Det internasjonale engasjementet rundt dokumentasjon av krigsforbrytelser i Ukraina har vært enormt. Utallige nasjonale og internasjonale organ og enkeltpersoner har involvert seg i innsamlingen av bevis, inkludert FN, EU, journalister, internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner og lokale ikke-statlige organisasjoner.
Nylig tok Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ved sjefsanklager Karim Khan ut arrestordre mot Putin og Russlands barneombud Maria Lvova-Belova. Begge er anklaget for å ha kidnappet og deportert tusenvis av ukrainske barn til Russland. Avgjørelsen har ført til opphetede diskusjoner verden over. Kan Putin egentlig straffes? Hvordan kan han straffes? Og hva kan han straffes for?
I podkasten «Det store bildet» diskuterer Kjersti Lohne og Sofie Høgestøl Den internasjonale straffedomsstolen (ICC), dens begrensninger og hva som skal til for at Putin blir straffet for krigsforbrytelsene begått i Ukraina.
Hvorfor etterforsker de ikke Saudi Arabia eller Iran?
Til tross for at ICC har utstedt en arrestordre, vil vi trolig ikke se Putin i Haag med det første. Det er det flere grunner til. Domstolen har nemlig en del begrensninger, blant annet i det at den er basert på frivillig medlemskap. Som medlemsland gir man ICC tillatelse til å etterforske egne borgere og på eget territorium. Stater som ikke ønsker at ICC skal kunne etterforske egne potensielle lovbrudd, har avstått fra medlemskap.
– Når journalister spør «hvorfor etterforsker de ikke Saudi Arabia eller Iran?» så er svaret veldig enkelt. De landene har nok sett på hva de selv gjør og tenkt «vi skal ikke være med på en internasjonal straffedomstol», forklarer Høgestøl.
Supermakter som Kina, Russland og USA har heller ikke signert traktaten som domstolen bygger på, og har med det ikke plikt til å overlevere Putin om han skulle besøke dem. Ettersom Putin tvilsomt har tenkt å overlevere seg selv til domstolen i Haag, vil en arrestasjon avhenge av at Putin reiser til og blir pågrepet av ett av de 123 landene som er medlem av ICC.
Bortføring av barn
ICC har mandat til å etterforske hovedsakelig tre typer lovbrudd: krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Eksempler på krigsforbrytelser kan være seksuelle forbrytelser i krig, drap på sivile, angrep på sivil infrastruktur eller – som sjefsanklageren nå har tatt ut tiltale for – ulovlig deportasjon og kidnapping av barn. Ifølge ukraniske myndigheter, har 16 226 barn blitt deportert fra Ukraina til Russland i løpet av krigen.
Grunnen til at sjefsanklager har tatt ut tiltale for akkurat denne saken, til tross for at flere tusen krigsforbrytelser har blitt dokumentert i Ukraina, kan handle om påtalestrategi. Høgestøl forsker på dette og forklarer at valg av tiltale kan handle om at det er en relativt enkel sak å bevise.
– Det vil antageligvis være lettere å få konkrete bevis, fordi du vil ha ukrainske barn som ikke lenger er med foreldrene sine. De er beviselig i Russland. Det er en krigsforbrytelse. Det er en veldig konkret tiltale å ta ut, forteller Høgestøl.
Tiltalen kan også være strategisk på andre måter. Det er sett på som uakseptabelt at barn blir kidnappet og skadet i krigssammenheng. Ved å ta ut tiltale i akkurat denne saken, retter sjefsanklager fokus på en forbrytelse som er bredt akseptert som svært forkastelig.
Ulovlig angrepskrig
ICC har derimot ikke mandat til å straffe selve aggresjonsforbrytelsen, altså – det å gå til ulovlig krig mot et annet land. Til tross for at det spekuleres i at det er lettere å bevise at Putin er skyldig i denne forbrytelsen, ligger det utenfor ICCs myndighet.
– Mange snakker om aggresjonsforbrytelsen. Ulovlig angrepskrig. Det Putin gjør i Ukraina. Ikke de hendelsene som skjer i krig, men det å gå til krig. Og der har ikke ICC jurisdiksjon. De kan ikke tiltale Putin for aggresjonsforbrytelsen, forteller Lohne.
Fakta om Den internasjonale straffedomstolen (ICC)
-
Stiftet i Roma i 1998.
-
Har hovedkontor i Haag.
-
Domstolen er ikke konfliktspesifikk. I motsetning til blant annet spesialtribunalene i det tidligere Jugoslavia, Rwanda, og Sierra Leone, som også ble opprettet for å straffe krigsforbrytelser.
-
ICC er en global og permanent domstol som straffeforfølger internasjonale forbrytelser hvor ikke statene selv vil eller kan etterforske og straffeforfølge disse.
-
ICC har per i dag 123 medlemsstater, hovedsakelig små og mellomstore land.
- Medlemskap er frivillig. Land som Russland, Kina, USA, India og Israel har ikke sluttet seg til domstolen.
-
ICC har gjennom sin levetid utstedt arrestordre på 38 personer. Av disse har 21 blitt pågrepet og stilt for retten. 14 er fortsatt på rømmen. Fem saker er henlagt fordi de etterlyste døde.
-
Av 31 saker ført for domstolen, har disse resultert i 10 domfellelser.
Bør det opprettes en ny domstol?
På grunn av Den internasjonale straffedomstolens begrensninger, har mange fremmet og diskutert muligheten for å opprette en spesialdomstol.
– Det er nok mange ukrainere som mener det er helt poengløst å straffe Putin, hvis du ikke skal straffe han for at han gikk til krig. Dette blir på en måte sett på som den originale synden. Det å gå til krig. Det er det som åpner opp for alt annet forferdelig som skjer, forteller Lohne.
En spesialdomstol kan være enten adhoc eller hybrid, hvor begge alternativer byr på en rekke utfordringer. En adhoc domstol er en ikke-permanent domstol opprettet av FNs sikkerhetsråd, slik som Jugoslaviadomstolen og Rwandadomstolen. Utfordringen her, er at Russland sitter i sikkerhetsrådet.
– Russland og Kina ville aldri gått med på noe sånt, forteller Høgestøl.
– Ellers kan man lage noe som kalles for en hybrid domstol, som vil være mer eid av Ukraina selv. Der Ukraina og FN inngår en avtale, fortsetter Lohne.
Dette er blitt gjort i Kambodsja, Bosnia og Sierra Leone, og har som formål å styrke det nasjonale rettsoppgjøret. Da vil lokalsamfunnet være tettere på domstolen og ha mulighet til å straffe aggresjonsforbrytelsen selv, med veiledning fra det internasjonale samfunnet. En slik løsning byr likevel på utfordringer. Blant annet sliter Ukraina med korrupsjon i rettssystemet. En annen faktor er, ifølge Høgestøl, at Ukrainske aktører ikke ønsker å straffeforfølge selv.
– De vil ha en full Jugoslaviatribunal. Problemet er bare at den eneste gruppen som har hatt myndighet til å lage sånne domstoler juridisk - det er FNs sikkerhetsråd. Og det er ikke mulig slik ting er nå.
Kan Putin straffes?
Ifølge Høgestøl og Lohne, vil det nok ikke være mulig å straffe Putin i nærmeste fremtid. Antageligvis vil rettsoppgjøret etter Ukraina-krigen i stor grad avgjøres av hvordan verden ser ut om 10 år.
– Er det en ting jeg har lært av å forske på internasjonale forbrytelser, så er det at det som er mulig i dag, ikke nødvendigvis det som er mulig i morgen, forteller Høgestøl.
Høgestøl trekker videre frem Jugoslaviakonflikten som eksempel. Til tross for flere domfellelser i etterkant av konflikten, var spesialdomstolen handlingslammet og ineffektiv de første årene. I løpet av de 20 neste årene endret det politiske bildet seg. De som var mektige under og etter konflikten var plutselig ikke mektige lenger, og ble utlevert til domstolen.
– Da var det som var umulig på 90-tallet plutselig mulig i 2005.
Videre forteller Lohne og Høgestøl at rettsoppgjøret i Russland vil avhenge av Putins posisjon i Russland om 10 år. Det som må til, ifølge dem, er at et nytt regime i Russland ønsker et bedre forhold til vesten og anser det som politisk strategisk å utlevere Putin.
– For eksempel var det litt av grunnen til at Mladic og Krajišnik ble utlevert. Serbia ønsket å integrere seg tettere i EU-systemet. EU var veldig tydelig på at «vi vet at disse personene gjemmer seg hos dere. Vi må ha de utlevert til Jugoslaviadomstolen før vi snakker videre om integrering.» Hvis det blir en type dynamikk hvor noen tjener på det politisk, at Putin blir utlevert til Haag - så kan det skje.
Visste du at...?
Norge har signert soningsavtale med den internasjonale straffedomstolen. Roma-vedtektene gir hjemmel for at Norge også kan ta imot domfelte fra ICC til soning i Norge. Det vil si at hvis Putin blir dømt, så kan han i teorien sone straffen sin i Norge.