Et nytt forskningsprosjekt ved Det juridiske fakultet skal undersøke om Norges tilslutning til internasjonale konvensjoner for å beskytte truede arter – CITES og BERN – heller kan bidra til å legge til rette for, og å legitimere, utryddingen av truede dyrearter.
En kritisk periode for jordas dyreliv
Ifølge FN er nå over 1 million arter på jorden truet med utryddelse. Den lovlige og ulovlige handelen med dyr født i frihet er et økende problem på verdensbasis. Trafficking med dyr og deler av dyr fører til at arter går tapt, men også til at økosystemer blir ødelagt og forsvinner for alltid.
- Som oftest er det mennesker som sees som ofre for handel med dyr, da lokalsamfunn kan miste ressurser når dyr blir ulovlig bortført eller mennesker blir ofre for drap og trusler fra organiserte kriminelle som er involvert i handelen, forteller professor i kriminologi Ragnhild Sollund. Lidelsen til dyrene blir det fokusert mindre på.
- De blir av myndigheter og i det offentlige ordskifte omtalt som ulovlige varer. Det er viktig å huske på at bak en slik betegnelse skjuler det seg individer som lider.
Tre av fire jacopapegøyer dør under smuglingsferden. Internasjonale miljøorgansasjoner varsler om at både afrikanske jacopapegøyer og amazonpapegøyer er i ferd med å utryddes. De kan dermed følge Spix arapapegøye, som er utryddet i vill tilstand som følge av handel og tapt habitat.
Sollund har i over ti år forsket på miljøkriminalitet og er en av pionerene innenfor forskningsfeltet nå kjent som grønn kriminologi.
- Grønn kriminologi ser på forholdet og samspillet mellom natur og samfunn i et økologisk-globalt perspektiv og hvordan ødeleggende inngrep i naturen fører til ulike typer skader på miljø og klima. Grønn kriminologi undersøker hvordan mennesker og andre dyr rammes av slike skader, og hvordan dyr misbrukes og utnyttes i dag, forklarer Sollund.
Trafficking med dyr mellom Norge og Colombia
Sollund, som leder forskningsprosjektet, har nettopp utgitt en bok basert på en studie der hun har sett på trafficking med ville dyr i Norge og Colombia.
I Norge intervjuet Sollund personer fra ulike avdelinger i politiet som ØKOKRIM og Politidirektoratet. Hun intervjuet personer fra Miljøverndirektoratet, Tolldirektoratet, tollere og veterinærer. I tillegg gikk hun igjennom og analyserte dommer og straffesaksdokumenter. Datainnsamlingen i Colombia var basert på intervjuer med eksperter i ikke-statlige organisasjoner og med ansatte i offentlig sektor som arbeider med dette feltet.
Mens Norge kan sees på mer som et mottagerland av dyr og deler av dyr, har forskere datert tradisjonen med trafficking av dyr fra Colombia til Europa tilbake til 1400-tallet. Det rike dyre-og plantelivet i Colombia, blant annet i Amazonas, har gjort trafficking av dyr utbredt, og vanskelig for myndighetene å kontrollere, da utnyttelsen av dyr har lange historiske og kulturelle røtter. I Colombia er det først og fremst dyr brukt som kjæledyr og til mat som blir beslaglagt av myndighetene. Overføring av sykdommer mellom mennesker og dyr blir og sett på som et stort problem,
Trafficking av dyr inn til Norge skjer på flere måter, forteller Sollund. En stor del av traffickingen kommer som resultat av turisme. Mennesker reiser, og tar med seg hjem dyr, eller produkter av dyr, tilbake som «suvenirer». Dette kan være snakk om elfenben, reptilskinn, døde reptiler, utstoppede krokodille/alligatorhoder, koraller, smykker laget av skilpaddeskjell, kaviar og likør laget av utrydningstruede arter. Mange er nok ikke klar over at de tar med seg deler av utrydningstruede dyr, mener Sollund. Det er hovedsakelig ikke snakk om profesjonelle kriminelle, eller organisert kriminalitet i Norge, men heller folk som ikke er klar over at de gjør noe ulovlig.
En annen del av traffickingen foregår på internett. Her er det stort tilbud og også stor etterspørsel, men det er vanskelig å få oversikt hvor stor del dette er av handelen, forteller Sollund. En ting er at det ikke er noen overvåking fra kontrollmyndighetenes side av den handelen som skjer på det åpne nettet; elfenben kan for eksempel averteres på Finn.no uten at noen griper inn. En sak i Norge som angikk en mann som handlet blant annet elfenben på eBay, viste også at selgere vil avertere ekte, ulovlig elfenben som «faux ivory» «falskt elfenben», for å omgå forbudet. En annen ting er den handelen som foregår på det mørke nettet, som man ikke har noen oversikt over.
Mange som handler dyr og produkter av truede dyrearter på nett er heller ikke klar over at det de gjør er ulovlig mener Sollund.
De vanligste beslagene av levende dyr gjort av norske myndigheter er reptiler og eksotiske fugler. Dette henger blant annet sammen med at det mellom 1977 og 2017 var forbudt å ha reptiler i Norge. I 2017 ble det lov å innføre, omsette og holde 19 reptilarter, men det er fortsatt forbud mot andre reptiler, amfibier og eksotiske pattedyr. Det er enda for tidlig å si hva slags konsekvenser denne lovendringen vil ha for kriminalitetsbildet, forklarer Sollund. I tillegg skjer det trafficking i forbindelse med taksidermi - et håndverk hvor man driver med preparering og utstopping av fugler og dyr. Taksidermi er også vanlig etter troféjakt der det som oftest er hodet til dyret som blir kuttet av og hengt opp som trofé.
Internasjonale konvensjoner på villspor
Mens Washingtonkonvensjonen (CITES) og Bernkonvensjonen har eksistert i mange tiår, har forskningen fram til nå i liten grad sett på problemer knyttet til gjennomføring, ambivalensen i lovgivningen og hvordan dette har hatt konsekvenser for individuelle dyr og truede arter.
Problemet med CITES, forteller Sollund, er at den sender blandede signaler. På den ene siden skal den regulere en handel som man ønsker skal fortsette fordi dyrene sees som ressurser, på den annen side skal den beskytte arter mot utryddelse.
Norges håndheving av Bernkonvensjonen tøyes også i en retning hvor hensyn til menneskers interesser går på bekostning av artsbeskyttelse, men fordi Norge har tilsluttet seg konvensjonen kan man få inntrykk av at truede arter faktisk beskyttes. Tilsynelatende tar ingen av konvensjonene noe hensyn til de individuelle dyrenes interesser eller rettigheter. Dermed ser det ut til at konvensjonene bryter med prinsippet i Dyrevelferdsloven om at dyr har egenverdi.
På grunn av mangel på mottakssentre for disse ofrene for trafficking i Norge blir dyrene ofte værende hos grensekontrollen og tatt hånd om av Mattilsynet. Miljødirektoratet vil undersøke om noen av landets dyrehager kan ta imot dyrene, men det er regelen heller enn unntaket at de avlives. Dyrene beslaglegges for å håndheve CITES, med det paradoksale resultat at dyrene drepes, heller enn å beskyttes. Et eksempel på det var da en mann hadde med seg et stort antall papegøyer til Norge, og manglet CITES-papirer på noen av dem. Da ble de som han ikke hadde papirer på, avlivet.
CRIMEANTHROP - Strafferett og utrydningstruede dyrs rettigheter i antropocen, menneskets tidsalder
I Norge er det stor debatt om hvorvidt vi overholder eller bryter med Bern-konvensjonens prinsipper. Et viktig aspekt ved det er om Norge også kan bli en modell for hvordan andre land overholder sine forpliktelser. Dette er et av spørsmålene som skal undersøkes i forskningsprosjektet CRIMEANTHROP - Strafferett og utrydningstruede dyrs rettigheter i antropocen, menneskets tidsalder.
Gjennom å sammenligne fire land – Norge, Storbritannia, Tyskland og Spania – som alle har sluttet seg til disse konvensjonene vil jeg undersøke hvordan ulike stater forholder seg til lokale, nasjonale og internasjonale forpliktelser og hvordan de handler for både å ta hensyn til beskyttelsen av truede arter og andre interesser.
Sollund vil lede et team av etablerte internasjonale eksperter på feltet, men også ha med seg yngre forskere som begynner på prosjektet høsten 2019.
Fra et antroposentrisk perspektiv til et holistisk, inkluderende økofeministisk perspektiv
- Motivasjonen for min forskning er todelt: Et engasjement for dyrene som er de direkte ofrene for denne kriminaliteten, og for tapet av mangfold og ødeleggelsen av økosystemer, som handelen og jakten på truede arter forårsaker, sier Sollund. Dette går ikke bare utover dyrene og økosystemene, men også alle mennesker som må leve i en fattigere verden, hvor mulighetene til å møte ville dyr forsvinner.
En målsetning har vært å skifte fokus fra et antroposentrisk perspektiv, som betyr at menneskers interesser prioriteres fremfor dyrenes. Hvor langt vi kan og skal gå, hvor langt samfunnet aksepterer at vi går for å ivareta dyrenes interesser, er spørsmål som opptar meg, forteller Sollund.
Hun ser på seg selv som økofeminist, og mener at det er klare paralleller og forbindelser mellom diskriminering av kvinner og natur, antroposentrisme og strukturell rasisme.
Behov for strengere straffer?
Sollund mener det er viktig å øke strafferammen, både av allmennpreventive og individualpreventive hensyn.
- Jeg mener også at det er et misforhold mellom alvoret i denne type kriminalitet og sanksjonene den blir møtt med av myndighetene. Så langt har vi i Norge kun ett eksempel på en person som har fått noen straff av betydning. Han ble dømt til å sone fire måneder i fengsel for trafficking av CITES-listede dyr. Selv om det har skjedd en økning i størrelsen på bøter utdelt det siste tiåret, er dette en type kriminalitet det fortsatt er knyttet lav risiko til, og der det er potensiale for høy gevinst. Det er også et paradoks at dersom en person dreper en ulv i Norge så må vedkommende møte i retten, mens dette sjelden skjer dersom man bryter CITES-konvensjonen, selv om den type kriminalitet kan omfatte langt flere dyr, avslutter Sollund.
Studier:
Forskningsprosjektet CRIMEANTHROP er finansiert av Norges Forskningsråds FRIPRO-program.