English version of this page

Heroinassistert behandling i Norge: Pasientenes opplevelse av identitet, stigma og selvforståelse

Fra 2022 kunne mennesker med alvorlig opioidavhengighet motta daglig medisinsk heroin. Dette prosjektet vil undersøke denne nye behandlingen fra pasientens perspektiv. Prosjektet gir innsikt i hvordan denne intense formen for behandling virker på pasienten og hvordan pasientens opplevelse av stigmatisering og selvidentitet blir påvirket av behandlingen.

Opiumvalmue blomsterknopp på en mørkegrønn bladbakgrunn

Heroin er et rusmiddel utledet fra det smertestillende stoffet morfin. Morfin finnes i opiumsvalmuen. Foto: Shutterstock

Om prosjektet

Den femårige prøveperioden for heroinassistert behandling startet i januar 2022. Det er en intensiv form for behandling hvor personer med opioidavhengighet møter opp to ganger daglig på en klinikk for å motta medisinsk heroin. Målgruppen er personer med langvarig opioidbruk som frem til nå ikke har hatt nytte av tradisjonell substitusjonsbehandling. Overgangen fra daglig bruk av ulovlig gateheroin til å motta heroin som medisin medfører et nytt sett med «labels», fra «narkoman» til «pasient».

Prosjektet ønsker å undersøke hvorvidt det å være i heroinassistert behandling har en innvirkning på pasientenes selvidentitet og opplevelse av stigmatisering, og hvordan disse mekanismene fungerer på individene fra et institusjonelt nivå. Prosjektet har også mål om å beskrive hvordan pasientene opplever behandlingen generelt, og hvordan den påvirker deres dagligliv.

Metode

Prosjektet har et kvalitativt longitudinelt design. 10 til 15 nyinnmeldte pasienter vil bli rekruttert og intervjuet en-til-en ved tre separate anledninger i løpet av 18 måneder. 10 til 15 ansatte vil også bli intervjuet over samme tidsperiode. Rundt 300 timer med etnografiske feltobservasjoner vil bli gjennomført i de to klinikkene (Oslo og Bergen). Dataene vil bli kodet med involvering fra brukerorganisasjonen ProLAR-nett. Som et analytisk grep vil tre separate dimensjoner av behandlingen bli beskrevet og undersøkt i tre separate artikler: den relasjonelle dimensjonen, den medisinske dimensjonen og den strukturelle dimensjonen.

Mål

Prosjektets mål er å dele pasientenes innsikt om behandlingens virkninger gjennom kvalitative dybdeintervjuer. Prosjektet er en del av et større evalueringsprosjekt om heroinassistert behandling ved Institutt for medisin ved Universitetet i Oslo. Evalueringsprosjektet ledes av forskningssenteret Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF).

Prosjektperiode

August 2023 – august 2026

Finansiering

Prosjektet er finansiert av Seksjon for klinisk Rus- og avhengighetsforskning (RusForsk) ved Oslo Universitetssykehus.

Publisert 20. nov. 2023 16:17 - Sist endret 23. nov. 2023 09:05