Studenter i forskningsgruppe om politiet

Høsten 2009 startet de på masterstudiene i kriminologi og rettssosiologi. Gjennom "politigruppa" er de med å prøve ut en ny modell for veiledning av masterstudenter ved IKRS.

"Politigruppa" i arbeid. Fra venstre: Anne Kalfoss, Lena Langve-Stavem, Jeanette Lockhart, Veronica Vik, Mari Barwin, Ine Midtun og Liv Finstad. Foto: M-L Pabsdorff

 

Politigruppa

"Politigruppa" består av seks studenter, tre fra masterstudiet i kriminologi og tre fra rettssosiologi. Gruppa har holdt sammen siden starten av masterstudiet og møtes jevnlig, med felles interesse for å forske på politiet.

Veileder for gruppa, Liv Finstad, har selv forsket på politiet. Studentene ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) er godt kjent med Finstads "Politiblikket" fra bachelorstudiene. Gjennom arbeidet med NOU'en "Et ansvarlig politi. Åpenhet, kontroll og læring" oppdaget Finstad mange områder det burde forskes på, og lanserte idéen til de da ferske masterstudentene. Finstad er pådriver for den nye gruppebaserte undervisningen ved IKRS, og mener det er viktig at studentene kan dra nytte av hverandre:

 

Gruppebasert undervisning

"Gruppebasert undervisning er et brudd med mastertilværelsens tradisjonelle ensomhet. Vanligvis har det vært slik at den enkelte student arbeider alene med sitt prosjekt, følger det som måtte finnes av fellesundervisning og har møter med sin individuelle veileder. I gruppebasert undervisning er studentaktiviteten og egendeltakelsen høy, og planene vi har lagt sikrer at det blir et forpliktende samarbeid mellom oss. Denne arbeidsformen gir også studentene mulighet til å veilede hverandre i et sosialt arbeidsfellesskap. I gruppa skal man både få og gi impulser og innspill, og man gir gjensidig støtte til prosjektutvikling og prosjektkonsolidering. Studentene får dessuten systematisk skrivetrening knyttet til de enkelte prosjektene siden studentene leverer tekster på forhånd, som så diskuteres i gruppa. Det å levere tekster og utkast underveis bidrar også forhåpentligvis til senke terskelen for når man leverer noe fra seg til veiledning."

Og det er ikke bare studentene dette er positivt for, fortsetter Finstad, det er også en givende undervisningsform for henne som lærer:

"Det er svært inspirerende for meg som lærer å samarbeide med studenter på denne måten. Gruppebasert masterundervisning gir framdrift og energi. Som lærer får man også en mye bedre mulighet til å 'se den enkelte student'. Siden studentprosjektene er knyttet til mine egne forskningsinteresser, får jeg dessuten mye inspirasjon til mitt eget arbeid. Jeg gleder meg alltid til å møte gruppa mi!"

 

Skrivetrening og tilbakemeldinger

 

                                   Kilde: Wikimedia Commons

Studentene forenes under temaet "politi", men alle jobber på hver sin masteravhandling og skriver høyst forskjellige oppgaver. Blant temaene er interne kontrollmekanismer i politiet, tillitt, yrkesutøvelse og mestring i yrkesutøvelsen. Hva synes studentene selv de får ut av samarbeidet? 

"Først og fremst konkret fremgang i prosjektet", lyder det enstemming fra gruppa. "Og skrivetrening".

Det er altså ikke noe hvileskjær å være med i politigruppa. Studentene skriver jevnlig notater og diskuterer erfaringene de har gjort siden sist. Diskusjonene bidrar til at studentene hele tiden må reflektere over sin egen prosess og fremgangsmåte. Slik lærer de også mye av hverandre, som konkrete praktiske tips rundt det å gjøre intervjuer.

Lena er den eneste i gruppa som gjør en kvantitativ spørreundersøkelse, men hun synes likevel hun får mye igjen av å samarbeide med de andre i gruppa, som gjør kvalitative intervjuundersøkelser. Studentene sitter med de samme utfordringer når det gjelder å analysere materialet og skape mening i funnene sine. I dag er det metodediskusjoner som er hovedtema, neste gang skal funnene diskuteres. Og det gleder studentene seg til. "Det blir spennende å diskutere funnene med de andre, og se hva de andre har kommet frem til!"

 

Fordeler - og utfordringer

De jevnlige diskusjonene bidrar dessuten til å holde stressnivået nede, påpeker studentene. "Vi ser at folk har kommet forskjellig i prosjektet, og det er betryggende for egen del slik at man ikke føler at alle har kommet mye lenger enn en selv", sier Veronica.

Gruppa skryter også av hverandre og mener en vesentlig faktor for at en slik gruppe skal lykkes er at deltakerne har høy arbeidsmoral. Alle leverer skriftlige notater til hverandre til avtalte frister, av og til også noen dager før, ler studentene. Dette gir et godt grunnlag for diskusjoner. 

Er det nå slik at deltakerne har så høy arbeidsmoral, eller er det gruppa og gruppedynamikken i seg selv som bidrar til at alle yter så godt? reflekterer Mari.

Alle lovordene til tross, er det ingen utfordringer med å jobbe slik i gruppe?

"Den kanskje største utfordringen er å knytte notater om ulike temaer til eget prosjekt, siden vi skriver om forskjellige ting, men det er likevel god skrivetrening", påpeker Lena. "Det hender noe av skrivingen blir pliktløp, men igjen, jeg får alltid noe ut av det så det blir positivt likevel", følger Mari opp. "I starten bar vi vel preg av å bruke mye av den samme litteraturen, men det har forandret seg", forteller Anne. "Ja, og folk bruker samme litteratur veldig forskjellig", fortsetter Jeanette.

 

En modell til etterfølgelse

De seks masterstudentene er samstemt i at gruppeveildening kan anbefales: "Her har vi seks veiledere", påpeker Jeanette, "Liv er hovedveileder, men vi har også de fem andre studentene!"

Hver høst starter tilsammen 30 studenter på masterprogrammene i kriminologi og rettssosiologi ved IKRS. For mange er masteroppgaven det første større vitenskapelige arbeidet de gjør. Tradisjonelt har masterveiledning ved IKRS foregått én til én. Politigruppa er således et forsøksprosjekt, og for de nye studentene av året skal liknende gruppebasert undervisning prøves ut i full skala. Det vil bli tilbud om grupper innen ulike temaer, ikke bare politiforskning. Det kan dreie seg om rus, fengsler, miljø, menneskerettigheter, dyrs rettigheter, rettsliggjøring, rettshjelp eller annet.

Ved IKRS utgjør masterprosjektene en viktig del av instituttets virke og produksjon. Med en ny modell for veiledning og undervisning er det en målsetning å forberede studentene best mulig på den virkelighet som venter. "Gruppebasert veiledning" på master følger trenden i retning økt tverrfaglig samarbeid og organisering i forskningsgrupper.

Og om et års tid kan vi se de første resultateter av den nye arbeidsformen; når studentene leverer sine avhandlinger!

Av Mari-Louise Pabsdorff og Per Jørgen Ystehede
Publisert 9. sep. 2010 10:52 - Sist endret 15. sep. 2010 08:32