Revolusjonen i Egypt har blitt datert til å ha vart fra 25. januar, da ungdommene gjorde opprør i gatene, til 11. februar med Mubaraks avgang. Demokratiforkjemperne på Tahrir plassen stod under revolusjonen samlet på tvers av kjønn, religion og klasse. Men, det var allerede den gang gnisninger mellom demokratiforkjemperne, og de siste månedene har disse blitt mer og mer synlige. Siden Mubaraks avgang har det blitt kjempet en kamp om landets identitet - forteller stipendiat Monika Lindbekk.
På kvinnedagen 8. mars ble egyptiske kvinner angrepet og seksuelt trakassert på Tahrir-plassen i det de fremmet krav om likestilling og at Egypt skulle bli en sekulær stat. En av grunnene til den voldsomme reaksjonen var at kvinnene krevde oppheving av paragraf 2 i den Egyptiske grunnlov som erklærer sharia-prinsipper som den fremste kilden til lovgivning. Det er endel røster som krever at sharia (islamsk lov) bør favne flere rettslige områder – for eksempel strafferett - i Egypt enn i dag – der sharia kun gjør seg gjeldene innen familieretten. Det er dette rettsområdet Lindbekk i sin forskning ser nærmere på.
Studie av skilsmisse i Egypt
Monika Lindbekk er utdannet rettssosiolog fra Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) og begynte som universitetsstipendiat i mars i år. Hun bedriver nå feltarbeid i Egypt, og prosjektet omhandler forholdet mellom skilsmisserett og sharia. Ved å se på lover, rettsavgjørelser og til dels fatwaer vil Lindbekk undersøke hvordan lovgiver og dommere fortolker sharia. Spesielt hvordan sharia tolkes som ledd i statlige strategier for å forme folks atferd, og hvilke konsekvenser dette har for familielovgivning, herunder endringer i forholdet mellom kvinner og menns rettigheter innen familien. Videre hvordan egyptisk rettsapparat gir nye fortolkninger av religiøse kilder som har medført økt grad av rettsliggjøring av den egyptiske familiesfæren.
Egypts lovgivere og dommere opprettholder det tradisjonelle islamske synet om at mannen er familiens overhode og at retten til skilsmisse er ektemannens “eiendom”. Denne retten deler han imidlertid med dommeren som gjennom bruk av en "rettslig fiksjon" har myndighet til å utstede skilsmisse i mannens sted. Dette kan dommeren gjøre om mannen er “for streng” eller “misbruker retten til skilsmisse”. Hva som menes med “for streng” eller “misbruk av rett til skilsmisse” er ikke klart definert, men kan favne alt fra vold og fysisk mishandling til psykologiske og moralske skader som rammer kvinner, forteller Lindbekk.
Revolusjonen - et tilbakeslag for kvinners rettigheter?
I 2000 ble det innført en lov som ga kvinner rett til skilsmisse forutsatt at medgift ble returnert og andre finansielle rettigheter ellers forbundet med skilsmisse ble frasagt. Denne loven var, og er, meget kontroversiell fordi den ble sett på som et angrep på ektemannens autoritet over konen i henhold til tradisjonell islamsk rettslære og hans tradisjonelle rettigheter forbundet med en eventuell skilsmisse. Denne debatten har aktualisert seg ytterligere i kjølvannet av Mubaraks avgang. Dette skyldes til dels at loven ble innført under et regime som manglet legitimitet og loven gikk ikke gjennom demokratiske prosesser, og til dels de som ser loven som å være i strid med tradisjonell islamsk rettslære.
Revolusjon i egyptisk familerett?
Gitt den brede støtten til en rolle for sharia-prinsipper i det egyptiske rettsvesen, vil trolig sharia fortsette å spille en rolle innen egyptisk familierett, også i det fremtidige Egypt, mener Lindbekk. 
Lindbekk forteller at en kan finne en spenning mellom to idealer i dagens egyptiske skilsmisserett. På den ene siden, en opprettholdelse av mannens stilling som familieoverhode, men i økende grad ansvarliggjort. På den annen side kan en spore en tendens som øker kvinners rettigheter og fremmer kvinnen som selvstendig rettssubjekt. For begge retninger gjelder at lovgiver og dommere tolker sharia på måter som møter sosiale behov. Under den pågående revolusjonen hersker det bekymring blant flere av Egypts liberale krefter for at ordlyden i pargraf 2 i grunnloven er for vag, og at den vil kunne brukes til å avskaffe ”progressiv” lovgivning dersom islamister kommer til makten i et mer demokratisk Egypt.
Hvilke tolkninger av sharia-prinsipper som får gjennomslag i de neste årene vil få store konsekvenser for politiske og sivile borgerrettigheter, ikke kun i Egypt, men også andre arabiske land hvor den egyptiske revolusjonen har normativ påvirkningskraft, avslutter Lindbekk.