Dette er første gang et rettsvitenskapelig miljø leder et prosjekt i UiOs Livsvitenskap-satsing. Prosjektet ledes av professor May-Len Skilbrei ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS)
Hvordan tolkes medisinske bevis i retten?
Fysiske bevis er sentrale elementer i forbrytelser, og tolkning av dem kan være avgjørende for utfallet av rettssaken. Bevisene kan underbygge offerets forklaring og bidra til å få gjerningsperson dømt, men opp gjennom historien er det flere eksempler på at bevis har vært mistolket og noen dømt på feil grunnlag. Tolkingen blir derfor en viktig utfordring.
- Fysiske bevis kan ofte tolkes på forskjellige måter, og selv gode bevis kan forstås og brukes på ulike måter. Bevisene beveger seg gjennom strafferettskjeden og tolkes av flere aktører underveis, og det er ikke rart at det oppstår ulike tolkinger av dem – forteller professor May-Len Skilbrei.
Samspill mellom rettsvitenskap og medisin
Forståelse av fysiske bevis i voldtektssaker er temaet for det tverrfaglige prosjektet EVIDENTLY RAPE under Livsvitenskap som er et av UiOs største satsinger. Det er første gang at et rettsvitenskapelig miljø deltar i satsingen som fullverdig partner. For å sikre et bredt faglig perspektiv ble det satt sammen et konsortium bestående av kriminologer, rettssosiologer, jurister, sosiologer og medisinere.
- Prosjektet handler grunnleggende om oversettelse og kommunikasjon av fagkunnskap. Vi skal undersøke hvordan voldtekt blir behandlet av medisinske og rettslige aktører. Det er ofte slik at ulike fagfolk snakker hvert sitt «stammespråk» og overføring av kunnskap blir vanskelig nettopp på grunn av manglende felles forståelse. For eksempel er sannsynlighetvurdering et viktig ledd i beslutningsprosesser for både medisinere og jurister som forholder seg til fysiske bevis, men de mener ikke det samme med begrepet.
Veien gjennom strafferettskjeden
Prosjektet tar sikte på å produsere kunnskap som bedrer forståelsen av hva fysiske bevis viser i etterforskningen og rettsforfølgelsen av voldtektssaker. Forskningsbasert kunnskap har lenge vært etterlyst og det er bred enighet om at det er møtet mellom fagene som vil gi desidert best resultat.
- Hvilke innfallsvinkler, og institusjoner / personer er involvert i prosessen? Kan du beskrive et konkret eksempel?
- La oss se på bevisets vei i en voldtektssak: det tas en DNA-prøve fra kroppen eller klærne til offeret. Prøven tolkes først av en rettsmedisiner som lager en rapport. Denne går videre til politietterforskere, som skal undersøke om de kan finne andre bevis som støtter eller svekker verdien av det fysiske beviset, og i den prosessen tolker politiet og påtalejuristen den medisinske tolkningen av beviset. Hvis saken går til retten, blir rapporten presentert muntlig for jurister og eventuelle legpersoner som skal dømme i saken. På dette tidspunktet har DNA-prøven vært tolket av rettsmedisiner, etterforsker, påtalejurist og dommer, med ulike innfallsvinkler – forteller Skilbrei.
Balansert partnerskap
Rettsvitenskap har så langt ikke hatt noen viktig plass i UiO sin Livsvitenskap-satsing. Medisin og naturvitenskapene har stått for mye av forskningen. Det behøver ikke være slik, mener Skilbrei. Livsvitenskap er et bredt felt, og rettsvitenskap kan spille en sentral rolle, ikke bare som støttefag, men som sentral kunnskapsleverandør.
Professor Skilbrei er svært fornøyd med at rettsvitenskapen er kommet på banen, og oppfordrer andre miljøer ved Det juridiske fakultet til å rette oppmerksomheten mot Livsvitenskap.
- I et forskningsprosjekt som dette må det være et reelt partnerskap mellom fagene. Vi har mye å bidra med, ikke bare som passive deltakere men også som fagmiljø som setter agenda for forskningen. Til syvende og sist vil kunnskapen fra Evidently Rape bedre både medisinens og jussens evne til å identifisere og håndtere voldtekt.
