Hva kan vi lære om rollen til rettsmedisinske bevis fra frifinnelsen av Johny Vassbakk i Birgitte Tengs-saken?

Utviklingen i Tengs-saken viser at usikkerheten om hvordan DNA havner på et åsted gjør det vanskelig å bruke DNA som bevis. I denne samtalen vil eksperter på tolkning av rettsmedisinske bevis diskutere hva man kan lære av den nylige frifinnelsen av Johny Vassbakk.

På slutten av 2023 frikjente Gulating lagmannsrett Johny Vassbakk for drapet på Birgitte Tengs. Frikjennelsen markerer slutten på nok en tiltale i den snart 30 år gamle drapssaken. Et hovedargument for rettens avgjørelse var at funnet av Vassbakks DNA på Tengs strømpebukse ikke i tilstrekkelig grad knyttet ham til forbrytelsen. Likevel var tilstedeværelsen av DNA på Tengs’ klær et sentralt bevis da tingretten dømte Vassbakk tidligere i 2023.

I denne samtalen vil eksperter på tolkning av rettsmedisinske bevis diskutere hva man kan lære av den nylige frifinnelsen av Johny Vassbakk.

Deltakere

Peter Gill, professor ved Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo Universitetssykehus og Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Anders Løvlie, professor ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo

Erling Eide, professor emeritus ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo

Tor Kallmyr, etterforskningsleder i Kripos

Ordstyrer:

Heidi Mork Lomell, professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo

Praktisk informasjon

Samtalen vil foregå på engelsk og norsk. Det blir kaffe og lett servering.

Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Velkommen!

Publisert 8. jan. 2024 09:53 - Sist endret 12. jan. 2024 15:28