Tradisjonsrik forelesning
Siden 1961 har forelesningen blitt avholdt årlig av Det Norske Videnskaps-Akademi på Nansens fødselsdag. Professor Maja Janmyr ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi er første kvinnelige jurist og yngste kvinne til å holde forelesningen.
Janmyr var invitert til å holde forelesningen sammen med professor Andreas Føllesdal og de forberedte forelesningen sammen, men på grunn av sykdom ble forelesningen i sin helhet holdt av Janmyr.
Forelesningen hadde tittelen «Om Nansenpasset og flyktningsituasjonen i Europa – da og nå» og undersøkte Nansens arv i dagens flyktningrett.
Nansens arv inspirerer nye løsninger
I forelesningen tok Janmyr til orde for Nansens relevans i dag:
– Vi vil ikke først og fremst fortelle om Nansens innsats den gang, men isteden se hva vi har lært av Nansen. Nansens kreative, strategiske realpolitiske humanisme kom til uttrykk i Nansenpasset. Han har satt sine spor i dagens flyktningrett og kan inspirere til nye løsninger, fortalte Janmyr.
Professoren redegjorde for hvordan mangelen på regler om ansvarfordeling skaper utfordringer i dagens flyktningrett:
– Det er noen få av verdens land som huser flesteparten av verdens flyktninger, og den økonomiske bistanden fra andre land er langt fra nok til å dekke ens basale behov, fortalte hun.
Ukrainske flyktninger i dag
Paralleller til dagens situasjon med ukrainske flyktninger ble løftet frem for å vise at en fordeling av ansvar mellom stater er mulig.
– I vår så vi tydelig at en bedre ansvarsfordeling for flyktninger i Europa både er realistisk og mulig. 4. mars vedtok Europarådet et midlertidig beskyttelsesdirektiv for mennesker på flukt fra krigen i Ukraina, fortalte Janmyr.
Professoren argumenterte videre for at EUs aktivering av direktivet er i tråd med Nansens idealer.
– Nansenpasset liksom direktivet viser at stater kan bli enige om en ansvarsfordeling. Vi hevder at beskyttelsesdirektivet dermed setter en ny standard også globalt på hvordan statene kan og bør håndtere flyktningsituasjoner, fortalte Janmyr.