Disputasen vil bli streamet så setene bak kandidaten vil bli synlig for de som ser på.
Opptak av prøveforelesningen blir tilgjengelig her fra 11. desember
Bedømmelseskomité
- Professor Katja Franko, Universitetet i Oslo (leder)
- Professor Martin Innes, Cardiff University (1. opponent)
- Dr. Colin Atkinson, University of the West of Scotland (2. opponent)
Leder av disputas
- Dekan Ragnhild Hennum
Veiledere
- Professor Helene Oppen Ingebrigtsen Gundhus
- Professor Heidi Mork Lomell
Sammendrag
Strategisk og fremoverskuende politi
For politiet kan folk og hendelser by på flere mulige fortolkninger. Enkelte slike tolkninger blir grunnlag for politihandlinger, mens andre ikke gjør det. I dag forventes politiet å jobbe forebyggende og avvergende fremfor å gjenopprette orden etter at noe uønsket allerede har funnet sted. Idealer om et mer fremoverskuende og strategisk politi ligger til grunn for økt bruk av etterretning og samarbeid med andre etater om informasjons- og sanksjonsmuligheter. Innen denne proaktive dreiningen blir politiets egne vurderinger om hvilke ressurser som bør brukes hvor, viktigere.
Arbeidslivskriminalitet som case
Studien bruker arbeidslivskriminalitet (a-krim) som case for å studere hvordan konkrete teorier om hva kriminaliteten består i og hvordan den kan reageres på henger sammen med hvilke handlingsalternativer som eksisterer, og som politiet ser som gjennomførbare. A-krim som paraplybegrep favner bredt innen flere typer lovbrudd, som for eksempel utnyttelse av arbeidstakere, miljøkriminalitet og skatte- og avgiftsunndragelser. I tillegg til at det kreves samarbeid mellom spesialistområder innen økonomisk og organisert kriminalitet innad i politiet, er også NAV, Skatteetaten og Arbeidstilsynet blant de sentrale aktørene i ulike forebyggende og reaktive tverretatlige samarbeid rettet mot a-krim.
Handlingsorienterte forklaringer på kriminalitet og uorden
Avhandlingen diskuterer hvordan bruken av verktøy som tverretatlige samarbeid og etterretning bygger opp under bestemte handlingsorienterte forståelser av kriminaliteten. Det vil si en kunnskap som ikke primært er til for sin egen skyld, men for å styre kontrollvirksomheten. Dette poenget oppsummeres i avhandlingens nøkkelbegrep om praktiske kriminologier. Begrepet peker på det særegne ved et kunnskapsarbeid som pragmatiske, problemløsende etater utøver for å løse primæroppgavene sine. Slike teorier om kriminalitet står i et gjensidig forhold med kontrolletatenes behov for å gjøre problemene håndterbare. Et syn på slik kunnskap som praktiske kriminologier står derimot i motsetning til bærende antakelser om mulighetene for objektiv og datadrevet beslutningstaking i de samme organisasjonene, manifestert i analoge, tradisjonelle etterretningssystemer så vel som programvare basert på kunstig intelligens. Avhandlingen bidrar dermed også til kritiske og dagsaktuelle diskusjoner om bruk av prediksjon innen offentlig sektor generelt, og justissektoren spesielt.
Avhandlingen består av fem publiserte artikler som blant annet belyser perspektivmangfoldet i kontrollapparatet rundt a-krim, sammenhenger mellom tilgjengelige ressurser og metoder for hvordan lovbruddene gripes an, samt perspektiver på forholdet mellom de praktiske kriminologiene og andre kunnskapskilder som for eksempel forskning og interessenter i sivilsamfunnet.