Disputasen vil bli streamet og noen av setene bak kandidaten og opponentene vil være synlige for de som ser på.
Disputasen vil foregå på engelsk.
Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor May-Len Skilbrei, Universitetet i Oslo (leder)
- Associate professor Deirdre Conlon, Universitetet i Leeds (1. opponent)
- Professor Rene van Swaaningen, Erasmus Universitetet i Rotterdam (2. opponent)
Leder av disputas
- Prodekan Vibeke Blaker Strand
Veiledere
- Professor Katja Franko
- Professor Thomas Ugelvik
Sammendrag
Medlemskap, velferd og straffebud i Norden
Grensekontroll er med på å transformere forståelser av rettferdighet og straff. Straffemyndighetene blir mer åpenlyst ekskluderende i møte med irregulære migranter. Vi har sett en økning i deportasjoner, lukkede interneringssentre og adskilte straffeinstitusjoner for personer med utenlandsk statsborgerskap. I avhandlingen undersøker Dorina Damsa kvinnelige irregulære migranter og deres opplevelser av de ulike formene for differensierte og ekskluderende straffereaksjoner i Norge og Danmark. Basert på omfattende intervjuer med kvinnelige migranter som i Norge og Danmark er fengslet eller avventer deportasjon fra landene, utforskes spenninger rundt statsborgerskap, straff og velferd. Rollen statsborgerskap har i å (re)produsere ulikhet og de utilsiktede konsekvensene som forårsakes av fengsling og deportasjon basert på kjønn, utfordrer forestillingene om Norden som «de gode strafferne». En straffelogikk kan også identifiseres utenfor fengselsmuren, og både formålet med og opplevelser av straff blir endret når det gjelder irregulære migranter.
Statsborgerskap som strukturell ulikhet
Avhandlingen setter søkelys på hvordan statsborgerskapsstatus er nært forbundet med bruken av pønal makt. Den spiller en sentral rolle i dannelsen av de kjønnede, klassebaserte og etniske ulikhetene i Norge og Danmark. Statsborgerskap i møte med andre ulikheter former kvinnelige irregulære migranters opplevelser av fengslingen, ivaretakelse av deres menneskerettigheter og livsforløp. Videre understreker avhandlingen hvor sentralt statsborgerskapsstatus er som en mekanisme for å oppnå globale privilegier. Statsborgerskap må derfor tas i betraktning i tverrfaglige analyser av kjønnede, klassebaserte og etniske forskjeller.
Grensebasert og kjønnet straff
Et av prosjektets viktigeste bidrag er dermed å belyse hvordan den grensekontrollerende straffen også er kjønnet. Funnene indikerer at statsborgerskapsstatusen i møtet med kjønn påvirker opplevelser av straff og kvinners livsforløp. Avhandlingen viser at differensiering basert på statsborgerskapsstatus (re)produseres og håndheves gjennom pønal makt og ofte resulterer i uheldige kjønnede utfall. Slike straffer marginaliserer og ekskluderer, noe som kan lede til en kjønnet utnyttelse, misbruk eller vold. Logikken til den grensekontrollerende straffen strider dermed mot grunnleggende prinsipper om likhet og kvinners rett til beskyttelse.
Veien videre
Statsborgerskap har alltid vært en omstridt tema – og hvordan oppnå statsborgerskap er i stadig endring. I dag er statsborgerskap (og privilegiene som medfølger) nært forbundet med statlig suverenitet og bruken av pønal makt. I et globalt perspektiv er statsborgerskap noe som skaper sosioøkonomiske ulikheter. Lidelse forårsaket av deportasjoner og i de ulike straffeinstitusjonene har opphav i politikk, og løsningen hviler på politiske beslutninger. Funnene peker derfor også på muligheter for endring av juridiske kategorier som i dag fremstår som uforanderlige.