- Jo, forteller forsker David Rodriguez Goyes, dette er viktig fordi konflikten om hvem som skal eie land - og hvordan dette skal forvaltes - er bakgrunnen for, og hovedårsaken til, mye av volden i Colombia. Ikke bare er det en del av konfliktens historiske bakteppe, men det er fortsatt en sentral del av kampen om ressurser i Colombia.
Hva er en biopirat?
-Biopirateri (på engelsk: biopiracy) er et nyord på norsk. Det er et begrep som brukes om noen transnasjonale selskapers praksiser tilknyttet handel med korn og andre jordbruksprodukter, samt farmasøytiske produkter. Det blir brukt for å beskrive transnasjonale selskaper som man mener stjeler fra småbønder som lever i det globale sør. «Bio» viser til biologisk mangfold og «pirateri» sikter til at det er en umoralsk frarøving fra noen selskapers side, forteller Goyes.
Biopirateri fra et grønt kriminologisk perspektiv
David Rodriguez Goyes tok nylig doktorgraden ved Det juridiske fakultet i Oslo med avhandlingen «Biopirateri fra et grønt kriminologisk perspektiv (Biopiracy from a green criminological perspective)».
Avhandlingen tar for seg frømonopoliseringen som skjer i Colombia. Den beskriver hvordan det juridiske rammeverket som regulerer bruk av frø i stor grad har vært påvirket av lobbyvirksomhet utført av multinasjonale selskaper. Som et resultat av dette juridiske rammeverket har jordbrukssamfunn blitt stadig mer fattige. Bøndene mister gårdene sine fordi de er ekskludert fra frømarkedet. De har også mistet kontroll over sine sedvaner og tradisjoner fordi de har vært påtvunget fremmede dyrkemetoder.
De livsviktige frøene
Frøene er en viktig del av livene til rurale befolkningsgrupper i Colombia. Ikke kun som del av selve næringsgrunnlaget, men også i kulturell og sosial forstand. Frøene har vært det som holder disse samfunnene sammen. Likevel, har de mistet kontroll over frøene, og med dem, over viktige aspekter ved sine sosiale liv.
Goyes er selv fra Colombia og har i løpet av arbeidet med avhandlingen besøkt, og bodd, hos ulike befolkningsgrupper som lever av jordbruk på den colombianske landsbygden.
- Det er vanskelig å få noe eksakt tall på hvor stor denne gruppen er, men det vi vet er at åtte millioner mennesker i løpet av de siste 50-årene har blitt tvunget til å flytte på seg på grunn av krig, men også på grunn av fattigdom forteller Goyes.
Loven skaper problemer for folket
- Min forskning handler om hvordan colombiansk lovgivning, ved å beskytte interessene til internasjonale selskaper, i realiteten er med på å forverre situasjonen for disse menneskene. Jeg har også forsøkt å kartlegge bakgrunnen for at disse lovene opprettholdes, og hvorfor de fortsatt kan eksistere. Hovedproblemet er at den Colombianske staten er såpass svak på grunn av høy gjeldsbyrde til andre land, noe som skaper rom for lobbyisme for å fremme internasjonale selskapers økonomiske interesser.
Mens lovene skapt av utenlandske næringsinteresser er med på å skade Colombias befolkning, har dette ført til reaksjoner og sosial mobilisering blant disse gruppene. Det har vært en rekke streiker og voldelige demonstrasjoner, men de har mislykkes med å endre lovgivningen, forteller Goyes. Til tross for at det ble arrangert lovlige demonstrasjoner var det mange som ble arrestert og sendt i fengsel av politiet anklaget for å ha vært del av geriljastyrker.
- På grunn av at de har mistet mye av sin eiendom, forteller Goyes, så har de også mistet mye av sin politiske makt i Colombia, – men også fordi internasjonale solidaritetsbevegelser som La Via Campesina har vært med på å gjøre colombianske jordbrukere bjørnetjenester. I stedet for å forsøke jobbe for å endre lovene og strukturene som skaper urettferdighet, romantiserer og moraliserer de om hvordan folk på den colombianske landsbygda bør leve. Det har dermed blitt et misforhold mellom de foreslåtte virkemidlene fra for eksempel NGO'er som La Via Campesinas side - og hva det er realistisk mulig å oppnå.
- Bakgrunnen for konfliktene som har preget Colombia er nettopp den urettferdige fordelingen av, og konflikten om, landområder. Biopirateri er et av de viktigste hindrene for vellykkede fredsforhandlinger i dagens Colombia. Dersom ikke ressursene fordeles på en rettferdig måte, opprettholdes selve roten til konflikten.
Grønn kriminologi i det globale sør og nord
- Et sentralt tema innen grønn kriminologi omhandler konflikter som ofte oppstår i samspillet mellom mennesker og miljøet de befinner seg i. Tilfellet Colombia, og biopirateri, er en viktig del av dette feltet.
- Selv om min forskning handler om problemer i det globale sør, i dette tilfellet hvordan en stat kan få store problemer i spørsmål om, og konflikter rundt adgang til natur og eiendom, tenker jeg at dette er erfaringer som også er nyttig i det globale nord. Også der kan det oppstå konflikter som angår menneskers forhold til naturen, tilknyttet sentralisering av befolkningen.
- En av hovedkonfliktene til alle tider har handlet om tilgang til naturressurser. Til tross for at jeg i min forskning først og fremst fokuserer på det globale sør, mer presist: Sør- og Latin-Amerika, mener jeg at til tross for at kontekster er forskjellige, finnes også eksempler på biopirati-virksomhet i en rekke europeiske land – og at dette vil føre til flere konflikter i fremtiden.
Colombia
- Land i Sør-Amerika.
- Siden slutten av 1800-tallet har den politiske situasjonen vært preget av spenningen mellom de liberale og de konservative, som til dels har antatt voldelig karakter og ført til autoritært sivilt styre.
- Fra 1964 har venstre-orienterte geriljagrupper bidratt til å destabilisere staten og til å gjøre vold til et vesentlig element i den politiske kampen. Paramilitære grupper oppsto parallelt med geriljagruppene. De paramilitære var private sikkerhetsstyrker for store landeiere, men utfordret også det politiske styresettet ved bruk av vold og omfattende menneskerettighetsbrudd.
- Paramilitære grupper utøvde også stor innflytelse på det politiske livet regionalt og lokalt. I 2005–06 ble det avslørt direkte forbindelser mellom tidligere paramilitære ledere og kongress-medlemmer.