Norge har lenge blitt brukt som eksempel på et foregangsland innen internasjonal kriminologisk forskning når det diskuteres land som har en forsiktig bruk av straff, med korte dommer, lave fangetall og gode vilkår for innsatte. For eksempel det nybygde Halden fengsel i Østfold ble i 2010 omtalt av Times som verdens mest humane fengsel. Mye omtalt var blant annet at cellene var utstyrt med flisbelagte bad, flatskjerm og vindu uten gitter.
Norske fengsler - best i verden?
- «Så er norske fengsler de beste i verden?»
«Det er åpenbart at fengselsforholdene i Norge er mer humane enn i mange andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Men de nordiske fengselsforskerne framhever at gode fysiske fengselsforhold ikke nødvendigvis betyr at det ikke er forbundet med store belastninger å sone en fengselsstraff. Skandinaviske fengsler har også dehumaniserende praksiser vi finner mindre av andre steder, som en forholdsvis utstrakt bruk av varetekt og isolasjon. Sett fra et nordisk ståsted må derfor tesen om det «skandinaviske unntaket» nyanseres. Dette reiser i sin tur spørsmålene om hvordan man ”gjør” komparativ fengselsforskning, og hvordan man håndterer de metodiske utfordringene ved slik forskning..» svarer post.doktor Jane Dullum.ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS). 
Sammen med post.doktor Thomas Ugelvik, begge ved IKRS, er hun redaktør for en ny antologi med bidragsytere fra hele Norden om nordiske fengselsforhold. I tillegg finner man bidrag fra spesielt inviterte kriminologer fra USA, New Zealand og Storbritannia.
Det skandinaviske unntaket
Bakgrunnen for prosjektet var at forskernettverket Scandinavian Studies of Confinement research network (SSC) i oktober 2009 arrangerte et seminar med kriminologen John Pratt. Pratt fikk i 2008 pris for sin tese om hva han kalte «the Scandinavian exceptionalism» - det skandinaviske unntaket.
I følge Pratt er den nordiske kriminalitetskontrollen atypisk i forhold til resten av verden. De nordiske landene har lave fangepopulasjoner og fanger soner under humane forhold med høy materiell standard. I følge Pratt er de nordiske landene ledende i verden blant de som ønsker mindre bruk av fengselsstraff og i hvordan bedrive god kriminalomsorg.
- «Hvorfor lage et seminar om «det skandinaviske unntaket?»
«Vi var flere som leste Pratts artikler i British Journal of Criminology som faglige utfordringer» svarer Thomas Ugelvik «På den ene siden kunne man lett bare ha avfeid ham – her sitter en forsker i New Zealand og lager brede, sveipende artikler om nordiske fengsler, nordiske samfunn og nordisk historie basert på et lite antall korte fengselsbesøk og engelskspråklig litteratur. På den andre siden har han noen gode og viktige poenger som nordiske forskere ikke alltid har sett så tydelig. Spørsmålet ble da hvordan artiklene hans best kan forstås, sett fra de nordiske samfunnene han skriver om. Hvor treffer beskrivelsene hans? Hvor må han nyanseres? På hvilke måter utfordrer han gjeldende kriminologiske sannheter? Man kan være enig eller uenig med Pratt, men at artiklene hans har skapt en masse konstruktiv og spennende faglig aktivitet, er utvilsomt.»
At Pratts tese har skapt debatt vitner listen over bidragsytere om. Fra det juridiske fakultet bidrar, ved siden av Ugelvik og Dullum, nestor innen norsk rettssosiologi, professor em. Thomas Mathiesen. Mathiesen mener at Pratt gir et fortegnet bilde og skaper et glansbilde av norske fengselsforhold. Ugelvik er også av de som ønsker reservere seg noe i forhold til Pratts beskrivelse.
«En av grunnene Pratt gir for de gode tilstandene i Norden er et han mener at de skandinaviske samfunnene er preget av hva han kaller en homogen kultur – en likhetskultur. Dette ser Pratt som et gode. Han glemmer at likhetskulturer også kan føre med seg egne former for kontroll og overgrep. Velfersstatens inngripen ovenfor de som er annerledes «for deres eget beste» er historiske eksempler på dette» fremhever Ugelvik.
En finner også bidrag fra andre sentrale nordiske fengselsforskere der Pratts analyse av nordiske fengselsforhold tidvis har vekket sterke reaksjoner. Kan hende ikke helt uforventet, da nordiske fengselsforskere som oftest har stilt seg meget kritisk til nordisk fengselspolitikk og kriminalomsorg i anstalt.
Vekker internasjonal interesse
Dullums og Ugelviks antologi har allerede vakt internasjonal interesse. Blant annet gir Fergus McNeill, professor i kriminologi ved University of Glasgow følgende omtale av boken: 
«This excellent and deeply thought provoking collection of essays ... is both critically important and importantly critical. It is critically important because so many penal scholars and reformers are looking to the Nordic countries in order to find clues about how to foster and develop more moderate and progressive penal policies and practices. Given the academic and political significance of these inter-related projects, it is all the more vital that this collection subjects claims of Nordic exceptionalism and Nordic penal moderation to such searching, balanced and nuanced critical scrutiny. The result is an intriguing and challenging book that challenges and enriches analyses of Nordic penality, and which, if it is read as widely as it deserves to be, will also challenge and enrich the project of comparative penology itself.»
Ikke bare fremheves at antologien er et nybrottsarbeid når det kommer til en inngående drøfting av skandinaviske fengselsforhold, men også innen kriminologisk komparativ forskning der USA lenge og fortsatt har vært landet å sammenligne seg med par exellence. Som professor Loïc Wacquant omtaler antologien:
« Are Nordic countries a penal paradise, characterized by low confinement rates and humane prisons, or the vectors of more subtle and penetrating forms of punishment than meet the eye? Will they jump on the punitive bandwagon or offer a viable pathway to penal moderation for other nations to take? This collection brings together insider and outsider perspectives from diverse disciplines to tackle these issues. The result is a lively contribution to comparative criminology that will help displace the United States from its meridian position in international debates on the penal state.»
Ugelvik og Dullum håper de nordiske forskernes funn både vil være med på å nyansere Pratts perspektiv, men og å fremme interessen for nordiske fengselsforhold internasjonalt. Videre at dette skal være et bidrag til debatten om hvordan sammenligne, og hvilke målestokker som kan brukes, når man snakker om fengselsforhold.