English version of this page

Disputas: Knut Mellingsæter Sørensen

Master i sosiologi Knut Mellingsæter Sørensen ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi vil forsvare sin avhandling "Hvem i helvete kommer nå?" Kriminalomsorgsarbeid i en ekstraordinær kritisk situasjon for graden ph.d.

Portrett av Knut M. Sørensen

Knut Mellingsæter Sørensen. Foto: UiO.

Disputasen vil bli streamet og noen av setene bak kandidaten og opponentene vil være synlige for de som ser på.

Delta på disputasen her 

Tid og sted for prøveforelesningen 

Bedømmelseskomité

  • Professor Peter Scharff Smith, Universitetet i Oslo (leder)
  • Professor mso. Linda Kjær Minke, Syddansk Universitet (1. opponent)
  • Professor emeritus Odd Einar Olsen, Universitetet i Stavanger (2. opponent)

Leder av disputas

  • Dekan Ragnhild Hennum 

Veiledere

  • Professor Thomas Ugelvik 
  • Professor Berit Johnsen

Sammendrag

Denne avhandlingen handler om kriminalomsorgsfaglige veivalg og arbeidspraksiser i en ekstraordinær kritisk situasjon, nærmere bestemt fengslingen av Breivik på Ila fengsel og forvaringsanstalt (Fengslingen) få dager etter terrorangrepene 22. juli 2011. Mitt anliggende har vært å studere hvordan norsk kriminalomsorg håndterer slike utfordringer, og jeg har nærmet meg fenomenet gjennom en casestudie av Fengslingen. 

Ikke ordinært, men ekstraordinært

Et sentralt poeng i avhandlingen er at Fengslingen representerte noe helt nytt, noe norsk kriminalomsorg ikke hadde håndtert før. Fengslingen var noe utenfor forståelseshorisonten til fengselslederne og fengselsbetjentene på Ila, en ukjent størrelse som det ikke fantes noe beredskap for og som det måtte finnes nye løsninger for umiddelbart. Det er disse innovasjonene denne avhandlingen handler om. Fengslingen var et brudd med norsk kriminalomsorgspraksis og betjentkultur som fokuserer på å endre og rehabilitere innsatte og på å balansere omsorg og kontroll. I Fengslingen derimot, var det sentrale å få på plass og holde en sikkerhetsmessig forsvarlig struktur. Hovedfokuset var å betrakte Breivik som en sikringsrisiko og sørge for at terroristen ikke fikk skade seg selv slik at Norge fikk et rettsoppgjør med Breivik. Han skulle heller ikke få fortsette volden og skade personell i fengselet, eller rømme for så å fortsette volden slik han gjorde 22. juli 2011. At Fengslingen var sikkerhetsmessig forsvarlig var derfor ansett som helt nødvendig for samfunnssikkerheten og hovedprioriteringen i arbeidet på Ila. 

Fleksibilitet og standarder

Avhandlingens hovedbidrag er dette sikkerhetsfokuset der utviklingen og definisjonen av begrepet ‘en ekstraordinær kritisk situasjon i et fengsel’ er sentralt. De fleksible løsninger og standardiseringen Ila iverksatte i Fengslingen kan forstås som et forsøk å «temme» det ukjente og usikre de sto ovenfor.

Publisert 12. sep. 2023 13:49 - Sist endret 9. okt. 2023 11:36