Guro Bøe Linnet

• Korsvik, Trine Rogg & Linnet, Guro Bøe (2017). Juss og kjønn. En rapport om kjønnsbalanse blant de fast vitenskapelig ansatte ved Det juridiske fakultet og om integrering av kjønnsperspektiver på masterstudiet i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo. Universitetet i Oslo. Vis sammendrag

  Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo har siden 2004 vært forpliktet til å øke kvinne-andelen blant de fast vitenskapelig ansatte til 40 % og å integrere kjønnsperspektiver i alle deler av den obligatoriske undervisningen i master i rettsvitenskap. Denne undersøkelsen viser at fakultetet har lykkes noe bedre i det første enn i det siste. I 2016 er kjønnsfordelingen blant de fast vitenskapelig ansatte 68 % menn og 32 % kvinner. Blant professorene er 71 % menn og 29 % kvinner, mens kjønnsfordelingen blant førsteamanuensene er 60 % menn og 40 % kvinner. Det er imidlertid stor forskjell mellom instituttene, der Institutt for privatrett (IfP) ligger på jumboplass med kun 16 % kvinner blant sine professorer. I fakultetets øverste ledelse, dekanatet, er det ingen kvinner. Kjønnsperspektiver er bare i liten grad integrert i undervisningen. I kun 3 av 25 obligatoriske fag er kravet til integrering av kjønnsperspektiver i pensum tilfredsstillende ivaretatt. 91 % av pensumlitteraturen er skrevet av menn og 66 % av de ansvarlige faglærerne er menn. Denne studien er todelt, i det den undersøker både rekrutteringssituasjonen og under-visningen i kjønnsperspektiv. Foruten å kartlegge og analysere hvordan situasjonen er, fore-slås det tiltak for forbedringer. Det empiriske kunnskapsgrunnlaget er kvalitative intervjuer med 48 av fakultetets fast vitenskapelig ansatte jurister, like mange kvinner som menn, det vil si 92 % av kvinnene og 40 % av mennene som er ansatt som enten førsteamanuenser eller professorer i juridiske fag. Analysen av kjønnsperspektiver i undervisningen i masterstudiet i rettsvitenskap er basert på en gjennomgang av det obligatoriske pensumet, inkludert 23 lære-bøker og pensumartikler, samt kjønnsfordelingen i lærerkorpset. I tillegg er Det juridiske fakultets likestillingspolitikk, slik den er blitt utøvd siden fakultetet i 1992 opprettet et eget likestillingsutvalg, blitt gransket. Likestillingsutvalget, nå Likestillings- og mangfoldsutval-get, har gjennom en 20-årsperiode tatt initiativ til flere likestillingstiltak, og står også som oppdragsgiver for denne undersøkelsen. I undersøkelsen kartlegges institusjonelle og kulturelle rammer som hindrer eller even-tuelt legger til rette for å bedre kjønnsbalansen blant de fast vitenskapelig ansatte og for å bedre integrasjonen av kjønnsperspektiver i undervisningen ved Det juridiske fakultet. Dette gjøres ved å analysere rekrutteringssituasjonen, arbeidssituasjonen og arbeidsmiljøet, de ansattes holdninger til likestilling samt undervisningsinnhold og pensum. Dessuten vurderes virkemidler som har vært iverksatt av fakultetet for å bedre kjønnsbalansen, slik som mentor-ordninger og coaching-grupper for kvinnelige ansatte.

Se alle arbeider i Cristin