Blant aktørene i straffesakskjeden betraktes de digitale sporene gjerne som pålitelige, objektive og verdinøytrale. I avhandlingen Konstruksjonen av digitale bevis. En studie av hvordan kognitive og menneskelige faktorer påvirker digitale bevis kaster Nina Sunde nytt lys over denne oppfatningen.
Avhandlingen tar for seg den menneskelige faktors betydning for kvaliteten på databevis. Sunde har brukt en kombinasjon av forskningsmetoder for å besvare forskningsspørsmålet: Hvordan kan en bedre forståelse av etterforskernes rolle i konstruksjonen av digitale bevis i en straffesaksetterforskning gjøre det mulig å forhindre feil, og sikre en rettferdig rettergang?
Påvirket av informasjon som ikke er relevant
Avhandlingen viser at dataetterforskere kan bli påvirket av informasjon om saken som ikke har relevans for undersøkelsen. Et eksempel på dette kan være hva slags kriminalitet andre etterforskere tror har skjedd, eller etterforskerens egne antakelser om en mistenkts rolle i det straffbare forholdet.
– Dette er et viktig funn, siden slik informasjon lett kommer til etterforskeren ved formidlingen av oppdrag og samarbeid under etterforskningen. Informasjonen påvirker hvor mange spor etterforskerne fant, og at det er stor variasjon i hvordan de fortolket og konkluderte rundt funnene, forteller Sunde.
Usikkert med digitale spor og bevis
Digitale bevis blir gjerne tillagt stor vekt under etterforskningen og i retten. Med sin forskning viser Sunde at etterforskerne kan påvirke de digitale sporenes verdi for forholdet som etterforskes. Dette kommer frem i hvordan de beskriver og framstiller sporene i sine rapporter.
– I noen tilfeller resulterer dette i feilaktige og villedende beskrivelser av de digitale bevisenes pålitelighet eller relevans for straffesaken. Dette kan føre til justisfeil og feilaktige domfellelser. Dette kan for eksempel være beskrivelser som peker i retning av mistenktes skyld eller uskyld, eller beskrivelser som framstiller beviset som mer sikkert enn det undersøkelsen egentlig gir grunnlag for, forteller Sunde.
Avhandlingens funn er viktige for å forstå usikkerhetsmomentene som knytter seg til digitale spor og bevis. Funnene kan også bidra til å utvikle effektive kvalitetssikringstiltak for etterforskning som kan forhindre feil og styrke rettssikkerheten til de som etterforskes av politiet.
Se også:
- Avhandlingen er tilgjengelig i PIA – Politihøgskolens institusjonelle arkiv
- Sammendrag av avhandlingen
Fakta:
Nina Sunde disputerte ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi fredag 25. november 2023. Hun er ansatt ved Politihøgskolen, har bakgrunn som etterforsker, og har mastergrad i informasjonssikkerhet og etterforskning av datakriminalitet fra NTNU.
Avhandlingen er skrevet på engelsk og tittelen er: Constructing digital evidence. A study on how cognitive and human factors affect digital evidence.
Teksten er en justert versjon av Politihøgskolens sak om Sundes disputas.