Modige og tøffe
Kommunikasjon og dialog med publikum er en sentral del av politiarbeidet. Dialog er særlig viktig i politiets forebyggende arbeid. Samtidig rommer begrepet dialog svært ulike intensjoner og praksiser. Hva betyr det når politiet snakker om «dialogarbeid»?
– «Dialog» beskriver ikke bare en kommunikasjonspraksis, men omfatter også et ideal for politiets relasjon med publikum. Der patruljetjenesten kan sies å være orientert mot risiko og forebyggende polititjeneste orientert mot kommunikasjon, var dialogekspertene i min studie eksperter på risikokommunikasjon. Informantene viste mot, kløkt og klokskap ved måten de mestret kommunikasjon i utfordrende og risikofylte situasjoner. Gjennom dialogarbeidet unngikk de uniformerte mannskapene fysiske konfrontasjoner, forteller Myhre Lie.
Det at informantenes kommunikasjon ble presentert som en kommunikasjon i risikosituasjoner, ble den ikke – som annen forebyggende kommunikasjon – definert som for myk. Måten de kommuniserte på var isteden med på å skape et bilde av dialogekspertene som modige og tøffe.
Dialog som forebyggende politiarbeid
I arbeidet med å forebygge vold og skadeverk har Oslo politidistrikt opprettet en enhet som heter Dialogpolitiet. Enheten skal gå i dialog med arrangører av demonstrasjoner og arrangementer. Formålet er å forhindre skadeverk og vold i det offentlige rom samt forebygge terror. De ønsker å samarbeide med og tilrettelegge for personer og grupper som ellers kunne ha et anstrengt forhold til politiet.
– Der andre politienheter jobber med synlig tilstedeværelse og symbolsk og fysisk maktbruk, bruker Dialogpolitiet dialog og samarbeid i sitt arbeid, forteller Myhre Lie.
Fordi målgruppen oppfattet Dialogpolitiet som annerledes en politiet ellers, åpnet målgruppen som ellers ikke har tillit til politiet seg for dialogekspertene fordi de stolte på at de ville bli møtt på en annen måte. Som en av informantene fortalte Myhre Lie: «Jeg prater ikke med politiet, men jeg kan prate med deg.»
Dialogpolitiets arbeid handlet mer om å tilrettelegge for miljøer som provoserte, utfordret og irriterte. Dette gjaldt også for miljøer som ytrer seg på en måte som mange oppfatter som uakseptabelt.
Fornying av politirollen
– Informantene jeg snakket med så på seg selv som «annerledespolitiet». Arbeidet deres var «annerledes» politiarbeid, og politirollen de inntok sto i kontrast til det de beskrev som «den vanlige» politirollen. Samtidig så de ikke på seg som noe annet enn politi, forteller Myhre Lie.
Gjennom studien fant Myhre Lie ut at informantene som jobbet i Dialogpolitiet etablerte en politikultur på siden av det de oppfatter som den hegemoniske politikulturen.
– Informantene i studien var politibetjenter som bruker kommunikasjon for å forebygge alvorlig kriminalitet, voldelige opptøyer og beskytte rikets sikkerhet. De så seg som en viktig del av politiets demokratiske funksjon. De var opptatt av å beskytte og tilrettelegge for personer og grupper som mange finner provoserende og uønsket. De så seg som ytringsfrihetens beskyttere for ekstreme, men lovlige ytringer, forteller Myhre Lie.
Se også:
Fakta:
Elisabeth Myhre Lie forsvarte sin doktorgradsavhandling Annerledespolitiet: idealer og dilemmaer i politiets forebyggende dialogarbeid ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi 15. desember 2022. Avhandlingen er en studie av politiets forebyggende dialogpraksis og tar utgangspunktet i politiansattes beskrivelser av egen rolle og praksis. Myhre Lie er ansatt ved Politihøgskolen og har ansvar for videreutdanning i kriminalitetsforebygging.
Teksten er en bearbeidet versjon av Politihøgskolens sak om Myhre Lies disputas.