker og annen aktuell informasjon.

Målgruppe er publikum, og formål med sidene er å supplere andre informasjonskanaler, være en tilleggskanal, og å profilere Datatilsynet.

Funksjonalitet er i tillegg til hypertekst e-post og utskrift av søknadsskjema. Informasjonsmedium er tekst.

Sidene oppdateres ved behov. Ansvaret for innholdet ligger i Datatilsynet.

Starttidspunkt: 1991

 

BRØNNØYSUNDREGISTRENE

Online

Enhetsregisteret, Foretaksregisteret, Regnskapsregisteret (status årsoppgjør) og Løsøreregisteret

i Brønnøysund er tilgjengelig via SDS, NIT og A/S EDB (bare Enhetsregisteret). Det er nødvendig med et abonnement hos distributøren, og det betales også pr. oppslag. Nødvendig utstyr er PC, kommunikasjonsprogram og modem.

Enhetsregisteret og Løsøreregisteret - kan også nås på Internett via SDS Interpost Infobase eller NIT Infobase 2000.

Målgruppe for informasjonene er næringslivet, og formålet er å gi bedre og lettere tilgang på informasjon og å effektivisere egen virksomhet.

Funksjonaliteten er menyer og søk i nøkkelfelt. Informasjonsmedium er tekst. Registrene blir oppdatert daglig, ansvaret for dette ligger i Brønnøysundregistrene og hos distributøren.

Starttidspunkt 1988.

 

Datafonen

Brønnøysundregistrene har gitt tilgang til opplysninger om heftelse på motorvogn i Løsøreregisteret gjennom telefonautomat. Informasjonene er gratis for publikum, bare vanlige tellerskritt må betales.

Målgruppe er kjøpere av brukt motorvogn, og formålet er å gi publikum tilgang på informasjon også utenfor åpningstidene til den vanlige opplysningstelefonen, og å effektivisere egen virksomhet.

Nødvendig utstyr er en telefon med spesialtaster (* og #). Ved å gi inn registreringsnummer på bilen, oversatt til tallkode, får man lest opp eventuelle heftelser på bilen i telefonen.

Datafonen gjør søk direkte mot Løsøreregisteret, som oppdateres kontinuerlig. Ansvarlig for dette er Brønnøysundregistrene.

Datafonen startet opp i 1989.

 

Brønnøysundfaksen

Brønnøysundregistrene har en egen fakstjeneste for selvbetjent uthenting av foretaksopplysninger og kopi av årsoppgjør. Den er åpen døgnet rundt. Foretaksopplysninger er gratis, kopi av årsoppgjør koster kr. 99.

Målgruppe for faksen er næringslivet og offentlige etater. Formålet er å gi bedre tilgang på informasjon og å effektivisere egen virksomhet. Nødvendig utstyr er en telefon med spesialtaster og en telefaks eller et faksmodem.

Utskrift blir bestilt via telefonen og sendt til telefaksen på samme nummer. Tjenesten er menystyrt, informasjonsmedium er tekst og lyd.

Informasjonen hentes direkte fra Foretaksregisteret, som oppdateres kontinuerlig. Ansvaret ligger hos Brønnøysundregistrene.

Starttidspunkt for Brønnøysundfaksen var 1992.

 

Filoverføring

Brønnøysundregistrene overfører registerinformasjon fra Enhetsregisteret, Løsøreregisteret og Regnskapsregisteret til andre registre og offentlige etater. Tjenesten startet opp i 1988. Formålet er enklere og riktigere oppdatering av registre hos mottaker, og effektivisering av egen virksomhet.

Filene overføres over linje.

 

Internett

Brønnøysundregistrenes hjemmeside på WWW er gratis og åpne for alle. Sidene ligger på en server hos Brønnøysundregistrene.

På sidene finnes informasjon om registrene, produkter og tjenester fra registrene, regelverket, pressemeldinger og aktuelle adresser og telefonnummer.

Målgruppe alle som er interessert i opplysninger om Brønnøysundregistrene. Formålet er å gi publikum bedre tilgang på informasjon om Brønnøysundregistrene, nå andre grupper av publikum, og å profilere etaten.

Funksjonalitet på sidene er hypertekst, bestillingsfunksjon, tilbakemeldingsfunksjon og e-post. Informasjonsmedium er tekst.

Sidene oppdateres løpende av Informasjonsstaben ved Brønnøysundregistrene. Starttidspunkt 1994.

 

ARBEIDSDIREKTORATET

'VEIVALG' på disketter

Arbeidsdirektoratet gir ut et diskettsett med program- og informasjonsfiler på disketter. Det kommer ny oppdatert utgave hvert år, programmet er gratis for bl.a. skoler, universitet, bibliotek og offentlige institusjoner som driver yrkesveiledning. Bedrifter kan abonnere på programmet for 4500 kroner for 1. Året, 3000 kroner for senere år. Nødvendig utstyr for å kjøre programmet er en PC med ca. 30 MB ledig plass på disken. Diskettene blir mangfoldiggjort og distribuert gjennom Kontorteknisk. Programmet er også tilgjengelig for publikum via Pcer på arbeidskontorene.

Arbeidsdirektoratet samler inn informasjon fra læresteder, KUF, NHO, LO, Høyskolerådet, bransjeforeninger o.a. Programmet inneholder to informasjonsbaser, med informasjon om div. yrker og utdanning i Norge (1/2 år eller mer), privat og offentlig, og et yrkesvalgprogram for valgusikre.

Målgrupper for dette programmet er først og fremst rådgivere i skolen, rettledere i arbeidsmarkedsetaten, elever og studenter og arbeidssøkere. Formålet med programmet er å gjøre det lettere for målgruppene å finne fram informasjon om utdanning og yrker og gi en helhetlig oversikt over utdanningstilbudene i Norge. Samtidig er programmet ressursbesparende i forhold til utgivelse av samme informasjon på papir.

Programmet er tegnbasert, med menyvalg i mange nivåer. Alle delene er integrerte, man kan gå fra programmet til begge basene, og veksle mellom basene. Det kan også velges fra lister over yrker, læresteder og kurs/studier. Yrkesforslag vil også komme opp ved valg av alternativ under innsøkingskriteriene Interesser, Arbeidsmiljø og Utdanningsnivå.

Det benyttes tegn og grafikk som informasjonsmedium. Det er mulig å logge bruken av yrkesvalgprogrammet på hver installasjon slik at man kan få fram et bruksmønster, se hvilken måte programmet blir brukt på og hvilke valg som er mest brukt.

75% av ungdomsskolene og videregående skoler abonnerer på VEIVALG. Tilsammen er det omtrent 2500 abonnenter. Bruksveiledning følger med.

Informantene er ansvarlige for innholdet, mens Veiledningskontoret i Arbeidsdirektoratet er ansvarlig for koordinering av oppdateringen, produksjon og distribusjon. Programmet ble første gang laget i 1992. Det er planlagt å legge programmet på Internett.

 

'Mer utdanning?' på CD-ROM

Alle elever i 9. klasse i grunnskolen og alle elever som går ut av videregående opplæring får boka 'Mer utdanning?'. Den blir også distribuert til bibliotek, arbeidskontor og offentlige institusjoner som driver yrkes- og utdanningsveiledning. 'Mer utdanning?' gir oversikt over videregående og høyere utdanning i Norge. Boka kommer på bokmål, nynorsk, engelsk og i blindeskrift. Boka er hovedproduktet, mens CD-ROMen er beregnet til gruppeveiledning og til 'elev-øvelser'.

CD-ROMen er Windows-basert, med hypertekstfunksjoner og søkemuligheter. Det kan søkes i fritekst, stikkord og nøkkelfelt. Det er mulig å blåse opp tekst slik at den blir lettere tilgjengelig for svaksynte.

Informasjonsmedier er tekst, grafikk, video, lyd og foto. Brukerveilednig følger med.

'Mer utdannig' kommer i ny versjon en gang i året. Innformantene er ansvarlige for innholdet , mens Veiledningskotoret i Arbeidsdirektoratet er ansvarlig for koordinering av oppdateringen, produksjon og distribusjon.

Arbeidsmarkedsetatens web-tjeneste

Web-tjenesten som etaten har etablert mars 1996, kan nås på tre forskjellige måter, via jobbautomater som er utplassert på arbeidskontorer og biblioteker, via Pcer for publikum på arbeidskontorene og gjennom Internett.

Arbeidsdirektoratets hjemmesider på Internett er gratis tilgjengelig for alle. De kan benyttes enten gjennom et vanlig abonnement eller gjennom grønt nummer som gir tilgang kun til etatens sider.

Kilde for informasjonen er direktoratets egne registre (Totalsystemet), som driftes av SDS, og brosjyremateriell. Det finnes generell rettighets- og pliktinformasjon, informasjon om regelverk og brosjyrer, statistikk, pressemeldinger og informasjon fra registre om ledige stillinger, arbeidsmarkedsopplæring, skoleplasser i videregående skoler og folkehøgskoler.

Målgrupper er arbeidssøkende, folk på attføring og skoleelever. Formålet med tilbudet er å gi brukerne informasjon på en enkel måte.

Funksjonalitet: Hypertekst/lenker, menyer, søk på nøkkelfelt og i full tekst, og e-post. Informasjonsmedium er tekst og grafikk.

På jobbautomatene er den samme informasjonen tilgjengelig. Funksjonaliteten blir noe annerledes, det benyttes et eget tastatur med tall og funksjonstaster for å velge i menyer og bla mellom sidene (spesialtilpasset web-browswer). Det er også mulig å få teksten på sidene skrevet ut på en skriver som er innebygget i automaten.

Informasjon fra register for ledige stillinger blir også kopiert til Uninett og lagt ut på web-sidene til Universitetet i Oslo, Informasjonstorget, med et noe annet grensesnitt for søking.

Informasjon fra register for ledige stillinger kopieres hver natt fra egen maskin SDS til server hos Telenor Link. Informasjon om AMO-kurs blir oppdatert to ganger hver uke. Annen informasjon blir oppdatert ukentlig, eller oftere i perioder - f.eks. blir register over ledige skoleplasser oppdatert daglig ved semesterstart. Ansvaret ligger i Presse- og informasjonskontoret (redaksjonelt) og EDB-seksjonen (teknisk) i Arbeidsdirektoratet.

Starttidspunkt mars 1996

 

STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Internett

Etaten har egen server på Internett. Tilbudet er gratis og åpent for alle.

Innholdet på web-sidene er informasjon om regelverket og etatens virksomhet, artikler og brosjyrer, pressemeldinger m.m. Målgrupper er primært byggesaksavdelinger i kommunene og hos fylkesmannen, og byggebransjen - sekundært allmennheten. Formålet med tilbudet er effektivisering av informasjonsdistribusjonen.

I tillegg til hypertekst-funksjonalitet finnes det mulighet for fritekstsøk i alle dokumentene og en diskusjonsgruppe-funksjon. Informasjonsmedium er tekst, grafikk, foto.

Sidene oppdateres ved behov, når det skjer endringer. Kontorsjefen i Statens bygningstekniske etat har ansvaret.

Tilbudet startet opp i februar 1996.

DIREKTORATET FOR ARBEIDSTILSYNET

Internett

Etaten planlegger egen server på Internett. Starttidspunkt antakelig i 1997. Tilbudet vil bli åpent og gratis.

Informasjonen på Web-sidene vil være rettighets- og pliktinformasjon, regelverk på området arbeidsmiljø, kontraktsvern og ferielovgivning i form av svar på hyppig stilte spørsmål - og informasjon om virksomheten, statistikk over arbeidsulykker etc.

Målgrupper er virksomheter og enkeltpersoner i norsk arbeidsliv. Formålet er dels å gjøre etterspurt informasjon tilgjengelig i nytt medium, dels å profilere etaten og sette arbeidsmiljø på dagsorden.

Informasjonen vil bli ordnet etter tema, hierarkisk og med hypertekst-lenker. Informasjonsmedium blir tekst, og bilder. Det blir rutinemessig oppdatering, ansvaret vil ligge hos internett-redaktør på Informasjonsavdelingen, Direktoratet for arbeidstilsynet.

Starttidspunkt 1997

 

UTLENDINGSDIREKTORATET (UDI)

Internett

Utlendingsdirektoratet planlegger egne hjemmesider på Internett. Sidene skal ligge på Statens datasentrals server. De blir åpne for alle og gratis.

På web-sidene skal det ligge informasjon om virksomheten og politikken på området, statistikk, pressemeldinger og nyhetsstoff. Det vil også være pekere til andre informasjonskilder.

Målgrupper er samarbeidspartnere i statlig og kommunal sektor, bl.a. departementene, politiet og kommunene, og allmennheten generelt, inkludert media. Formålet er å nå flere i målgruppene, profilere etaten og å effektivisere virksomheten.

Det blir hypertekst-funksjonalitet og e-post (bestilling av brosjyrer/publikasjoner). Informasjonsmedium blir tekst og grafikk.

Sidene skal oppdateres hver måned. Ansvaret for dette skal ligge på Tolke- og informasjonsavdelingen, UDI

Starttidspunkt januar 1997.

 

STATENS ARBEIDSMILJØINSTITUTT (STAMI)

Internett

Arbeidsmiljøinstituttet har egne hjemmesider på Internett. Sidene ligger på Uninett, de er åpne for alle og gratis.

På web-sidene ligger informasjon om virksomheten, kontaktblad og forskningsrapporter (sammendrag), publikasjonsliste og kursinformasjon.

Målgruppe er bedriftshelsetjenesten, bedrifter, arbeidslivets organisasjoner, forskningsmiljøer og forvaltningen. Formålet er blant annet å gi bedre tilgang på informasjon og å profilere etaten.

Funksjonalitet er hypertekst, e-post, kurspåmelding. Informasjonsmedium er tekst og grafikk.

Sidene oppdateres ved behov. Ansvaret for dette ligger i prøveperioden på Informasjons- og opplæringsseksjonen, STAMI. Langsiktige retningslinjer for driften er under utarbeidelse.

Det er et prøveprosjekt, starttidspunkt aug. 1996

 

RIKSTRYGDEVERKET (RTV)

Internett

Trygdeetatens hjemmesider på Internett ligger på Telenor Onlines server. De er åpne for alle og gratis.

På sidene finnes informasjon om virksomheten, regelverket, produkt- og tjenesteinformasjon og statistikk. Der er også rapportoversikter (m/sammendrag), brosjyrer og nyheter.

Målgruppe er brukere av trygdeytelser, arbeidsgivere og media. Formålet er å gi bedre tilgang på informasjon, nå flere av brukerne, å vinne erfaring med ny måte å formidle informasjon på, og å profilere RTV i forhold til nye medier.

Funksjonaliteten er hypertekst, søkefunksjon, e-post, brosjyrebestilling og tilbakemeldingsfunksjon. Informasjonsmedium er tekst og grafikk.

Sidene oppdateres ved behov. Ansvar for dette ligger på Informasjonskontoret, RTV og Utredningsavdelingen, RTV (statistikk).

Starttidspunkt april 1996.

 

STATENS INSTITUTT FOR FOLKEHELSE

Folkehelsa BBS

Folkehelsa driver en BBS (Bulletin Board System) som er åpen for alle, med noen lukkede konferanser. Bruken er gratis, man trenger en PC med modem og et kommunikasjonsprogram.

BBSen inneholder helserelatert informasjon og statistikk. Den inneholder også innholdsfortegnelse i et utvalg tidsskrifter, referansetjeneste mot bibliotekbaser og pressemeldinger. Konferansene gir tilgang til faglig informasjon, det finnes rene lesekonferanser og diskusjonskonferanser.

Målgrupper er helsepersonell; kommuneleger, fylkesleger o.a. Formålet med tavlen er å knytte kommunehelsetjenesten tettere sammen i et faglig nettverk.

I tillegg til konferansene finnes en funksjon for søk i tekst- og programfiler og nedlasting av disse, og e-post-tjeneste. Informasjonsmedium er tekst og tall(statistikk og tabeller).

BBSen blir løpende oppdatert. Ansvar for dette ligger i Avd. for samfunnsmedisin, Folkehelsa.

Starttidspunkt 1988

 

STATENS HELSEUNDERSØKELSER (SHUS)

Data fra 40-åringsundersøkelsen på BBS

Data fra helseundersøkelse av 40-åringer blir lagt ut på Folkehelsa BBS f.o.m. juni 1996. Informasjonen er gratis. Nødvendig utstyr er PC med modem og kommunikasjonsprogram.

Det legges ut en sluttrapport fra hvert fylke og statistikk på kommunenivå, i tillegg til en forklaring om undersøkelsen.

Målgruppe er fylkes- og kommuneleger og andre som er interessert i samfunnsdata. Formålet er å nå flere med informasjon, gi tilgang til informasjon på en slik form at den kan brukes videre.

Det kan søkes på stikkord og lastes ned filer. Informasjonsmedium er tekst, tall og grafer.

BBSen oppdateres etterhvert som fylkene er ferdig undersøkt, etter tre år kommer nye filer for fylket. Ansvaret ligger i Avdeling for helseopplysning, SHUS

 

STATENS HELSETILSYN

Internett

Helsetilsynet får sine egne hjemmesider på Internett i 1997. Sidene blir åpne for alle og gratis.

Innholdet på web-sidene vil være informasjon om virksomheten og regelverket, tjenesteinformasjon fra biblioteket, veiledende materiale, publikasjonsliste og prosjektinformasjon.

Målgruppe er helsetjenesten, publikum, pasienter, presse og politikere. Formålet er å tilrettelegge informasjon på en måte som rettleder publikum og er lett å bruke, og å knytte faglig informasjon opp mot internasjonale ressurser.

Funksjonene blir hypertekst, e-post, og bestillings- og tilbakemeldingsfunksjon. Informasjonsmedium er tekst og grafikk.

Sidene skal oppdateres ved behov. Ansvaret for dette skal ligge på en redaksjon i Helsetilsynet.

 

RUSMIDDELDIREKTORATET

Bibliotekskatalog på Internett

Rusmiddeldirektoratet skal legge ut en bibliotekskatalog på Internett. Den blir åpen for alle og gratis. Katalogen skal ligge på Bibliotekssentralens server.

Katalogen vil inneholde bøker i direktoratets bibliotek, med emneord og sammendrag (abstracts).

Målgruppe er fagmiljøet i helse-og sosialsektoren, forskere, lærere og kommunepolitikere. Formålet er å gi bedre tilgjengelighet til stoffet, og å effektivisere virksomheten.

Funksjonene blir hypertekst, e-post og bestillingsfunksjon, i tillegg til søk i katalogen. Informasjonsmedium er tekst.

Katalogen skal oppdateres hver måned, ansvaret for dette ligger på biblioteket i Rusmiddeldirektoratet.

Starttidspunkt november 1996

 

STATENS STRÅLEVERN

Internett

Strålevernets hjemmeside ligger på egen server og er åpen for alle og gratis.

Informasjonen på sidene er informasjon om virksomheten, prosjekter og konferanser, pressemeldinger, hefter og brosjyrer, og aktuell informasjon.

Målgruppe er først og fremst media/pressen, ellers alle interesserte. Formålet er i henhold til den nye statlige informasjonspolitikken å tilrettelegge informasjonen på brukernes premisser, slik at den er tilgjengelig når brukerne søker den. Internett er også en kostnadsbesparende informasjonskanal, og for Strålevernet er den egnet til å informere om etatens ulike virksomheter.

Funksjonaliteten er hypertekst og e-post, informasjonsmedium er tekst, grafikk og foto.

Sidene oppdateres ved behov, ansvaret ligger i Informasjonsavdelingen, Statens strålevern.

Starttidspunkt 1996.

 

STATENS ERNÆRINGSRÅD

Internett

Statens ernæringsråd planlegger en hjemmeside på Internett pr. 1. jan. 1997. De vil benytte en av de store internettleverandørene. Sidene skal være åpne for alle og gratis å benytte.

Informasjonene på sidene vil være fagstoff, publikasjoner og informasjon om virksomheten. Målgruppe er fagmiljøet, publikum og pressen. Formålet er overfor fagmiljøet å profilere og markedsføre Ernæringsrådet, og overfor publikum å åpne en ny kanal for kontakt.

Funksjoner blir, foruten hypertekst, e-post. Det legges også vekt på å få til et interaktivt tilbud, med mulighet for tilbakemelding fra publikum. Informasjonsmedium blir tekst og grafikk.

Sidene skal oppdateres ved behov. Ansvaret for dette vil ligge på Informasjonsavdelingen, Statens ernæringsråd.

Starttidspunkt Jan. 1997

 

RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE (RfF)

RfFBulletinen og Notabene

Rådet for funksjonshemmede har to skriftlige informasjonstilbud, som også utgis på elektronisk medium. Notabene utgis på lydkassett, RfFBulletinen utgis på diskett og lydkassett. Begge tilbudene er gratis.

Notabene er et tidsskrift, RfFBulletinen et nyhetsbrev. Målgruppe for begge er politiske og administrative beslutningstakere sentralt og lokalt. Formålet er å få sentrale problemstillinger om funksjonshemmedes situasjon i samfunnet opp til offentlig debatt, og belyse saker RfF arbeider med og prioriterer.

Notabene kommer med 4 nummer i året, mens RfFBulletinen kommer ut 6-8 ganger i året. Ansvarlig er RfF, Bulletinen har egen redaktør.

I forbindelse med ny kommunikasjonsstrategi vurderes det om Bulletinen skal videreføres. Den kom første gang i 1987. Notabene har kommet ut siden 1982.

 

RIKSBIBLIOTEKTJENESTEN (RBT)

Statens organ for faglig dokumentasjon og fagbibliotek

Internett

Riksbibliotektjenesten har en egen server på Internett. Web-sidene er gratis og åpne for alle, men det finnes også databasesøk og postlister (diskusjonsfora) som er forbeholdt spesielle grupper (medlemmer/abonnenter). Opprinnelig var dette en gopher-tjeneste, web-løsningen ble startet opp 1994.

På web-sidene har RBT lagt ut informasjon om virksomheten, gjengivelse av trykt materiale som RBTs skriftserie, og statistikk fra fagbibliotekene. Det finnes også databaser over norske fag- og forskningsbibliotek, og norsk og nordisk databaseguide. Dessuten finnes det sider for diverse brukergrupper, og postlister (åpne og lukkede). RBT har lagt inn informasjon om to databaseavtaler, med henholdsvis ISI (Institute for Scientific Information, USA) og OCLC (Online Computer Library Center i USA), som de har forhandlet frem på vegne av en rekke høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner, og lenker til søk mot tjenermaskiner hos henholdsvis BIBSYS og OCLC.

Målgruppe for RBTs web-sider er fag- og forskningsbibliotek, formålet er å gi bedre tilgang på informasjon og formidle forskningsresultater på en effektiv måte.

Funksjonaliteten på sidene er, foruten hypertekst, søk i full tekst og nøkkelfelt, diskusjonsgrupper (postlister), funksjon for bestilling av lån fra bibliotekene og e-post. Informasjonsmedium er hovedsakelig tekst.

Sidene blir oppdatert ved behov. Ansvar for oppdatering ligger hos RBT, ellers står de faglige ansvarlige for innholdet i dokumenter og databaser.

RBT registrerer antall oppslag på sidene (90000 i 1995) og evaluerer dem løpende. Sidene suppleres stadig med nye muligheter.

 

STATENS LÅNEKASSE FOR UTDANNING

Internett

Lånekassens hjemmesider på Internett ligger på Statens datasentral. Sidene er åpne for alle og gratis.

På Lånekassens sider finnes informasjon om virksomheten, om regelverket og om produkter og tjenester. Renteinformasjon og pressemeldinger finnes også, i tillegg til tips om utfylling av søknadsskjema.

Målgruppe er Lånekassens kunder studenter og tilbakebetalere. Formålet med sidene er å få til en tilleggskanal ut til kundene, gi bedre tilgjengelighet.

Funksjonaliteten er enveis informasjon; hypertekst og e-post. Informasjonsmedium er tekst og grafikk. Bestillingsfunksjon kommer i løpet av 1. halvår 1997.

Sidene oppdateres ved behov. Ansvaret for dette ligger på Informasjonskontoret/Utviklingsavdelingen i Statens lånekasse for utdanning. Det er planer om å få til en internettredaksjon i Lånekassen.

Starttidspunkt februar 1996, foreløpig et forsøksprosjekt.

 

Kassafonen

Kassafonen er Lånekassens taleautomat pr. telefon. Kassafonen ligger på egen server i Lånekassen, Telenor sørger for linje og programvare. Prisen er vanlige tellersskritt. Man trenger en telefon med spesialtaster (#).

På Kassafonen kan man få informasjon om regelverket og generell informasjon om Lånekassen og brosjyrene derfra. Ved å taste inn sitt kundenummer kan man også få informasjon fra Lånekassens register - individuell informasjon om lånesaker.

Målgruppe er kundene; studenter og tilbakebetalere. Formålet er først og fremst å avlaste kundebehandlerne, effektivisere virksomheten, og gi bedre service og lettere tilgang for kundene.

Kassafonen er menystyrt. Det er også mulig å bestille brosjyrer og blanketter, og å få kontoutskrift. Svar på søknad, om saken er behandlet og resultatet, kan også gis. Informasjonsmedium er lyd, taleautomat.

Kassafonen oppdateres kontinuerlig (registerinformasjon)/ved behov (regelverk). Ansvaret for dette ligger i Utviklingsavdelingen/Informasjonskontoret, Lånekassen.

Publisert 17. des. 2009 19:33 - Sist endret 24. sep. 2018 13:15
Del på e-post