Det er fortsatt uavklart hvilke tolkninger av islamsk lov som kommer til å gjøre seg gjeldene innen egyptisk familielovgivning etter revolusjonen.
Parallelt med økningen i sivilt samfunnsengasjement diskuteres om familielovgivning som del av den kjønnspolitiske kampen, forklarer Monika Lindbekk. Hun er stipendiat ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS).
Lindbekk forteller at siden opprøret i 2011 har mannsgrupper demonstrert høylytt for endringer av kontroversielle familielovbestemmelser. Blant de mest kontroversielle er en utvidelse av perioden mødre har foreldreretten til barn, en lovbestemmelse om samværsrett med barn, og den såkalte khul-loven fra 2000. Denne kontroversielle loven ga kvinner rett til skilsmisse uten samtykke fra ektemannen mot at hun gir tilbake medgiften (mahr). Hun må også oppgi andre økonomiske rettigheter ved skilsmisse.
- Lovbestemmelsene blir kritisert som symbol på det gamle regimet og for å være i strid med islamsk shari‘a. Dette har de fått gehør for hos medlemmer av det muslimske brorskapet, salafister, og flere islamske lærde ved det sunni-islamske universitetet al-Azhar. Debatten om familielovene dreier seg ikke bare om et tilbakeslag mot kvinners rettigheter, men avspeiler komplekse samfunnsforandringer og endringer i kjønnsroller, hevder Lindbekk.
Kampen om rettigheter etter skilsmisse
Forhandlinger om konkrete rettigheter til skilsmisse og barneomsorg kommer til å finne sted innenfor rammen av institusjoner definert av den egyptiske grunnloven fra 2012. I henhold til grunnloven skal al-Azhar konsulteres i forbindelse lover som angår islamsk shari‘a. Storsheikhen av al-Azhar og al-Azhars forskningsakademi har hittil stilt seg bak gjeldende familielovene. Dette kan imidlertid endre seg i fremtiden, mener Lindbekk.
I et utkast til dokument om kvinners rolle i Egypt, understreker al-Azhar at forstøtelse – det vil si mannens rett til skilsmisse uten kvinnens samtykke (talaq) - og khul‘ bør finne sted på grunnlag av enighet mellom ektefellene. Selv om dokumentutkastet er åpent for betydelig tolkingen, mener Lindbekk det er bemerkelsesverdig at al-Azhar åpner for at ektemannens godkjenning er et vilkår for kvinnens rett til khul’.
Maktkamp mellom feminister og islamister
Demonstranter holder flagg med bilde av Doria Shafiq - grunnlegger av den egyptiske kvinnebevegelse. Foto: privat.
I mars i år nedsatte justisministeren en komite som skal komme med forslag til familielovendringer. Det er på gang en maktkamp mellom ulike interessegrupper som feminister, islamister, islamske rettslærde og dommere. Komiteen består på den ene siden av medlemmer som mener det er viktig å endre blant annet lovbestemmelsen om khul’ og retten til barna, og på den andre av feminister med Marokkos forholdsvis liberale familielov fra 2004 som forbilde.
- Det endelige utfallet vil trolig avhenge av dynamikken i egyptisk politikk hvor gamle og nye politiske aktører påberoper seg retten til å fortolke islam på autoritativ måte avslutter Lindbekk.