Kvinner uten nordisk statsborgerskap i de nordiske velferdsstatene

Gjennom intervjuer med kvinner med utenlandsk statsborgerskap som opplever «illegalisering» i Norge, utforsker Dorina Damsa spenninger rundt spørsmål om statsborgerskap, straff og velferd.

To røde norske pass liggende opppå hverandre.

Statsborgerskap har lenge vært et omstridt tema og hvordan man oppnå statsborgerskap er i stadig endring. I avhandlingen viser Dorina Damsa hvordan straffemyndighetene blir mer åpenlyst ekskluderende i møte med irregulære migranter. Foto: Maud Hol

I avhandlingen Women and borded penality in the Nordic welfare state utforsker Dorina Damsa perspektivet til kvinner uten statsborgerskap og deres erfaringer med differensierte og ekskluderende straffereaksjoner i Norge og Danmark.

– Målet er ikke bare å berike eksisterende kunnskap om de juridiske og institusjonelle ordningene og praksisene for migrasjonskontroll, men å gi ny kunnskap om sosioøkonomiske dynamikker og prosesser som generelt assosieres med menn, forteller Damsa.

For disse kvinnene er opplevelsen av «illegalisering» sterkt belastende, i juridiske, sosioøkonomiske, fysiske og følelsesmessige termer. Damsa viser at statsborgerskapsstatus skaper ulikhet og utilsiktede konsekvenser for disse kvinnene.

– Noen av kvinnene i denne studien opplever også kjønnsbasert vold som en del av deres nåværende liv her i Skandinavia. Siden de mangler norsk statsborgerskap, og dermed frykter utvisning, får de ikke tilgang til rettslig beskyttelse eller tjenester utformet for å beskytte kvinner i fare, forteller Damsa.

Global mobilitet og de nordiske landene

Det nordiske selvbildet har lenge kretset rundt ideen om en spesifikk nordisk modell, som innebærer en human tilnærming til straff og rettferdighet, en inkluderende velferdsstat, samt fokus på internasjonal fredsmekling, humanitær bistand, bærekraftig utvikling og miljøvern. Samtidig ser vi en økning i straffepopulisme i skandinaviske land, og det pågår debatter om straff og kontroll rettet mot ikke-statsborgere. Damsa påpeker i sin oppgave begrensningene ved den tradisjonelle velferdsstatens tilnærming:

– Straffemakt blir mer åpenlyst ekskluderende når den brukes mot ikke-statsborgere: Det fører til straffeinstitusjoner utelukkende for disse, og et utvisningsregime snarere enn tiltak og tilbakeføring til samfunnet, forklarer Damsa.

Når de nordiske landene står overfor valget mellom å prioritere statsborgeres privilegier eller rettighetene til kvinnelige ikke-statsborgere, ser det ofte ut til at de nordiske landene velger førstnevnte.

Illegalisering og straffepopulisme

Begrepet «illegalisering» viser til en stat som aktivt jobber med å ulovliggjøre personene. Det er ikke en tilstand ved personene selv.

Begrepet «straffepopulisme» viser til en politisk mobilisering av oppfatninger om at kriminaliteten øker og at politikere trenger å innføre tøffe tiltak for å bekjempe kriminalitet for å gjenetablere lov og orden i samfunnet. Det føres også ofte en eksplisitt ekskluderende retorikk som knytter kriminalitet og migrasjon til «andre» ikke-borgere.

De empiriske studiene i oppgaven viser den pågående sammenfiltringen av migrasjons- og strafferett. Man straffes på andre måter når man ikke har statsborgerskap, noe som slår enda sterkere ut for kvinnene Damsa har intervjuet:

– Straffemakten reproduserer og forsterker differensieringen basert på statsborgerskap, som ofte skaper en kjønnet risiko. Migrasjonskontroll produserer marginalisering og ekskludering, og kan føre til kjønnsbasert utnyttelse, overgrep eller vold. Logikken i nasjonalstatens migrasjonskontroll utfordres, ikke minst av kvinner uten statsborgerskap, ettersom den går imot de grunnleggende prinsippene om likestilling og kvinners rett til beskyttelse, forteller Damsa.

Damsa viser at til tross for tendensen til å se på de skandinaviske landene som et mer eller mindre homogent område, er det viktige forskjeller mellom de skandinaviske landene. Hun argumenterer derfor for at en interseksjonelle analyse av straff som tar hensyn til ulikheter som for eksempel etnisitet, kjønn, klasse og statsborgerskap, er nødvendige for å forbedre forståelsen av straff i Norden.

Mangfoldet i Norden

Hva vil det si å være borger? Statsborgerskap har alltid vært en omstridt kategori, som er åpen for spørsmål og endringer over tid. I dag er formelt statsborgerskap og privilegiene som medfølger, nært forbundet med statlig suverenitet og bruk av straffemakt.

– Utvisnings- og straffeinstitusjoner som er spesielt utviklet for å anvendes på ikke-statsborgere, er politiske av natur, forteller Damsa.

Avhandlingen er skrevet i håp om at en erkjennelse av hvordan sosioøkonomiske ulemper sammenfaller med juridiske kategorier, kan bane vei for en destabilisering av ekskluderende straffepolitikk og praksiser som for tiden fremstår som immune mot endringer.

Se også:

 

Fakta:

Dorina Damsa forsvarte sin doktorgradsavhandling Kvinner og den grensekontrollerende straffen i den nordiske velferdsstaten ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi 4. november 2022. Avhandlingen er en studie av ikke-statsborgerlige kvinners perspektiver, erfaringer og hverdagsliv, med tanke på straff i den nordiske velferdsstaten.

Avhandlingen er artikkelbasert.

Av Maud Hol og Katrine Antonsen
Publisert 21. feb. 2023 13:22 - Sist endret 27. feb. 2023 13:09