Tenk deg følgende situasjon: du er barn og din pappa forsvinner fra den ene dag til den annen. Staten sier han er kriminell, han blir låst inn, han er fange. Du tenker ikke på annet i skolen, glemmer lese lekser, blir lei deg, sint og føler kanskje også skyld.
For å møte pappaen din så må du bestille besøk. For å bestille besøket kreves det at moren din har fylt ut skjemaer og fått innvilget en besøkstillatelse. Det settes også begrensinger for hvor og hvordan besøket skal være og hvor mange ganger dere får lov til å møtes.
Før dere treffes så må du kanskje reise langt, overnatte på hotell, hos familie, venner, på herberge eller vandrerhjem. På dagen så må du gjennom porter med uniformerte voksne, gå gjennom en metalldetektor og i tillegg huske på å ha tatt med gyldig legitimasjon og riktige papirer.
En krevende situasjon
Dette er virkeligheten for barn, og pårørende, av innsatte i norske fengsler. På Oslo fengsel sine nettsider kan en lese om reglene for å komme på besøk:
- Slektskapet dokumenteres i forbindelse med klarering,
- Vi [Fengslet] har mottatt signert samtykke fra barnets mor/verge,
- Mor/ verge må møte ved første besøk og legitimerer seg, men trenger ikke være med under selve besøket. Samme krav gjelder dersom barnet/barna følges av en annen en mor/verge.
- Det er et stort problem at staten i realiteten straffer mange pårørende til fengslede hardt, sier professor i rettssosiologi, Peter Scharff Smith.
De vanskelige tallene
Over hele verden er det millioner av barn som har mor eller far som sitter i fengsel. Eksakte tall på hvor mange som enten har foreldre, eller er pårørende, til innsatte i fengsel er det vanskeligere å besvare. Da blir det mer komplisert.
For eksempel, de nyeste tallene vi har i Norge er fra en levekårs-undersøkelse for innsatte fra 2014. Her er det oppgitt tall for andel innsatte (på et bestemt tidspunkt) med barn under 18 år. Vi får informasjon om hva slags relasjon og omsorgssituasjon det er snakk om, og hvor vanlig det er med besøk og kontakt.
Levekårsundersøkelsen viser også blant annet at 41 prosent av de innsatte har selv opplevd at noen i familien har vært i fengsel. Holdt utenom er innsatte som ikke er bosatte i Norge og de som regnes som utenlandske. Her kan der være tale om helt særlige problemstillinger, da familien ofte lever langt vekk.
Undersøkelser i forskjellige land tyder på at omtrent hver annen innsatt har i gjennomsnitt to barn. Altså ca. et barn pr. person i fengsel. I Norge har man anslått at 6000-9000 barn opplever foreldrefengsling hvert år. I Danmark viser statistisk registerforskning, at 5-6 % av alle barn født samme årgang opplever at foreldrene fengsles i løpet av barndommen
Barn er også kun èn gruppe pårørende. Denne gruppen favner også kjærester, partnere, ektefeller, foreldre, søsken, steforeldre og stesøsken. Pårørende og familie kommer i mange former.
Fengselsstraffen rammer ikke bare de bak murene
Insattes barns, kjæresters og foreldres erfaringer kom ikke fram skikkelig på forskningsagendaen før på 2000-tallet, forteller Smith. Hvordan fengselet rammer pårørende blir kan hende særlig tydelig når en ser på forholdene for besøk i norske og utenlandske fengsel. Selv om variasjonene her rundt om i verden er store, så har det skjedd bedringer, forteller Smith som også har forsket på fengselets historiske utvikling.
- Tidligere var idealet at fanger skulle holdes mest mulig isolert. For eksempel i Danmark i 1919, hadde en innsatt ofte kun lov til å møte sin familie i 15 minutter fire ganger i løpet av året. I dag kan pårørende normalt besøke fangen i 1 time eller mer en gang i uken, forteller Smith. Men det er også andre, og kanskje mer for omverdenen «usynlige» konsekvenser.
- Så hvordan opplever de pårørende fengselsstraffen?
- Konsekvensene er mangfoldige. Fengselsstraffen kan medføre økonomiske problemer for pårørende, ikke bare tap av inntekt og noen å dele utgiftene med, men også det å ha råd til å besøke den innsatte kan være en utfordring. Erfaringer med å føle seg stigmatisert, barn som opplever å bli mobbet, mange sliter med følelser av skam og sliter psykisk som følge av påkjenningen av å ha noen de er glad i inne på soning.
Hvorfor staten ønsker å fortsette med en straffeform som potensielt kan ødelegge en familie er et paradoks, sier Smith. Mens familien ellers blir sett på som en viktig del av «samfunnslimet», er det underlig at vi i moderne samfunn velger en sanksjonsform som i mange situasjoner undergraver mulighet for familie, mener Smith.
Fengselsstraffen som gode for pårørende
Det er også viktig å huske at noen ganger så kan fengselsstraff også være et gode for pårørende, forteller Smith. Dette kan for eksempel være situasjoner hvor det er tilfeller av mishandling av partner eller barn eller der det er rus involvert. Men også her er ikke nødvendigvis fengselsstraffen bare av det gode.
- Dette blir ofte kun en midlertidig løsning, og ekstra ressurser blir ikke gitt for eksempel barn som «mister» en forelder eller en omsorgsperson de kan ha et veldig komplisert forhold til, men som ikke nødvendigvis blir erstattet. Fengselsstraffen rammer ikke kun personer som har få ressurser i utgangspunktet, dette gjelder også familiene, som får enda en ekstra belastning å slite med, sier Smith.
Fengsler, Straff og Familien
Smith, som har jobbet i mange år med fengselsforskning, har sammen med Rachel Condry fra Oxford redigert en antologi for både å forsøke samle kunnskapen om forskningen på feltet, og for å avdekke mangler ved tidligere fengselsstudier der fengselsstraffens konsekvenser for de pårørende ikke har blitt adressert.
- Målsetningen vår med antologien, forteller Smith, har vært å diskutere spørsmål som straffens legitimitet, menneskerettigheter og sosial ekskludering. Vi har forsøkt få en bredere forståelse av samspillet mellom fengselsstraffen, fangers pårørende og samfunnet ellers. Hva skal være meningen - og rettmessigheten - av straff i demokratiske samfunn? På hvilke måter påvirker straffen familien rundt? Hvordan kan dette best forstås og være gjort på en rettferdig måte? Hvilke typer ulikheter og eksklusjonsmekanismer opplever fanger pårørende? Hva sees på som en rettferdig straff fra de pårørendes ståsted? Hvilke erfaringer har pårørende med strafferettssystemet? Føler de at deres behov blir møtt og respektert av myndigheter?
- Fengselsstraffen handler ikke bare om innsattes plikter og rettigheter, men også rettighetene til pårørende utenfor fengselet, avslutter Smith.