Om prosjektet
Ph.d.-prosjektet er en komparativ analyse av lovligheten av å returnere migranter som ikke er flyktninger, fra henholdsvis "Europa" og Tyrkia.
Returdirektivet, som er den sentrale rettskilden i Europa med hensyn til retur, pålegger vertsstater (herunder Norge) å returnere personer som oppholder seg ulovlig på vertsstatens territorium. Med dagens fokus på effektiv og bærekraftig retur som ledd i den overordnede migrasjonshåndteringen fremstår retur til transittland som et mer og mer aktuelt alternativ, noe som illustreres av tilfellet Tyrkia.
I denne sammenheng er det et vesentlig poeng at Tyrkia søker å inngå returavtaler med de viktigste opprinnelses- og transittlandene for migrasjon til og gjennom Tyrkia. Dette legger til rette for videre retur til disse landene av dem som er returnert til Tyrkia fra Europa. Slike kjedereturer kan potensielt gi opphav til alvorlige menneskerettighetsbrudd, og fra et europeisk rettslig og politisk perspektiv er det derfor vesentlig å forstå retur fra Tyrkia.
Ved å sammenligne retur fra henholdsvis "Europa" og Tyrkia belyste prosjektet det rettslige grunnlag for vertsstaters forpliktelser med hensyn til å avstå fra eller utsette utsendelse av migranter. I returdirektivet og den tilsvarende tyrkiske lovgivningen, som begge har fokus på innvandringskontroll, er det få regler om dette. Imidlertid kan den omfattende europeiske menneskerettighetslovgivningen pålegge ytterligere plikter og begrensninger på vertsstaters muligheter til å gjennomføre utsendelser.
Varighet
2016-2022.
Özlem Gurakar-Skribeland disputerte 25. februar 2022.
Finansiering
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.
Samarbeid
Ph.d.-prosjektet var en del av det tverrfaglige forskningsprosjektet “Transnationalism from above and below: Migration management and how migrants manage” (MIGMA) som undersøker europeiske forsøk på å returnere migranter.