Konsekvensene disse voldsformene har for menneskene og samfunnene som rammes er store og omveltende. Fenomenet har nylig blitt definert av FN som en av de fremste truslene mot internasjonal fred og sikkerhet. Forskningen på feltet vokste særlig frem etter krigene i det tidligere Jugoslavia og folkemordet i Rwanda på 90 tallet. Det har vært, og er, viktig å synliggjøre barn og kvinners krigserfaringer for å sørge for at de får den hjelpen de trenger i etterkant av overgrepene som har funnet sted.
Til tross for forskningsinitiativ, en rekke FN resolusjoner om seksuelle overgrep i krig og fokus på problematikken i ledende fora i verdenssamfunnet så har det vist seg vanskelig å forhindre at kvinner og menn, jenter og gutter, blir voldtatt og seksuelt misbrukt i krigssituasjoner.
- Seksualisert vold i krig er et voksende og etter hvert omfattende forskningsfelt med stadig større internasjonal og politisk anerkjennelse, men analyser og studier av dem som faktisk begår overgrepene er bemerkelsesverdig fraværende. Dette gapet vanskeliggjør utviklingen av effektive tiltak, og fordrer empirisk basert kunnskap, sier Houge.
Motivasjoner bak seksualisert vold i krig
Anette Bringedal Houge har master i Peace and conflict studies ved Universitetet i Oslo (2008). Etter endt mastergrad har hun jobbet for, og hatt verv i, flere rettighets-organisasjoner med et spesielt fokus på seksualisert og kjønnsbasert vold. Houge begynte i august som stipendiat ved institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS).
Hun vil i sitt doktorgradsprosjekt gjøre en kvalitativ, komparativ analyse av overgripere av seksualisert krigsvold på tvers av konflikter. Hensikten er å belyse og vurdere hvilke prosesser og faktorer som gjør seg gjeldende for soldater som begår denne typen overgrep i konfliktsituasjoner.
- Jeg vi intervjue overgripere og analysere rettstranskripsjoner fra rettssaker i nasjonale og internasjonale rettsinstanser hvor seksualisert krigsvold har vært del av tiltalen, forteller Houge.
- Jeg har spesielt valgt å se på Bosnia, Democratic Republic of Congo, Irak/Abu Ghraib, Rwanda, Sierra Leone og Øst- Timor. Disse er valgt ut fordi relevante rettsprosesser eksisterer og varierer med tanke på konflikttype, rekrutteringspraksiser, forekomst og form på den seksualiserte volden. Konfliktene inkluderer både menn og kvinner som ofre og overgripere, og omfatter velkjente high profile cases, men også konflikter hvor seksualisert vold har vært utbredt, men lite omtalt og forsket på.